Det er skrevet i disse dager – i selveste nettaviser og Vi i villa – at en bør tenke på beredskapslager. Krigen i Ukraina påvirker det noe og alt får ringvirkninger.
Nå er vi slik at da det stengte i mars 2020 hadde vi begge kjøpt en ekstra pakke havregryn fordi samboeren min sa at DET vare det faktisk tomt for i den ene butikken han var inne i. Han tok en pakke på neste butikk – og det samme gjorde jeg. Så lo vi litt da han kom hjem. Det er sånt vi faktisk spiser til vanlig og altså så de pakkene er long gone men nå er liksom låta en litt annen.
Forberedelser. Når varsler begynner å komme i nyhetsbildet – er det prepping? Er ikke det litt søkt på en måte? Er dette noe vi bør ta på alvor? Er dette tiden å starte? Kanskje det er bedre å spørre om du er bekymret? Og er det UNØDIG? Bli med meg her.
Vi oppfordres til å ha 9l vann pr pers, etpar knekkebrødpakker, havregryn, noe boksmat/pålegg og batterier, fyrstikker. stearinlys og radio… Selvfølgelig er det litt mer enn det på lista som ble lagt ut – men det er nå en oppfordring. Lurt å ha. Ring legen din om du går på medisiner, få ut litt mer på resepten.
Folk som prepper er forberedt. De har nok venta på noe slikt lenge. Mange veldig oppegående mennesker er sjølforsynte, har campingutstyret på stell, kan destillere vann og har nok mat til å klare seg lenge. Om det er sunt å gå og bekymre seg for sånt i fredstid – jeg vet ikke. Ikke for alle. Hvis det ligger rasjonell tankegang bak det så ser jeg ikke noe galt med å ha en plan for ting, det er når hobbyen din tar over nattesøvn, når en blir fylt av uro og ting blir ytterliggående. Mister fornuften og vettet – da er det kanskje ikke så bra. Hvis du kjenner på ekstra mageknip og stresser rundt dette – vær så snill. Les gjennom hele innlegget.
Hva kan du gjøre da, uten å miste vettet nå som uro har dukket opp i hverdagen vår?
Føler du det er viktig så gå og kjøp det som står på beredskapslista. Hvis du har kr til det nå altså. Men hva hvis du må vente på lønning? Det er en stressfaktor, vi har 2 år med pandemi og mange har brukt opp reserver og ting har bare balla på seg. Strømpriser er ikke på lag, ei heller drivstoffpriser – og nå kan matpriser gå opp. Hold hodet oppe, det er mye du allerede både har, kan få til og helt sikkert vil få fremover som kan bedre situasjonen.
Faktisk – det første jeg gjorde – var å rydde i skapet. Dro ut alt av kjøkkenskapene, tørka inni skapa – og så over. Satte sammen ting – og forundre meg – vi hadde OVER en beredskapspakke i kjøkkenskapene her gitt. Da tar jeg ikke med den ene, åpna knekkebrødpakka som hadde gjemt seg langt inn, på øverste hylle, bak krydderoljer og eddik og krydder og sånt. Den som hadde gått ut i 2018! (NÅR vaska vi sist det skapet!?) Den snakker vi ikke om – men for de som lurer da så bløtte jeg de opp, knekkebrøene, og frøs denne slags deigmassen ned porsjonsvis til hønsemat. Sikkert prepping det og. men husk – det VAR ubrukelig – og BLE en ressurs.
Uansett – det viste seg at vi hadde en sekk med ris, uventet mange meksikansk-grytepakker, mye supper og sauser, tydeligvis kjøper vi ofte buljong, og som ventet – vi har MYYYE pasta. Knekkebrød er sjekka av. Tunfisk og makrell i tomat har vi. HAVREGRYN (hel pakke, ikke den åpna) Trøndesodd og lapskaus på boks. Skinke på boks. Flere salsavarianter. Mais. ERTER. Ved å flytte på tomatsaus, pastasaus, tikka masala og faktisk – lokalisere de noe rotete plasserte glass med hjemmesyltet squash, solbær og kirsebær så kom vi frem til – via mye krimskrams – at det dekker vel halvannen måneds forsyninger. Om det skulle knipe på altså.
Ned med skuldrene.
Snakka litt med samboeren og kom frem til at vi fra nå av skal ta med 1 til 2 ekstra ting hver gang vi er i butikken. Noen ganger knekkebrød, noen ganger kjeks, en gang i mellom hermetikk, kanskje en pose kaffe, sukker el honning, suppepose, fyrstikker – what ever. Vi har ennå ikke følt på sterkt behov for dopapirlager… Kommer vel hvis det nærmer seg tomt tenker jeg 🙂
Det med å se over hva en har er å kartlegge ressursene dine. Å ha oversikt reduserer stress og ubehag – du føler deg mer på topp og du gjør noe aktivt for å få kontroll.
Mannen her har f.eks litt interesse for jakt. Det gjorde at vi innimellom har kommet på å lete etter ting han kommer på at han vil ha nytte av – og sannelig – vi har telt, soveposer, truger, liggeunderlag, snøspader, kniver, sløyekniver, fiskeutstang, flåttmiddel, turbestikk, kopper og skåler, sekker, gamasjer, ski, skismørning, kikkert, ekstra ullundertøy, førstehjelpsutstyr o.l.
Mye av dette er ikke direkte relevant, men stål og flint kan være fint om en ikke har fyrstikker, stormkjøkken kan en koke på, turutstyr som bærplukkere og fiskeutstyr kan jo gi matauk da. Skikkelige støvler er ikke å forakte + at en får rydda vekk åpenbart ødelagt utstyr, om det ikke kan repareres.
Jeg vedder på at de fleste av oss har mye. Uten å vite det har vi nok til å si at – jo, jammen er vi litt forberedt faktisk. Det er et raskt skifte fra å bare tenke Camping. Plutselig har du mye å jobbe med.
Let litt i boden din. Se i tursekken, innerst bakerst i skapet, rydd i førstehjelpssakene og suppler opp med plaster, sårsalve og den esken med IBUX? Se om du HAR batterier? Lad opp powerbanken. Og hjelpestarteren. Og drillen. Gjør det når det er billig strøm da. Og når du først holder på med det – hva med å trekke ut kontakta på all slik stand-by-strøm? PC, microen, ja du skjønner. Sparer kanskje ørlitegrann der.
Er strømprisen et problem så har vi en hack: Kjør kortprogram på oppvask og vaskemaskin. Det BLIR ikke så skittent at det ikke holder. Hvem F#&? trenger at håndklær vaskes i 3 timer? Hvem? Du kan ta 2 kortprogram om det er SÅ skittent, likevel sparer du strøm. Skal du ha middag så kan det innimellom funke å ha lett oppvarmet mat. Vannkokeren har raskere, mer presis vannoppvarming enn en kjele. Bruker mindre strøm på å NESTEN koke vann om du f.eks skal ha en kopp te eller instantkaffe. Hey, suppeposen rett-i-koppen eller nudler blir bra om vannet er 94 grader, og du sparer faktisk strøm på å ikke vippe over i 100 grader. Raske grønnsaker som f.eks å dele opp brokkoli i småbuketter og trekke i 5 min er vesentlig mer økonomisk enn 10 minutter men må du så la det trekke, ikke koke. Aspargesbønner, asparges, brekkbønner o.l. trenger bare 3-4 minutter i kokende vann – da er de ferdige. Micro kan brukes til å varme opp mat ganske fort, antagelig overlever du et ostesmørbrød i micro også. Ikke hat slike løsninger – de har en direkte innvirkning på økonomien og kan spare deg mye. I perioder har jeg hatt det trangt, en luksusmiddag da var rett og slett liksomlasagn:
En pakke grillpølser, en gulost, en boks billige tomater, tomater på boks, 1 pose poteter, 1 løk, en pose gulrøtter, en appelsinjuice, knekkebrød og kanskje en leverposteiboks. Ca annenhver uke kjøpte jeg 6 egg, tomatbønner og en pose frosne grønnsaker typ BILLIG. Ukesmenyen min altså. Jeg hadde da også havregryn, honning, sukker, matolje og krydder i skapet – men det var omtrent alt jeg rullerte mellom et års tid.
En VELDIG sparsom meny
Frokost – havregrøt m honning + gulrotsmoothie av appelsinjuice.
Mat på jobb – 4 knekkebrød m ost + 1 gulrot + 4-5 cherrytomater
Middag enten nr1 – 2ss tomat på boks + 1 hakket grillpølse + 4 delte cherrytomater, enda en ss tomat på boks + 2-3 skiver gulost. Pling i microen. Smelta ost ER luksus 🙂Lagde dette mest.
Middag eller nr2 – 2 poteter delt i 4 og slicet i tynne skiver, stekt i olje m 1/4 hakket løk og 1 hakket grillpølse. + dryss av urtekrydder. Veldig godt 🙂
Middag innimellom nr3 – speilegg m potet/pølse og ketchup
Middag innimellom nr4 – grønnsaker med pølse og dressing
Kveldsmat nr1 – havregrøt m honning
Kveldsmat nr2 – oste-knekkebrød pling i microen
Fantes f.eks yoghurt, brød eller pålegg på 50% så kjøpte jeg det hvis jeg hadde penger og frøs ned, og av og til kom f.eks koteletter eller kjøttdeig på 50% – da frøs jeg ned det også. Det hadde antagelig vært værre hvis det ikke var for at jeg satte meg mål. Det var målet mitt – å komme meg gjennom kneika. Det gikk. Jeg skrudde ned strømmen, kokte ikke fukllt opp – stoppa like før. Rydda alt unødig ut av bilen, sparte drivstoff. Kledde meg med ekstra plagg inne, og ute. Lagde en og en kopp kaffe. Kom noen på besøk og hadde med seg noe? Bakt noe? Snop? Det som ikke ble spist frøs jeg ned til senere. Middagsrester BLE spist. Det var ikke det letteste jeg har gjort men det gikk fordi det fungerer. I stedenfor å kjøpe planter om sommeren sådde jeg selv fra frø. Så på en måte var det slik det begynte med mat i hagen.
Til vanlig snakker jeg jo mest om hage – og nå skal vi såvidt innom det å dyrke mat selv. Det er kanskje en investering i begynnelsen hvis du ikke har områder å starte på klart. Har du ikke gjort det før? Lyst å prøve? Hva vil du dyrke da? Hvis du tror du vil opparbeide en del men ikke rekker i år – så erter der. Stikk hull og propp det fullt av erter. De gjør underverk med jorden så det blir klart til neste år.
Er du usikker på hva du vil videre så vil jeg faktisk be deg gå i butikken og velge sesongens varer. Det en får som ferskvarer akkurat NÅ. Lag mat med disse varene. Det har en dobbelteffekt. Sesongvarer er alltid billigere enn de som IKKE er i sesong – og du får en kjensle av om du LIKER denne grønnsaken eller ikke. Hvis f.eks jeg måtte velge noe og kom hjem m Koriander ville jeg hatt noen småspiste måltider, for det liker jeg faktisk ikke. Ungene spiser det gjerne, men personlig ville jeg ikke valgt å seinere dyrke det for MIN del. Da kan en droppe å bruke plass, tid og energi på det du ikke liker.
Kompromiss rundt dette kan være greit å avklare med familien. Jeg spiser gjerne grønnkål, kirsebær og tomater – samboeren hater de – til gjengjeld liker han godt f.eks kålrabi, noe jeg ikke er sååå fan av. Men vi har glede av de forskjellige tinga så det blir jo spist.
Bor du slik til at du har noe natur rundt deg, finn ut hva som er spiselige vekster. SIKRE, spiselige vekster. Det er ting som kan høstes og samles inn fra tidlig vår (bjørkesaft, granskudd, symre osv) til sommeren (mjødurt, brennesle, geitrams) til de mer kjente sent på høsten (blåbær, tyttebær, krekling, rogn, sopp osv)
Dessuten handler vi så ofte vi kan på 50% frysevarer, det er ofte ganske mørt kjøtt + at vi fryser det uansett. Grønnsaker og brød også. Mulig året med lite penger satte spor på den måten at vi ER bevisst det å alltid prøve å sanke litt ekstra. Nå går vi ellers ikke med kamo, ingen av oss er på møter om prepping eller noe – vi er mer entusiastiske rundt hobbyene våre – men de er kanskje hobbyer blitt i kraft av det å være noe som skaffer oss noe. Jeg vet ikke. Uansett, det virker som om små ting, forbruksendring, det å lære seg å lage til noe, det kan gjøre at vi er litt forberedt. Håper jeg.
Lykke til
Optibizz og grønne fingre 