Å så – for så spise søte vekster er vi gode på. Vi er skikkelig glade i smaker, syrlig, sterkt, salt – og søtt. Kommer det i frøform er det kanskje vårt beste alternativ – og av alskens godterier myyye bedre – og sunnere – enn raffinert sukker påstår jeg!
Ja nå kan du lure på hva jeg snakker om nå 🙂
Siden det er på en hageblogg ligger det vel litt i kortene at det er noe søtt å dyrke det er snakk om. Helt unna sukker kommer en ikke, det har funksjoner i å mate gjærceller i bakst, det gjør syltetøy godt OG holdbart, og uten ville dagen vært litt fattigere. Eddik blir det om en har for lite sukker i syltetøyet. Surt vil det være å ikke få denne deilige smaken men i dagens samfunn er vi vel heller litt VEL over på plussiden ang inntak. Vi kan fint redusere LITT.
Mye her som kan passe den beskrivelsen – sunt og fristende – for eksempel sukkererter. Disse små tørre, runde perlene trenger bare en dag i bløt innendørs og så vil de smått begynne å spire og gi deg friske, knasende skudd som virkelig er nydelige! Ut i hagen strekker de seg raskt opp og griper tak i hva enn de når – deretter begynner storproduksjon av nudelige blomster som tryller frem ertebelger. Vi ender merkelig nok alltid opp med litt for få. Selv om vi øker antallet hvert år. De er perfekte til å spise rett av stengelen, knipe med seg før en skal på jobb, i salater, smørdampet til middagen – eller bare som sunn snack når en er fysen. Kan ikke komme på en mer allround hagesnop 🙂
– men hva om du vil ha noe til baking? Matlaging der du VIL ha søtsmaken mer fremtredende? Hmmm…
Den søteste av alle er stevia. Inntil 300 ganger søtere enn sukker. Det finnes flere sorter men vi har i Norge mest kjennsakp til den flerårige Stevia Rebaudiana. Kan bli inntil en meter høy gitt. Bladene er det som brukes og selv om smaken er søt har den og en slags bi-smak som ikke alle liker. Her har vi løst det ved å blande inn litt honning eller brunt sukker i oppskrifter. Den tar heller ikke opp væske på samme måte som sukker så i bakst må du finne oppskrifter som er ment for Stevia. I te spiller det åpenbart ingen rolle. Kan kjøpes som frø eller planter, disse er enkle å ta stiklinger av.
Så kommer kanskje sukkerrot. Vi er heeelt på grensen klimamessig ang å dyrke disse, ikke er det spesielt lett å få tak i frøkvanta under KILOVIS heller. Det er en grunn til dette. Sukkerrot dyrkes mest kommersielt i litt varmere land, som f.eks Danmark. På svære jorder. De bønda der tar ikke en frøpakke på 40 gram vet du. Innad i hagegrupper kan en sikkert få tak i men jeg har ikke funnet noe på vanlige nettsider som selger frø. Uansett, de ligner kålrot eller svære neper og liker en litt harstampet leirjord visst. Bare å bryte land med disse da hehe. Hver sukkerrot gir mye om en lager sirup av de – og bloggen DATSJA i Valdres har lykkedes å både dyrke og koke sirup – så det er bare å sette i gang 🙂 5-6 kg renset og snittet rot skal ved 2 gangers utkoking gi noe over 2 kg sirup.
Søtpoteter er søtere enn vanlige poteter, med en noe krydret smak 🙂Poteter typ helt vanlige, standard norske inneholder mye karbohydrater, og det er stivelsen vi trakter etter selv om den ikke smaker søtest i denne sammenhengen. Well – en liten funfact: Har du stivelse typ potetmel – vil selv en svært liten mengde søtning blir forsterket i smak. Potetkaker kan altså søtes litt – og smake mye. Effekten er kjent og det ble også laget et lavkarbo-søtning på grunn av dette. Uansett – du kan ha mye stivelse i en pudding eller et bakverk og slippe unna med mindre søtning fordi stivelsen på en måte forsterker søtsmaken.
Legemalva – en urt med medisinsk bruk – der har roten blitt brukt som søtsak. På engelsk heter den Marshmallow, og å tygge på en rotbit gir nok ikke noe besvær. Bare ikke spis mye. Link til denne ligger nederst i innlegget.
Sukkererter HAR en funksjon som friske, dog kanskje ikke for å tørke og male opp. Glem heller ikke at det finnes flere kilder du kan slukke søthunger med – honning, melk, bjørkesaft, bringebær, blåbær, kløverblomst, gulrøtter, jordbær, plommer og moreller, stikkelsbær, epler, gress (!), sisselrot, mjødurt, noen liker kvann, noen liker havrerot. SÅ mye smaker finnes i umiddelbar nærhet og kan berike kjøkkenet. Les deg opp og se om ikke du finner noe du liker også? 🙂
https://bygdekvinnelaget.no/vilt-deilig-mat-fra-naturen
| Vilt deilig mat fra naturen | BygdekvinnelagetBolette Bele er utdannet botaniker og planteøkolog, og jobber som forsker i NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi). Bolette har jobbet med nasjonale og internasjonale prosjekter knyttet til biologisk mangfold og kulturarv. Hun har en spesiell interesse for betydningen av tradisjonell og lokal økologisk kunnskap i arbeidet med å ta vare på verdiene i kulturlandskapet.bygdekvinnelaget.no |
https://www.frukt.no/artikler/sett-farge-og-smak-med-norske-rotgronnsaker
| Sett farge og smak med norske rotgrønnsaker | FRUKT.noTilbake til røttene! På flere av de nyskapende skandinaviske restaurantene har det blitt trendy å ta i bruk gamle kulturplanter som pastinakk, jordskokk og rødbete og gi dem en ny og moderne vri i matlagingen. Men du trenger ikke være noen mesterkokk for å ta i bruk disse sunne og næringsrike rotgrønnsakene. Her gir vi deg ideer til hvordan du kan sette farge og smak på rettene.www.frukt.no |
https://kmspeider.no/ressurser/spiselige-planter-article11959-3902.html
| Spiselige planter – KFUK-KFUM-speiderneDet er flere deler av en plante som kan være spiselig, både blader, stengler, bark, røtter, sevje og bær kan brukes. Næringsinnholdet varierer med planteart og tid på året.kmspeider.no |
https://boligpluss.no/diy/spiselige-planter-som-er-enkle-a-finne-og-smaker-godt
https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/alth_off.htm
| LEGESTOKKROSE – Althaea officinalis – RolvLEGESTOKKROSE: Legestokkrosens vitenskapelig navn skriver seg fra det greske ordet «althaia», som betyr «den som helbreder». Planten omtales allerede i det niende århundre f.Kr. og den har vært mye brukt, f.eks. i det gamle Hellas.www.rolv.no |
Optibizz og grønne fingre 