Som overskriften antyder er en skogshage noe annet enn tradisjonell pryd av uteområdet ditt.
Ikke masse bjørk eller furu – det er der vekster settes sammen for å hjelpe hverandre SAMTIDIG som de fleste er spiselige eller skaffer gjødning til de andre. Alt i en nøye utvalgt samplanting. Vekstene her er flerårige slik at du får en evig kilde til noe spiselig.
Besøk gjerne sidene til EFFERUS eller Steven Barstow. Førsteinntrykket er kanskje vilt. Men de er på hver sin kant er uhorvelig kjent for sine skogshage, har dette som fulltidsjobb – og EFFERUS har informative nettsider med tips til samplanting, herdigheter innen samme slag, har utsalg der de selger skogspakker – og søker du på KVANN finner du Stephen som villig holder kurs, har sitt engasjement langt utover KVANN og har gitt ut flere bøker. Det er SÅ mye å lære og nærmest en nisje som virkelig burde få større omtale. Nå passer det bedre i en hage, og mest landlig – men det KAN skapes noe lignende i villahager og små byhager også.
Skogshagen kan kanskje sies å etterligne en skog – evt en skogkant. Der vil du finne tær innerst og andre lavere vekster rundt, før de laveste smyger seg innimellom og fyller tomrom, samt dekker yttekantene. Stramme linjer finner du ikke her. Egentlig. Men – det kan formes dette også, så lenge vekstene du setter inn har en funksjon. Mest mulig skal gi deg noe å ete, plukke, foredle – og da snakker vi alt fra å knipe av små skudd om våren, høste røtter, plukke blader nærmest som salat gjennom sommeren og kunne finne bær, frukt el kanskje nøtter utover høsten. Jeg skal her ta for meg de som kan vokse problemfritt i H6 til H7 – noen kan også lykkes i H8
Tidlige vekster som gir mye skudd – tenk asparges. Den kjenner du. Foruten den finnes mange flerårige sorter å vurdere.
Flere sorter med spiselige blader og skudd kan være både pryd og nytte – du må gjerne legge til f.eks Hosta, gressløk, ramsløk, stjernemelde, løpstikke, rabarbra, kvann, pig plant (smaksmessig ligner den flerårig selleri) m.fl.
Rotplanter kan være dagliljer for eksempel. Eller skorsonnerrot. Gåsemure. Vær forsiktig med jordskokk, de er PROOODUKTIVE – nesten så ille at du vil miste andre vekster fordi disse fortrenger de. Men for all del, spiselige er de absolutt. Ville arter som kanskje er mer uønsket – men kan da HEEELT fint spises om de skulle dukke opp er løvetann, geitrams, takrør, kveke m.fl. Eller – hva med en nydelig vannlilje? Russisk sort – trenger riktignok at den står i vann og at dette vannet er frostfritt i over 110 dager pr år – men utover det er denne rotgrønnsaken en virkelig skjønnhet:
http://www.efferus.no/Nelumbo%20nucifera%20’komarovii’.html
Bladskudd og blomster som kan høstes er f.eks engsyre, harerug, kløver, fioler, brennesle (faktisk svært næringsrik) Har du skvallerkål (for all del IKKE plant den om du ikke har den) så kan du lette litt på forargelsen ved å spise alle skudd du finner. Roseblader, myske, strandkål, legestokkrose, hestemynte, jordbær, markjordbær, purpursolhatt og himla mye mer.
Busker å innlemme kan være noe så enkelt som rips? Solbær, stikkelsbær, blåbær, haskap (honningbær) – ingen av disse vil spre seg men gi grei avling. Blåbær og haskap behøver minst 3 busker av helst forskjellig sort om de skal få max avling. Bringebær er krypende og vil spre seg mer enn du ønsker. Roser gir både blomst, skaper forhold for pollinering – og du kan få nyper. Absolutt verd å vurdere. Hva med herdig KIWI i h7 du? Rødkattebusk (må ha hann og ho) evt grønnkattebusk (må ha både hann og ho) vil klatre og kunne gi små frukter av kiwislekten. Du kan ha DRUER om du vil.
Treet – eller trærne du velger bør jo da også ha en funksjon, enten de er nitrogenbinder, bærer frukt, får bær eller bare skal være klatrestativ for andre vekster.
Hvis nær sagt alt det er spiselig – da har du en skogshage. Omfanget styres litt av plassen du har til rådighet men du kan fint ha f.eks selvpollinerende epletre, løpstikke, gressløk, mjødurt, rips, solbær og jordbær. Der ER en øøørliten skogshage rett der!
Legg til et selvpollinerende plommetre (å – ja – de finnes – https://arktiskfrukt.no/produkt/onega-gulplommon/ ) – sett spiselig primula her, hestemynte der, ormerot og strutsevingebregne, kanskje spansk kjørvel og præriekløver? NYYDELIG.
Bue mellom disse 2 der grønnkattebusk hann og ho kan slynge seg? Asparges, flere jordbær, strandkål, og kanskje rød- og hvit stikkelsbær? Hva GIR du meg? jo – en nydelig, høyfunksjonell spiselig hage.
Det vil være en konstant kilde til noe du kan ete, bruke eller nyte synet av. Hvem sier du ikke kan lage dette som en liten oase – hagebuer med slyngende vekster, busker med blomstring – og bær – og noe å sanke eller kappe ned og gjødsle med. Dette har bruk for planter som er der for å finne næring til de andre. Evt BLI gjødning for de andre. F.eks mange kløvervekster, mørkkongslys, valurt – disse vil være flerårige kilder til næring – for hagen din.
Tenk deg noe slikt: Legger du noen kroner i et tre – eller to – som gir deg frukt de kan stå sammen med kraftigvoksende vekster som skyter i været raskere enn dyr kan ta for seg. Vi har ikke brunsnegler her, men insekter forekommer over alt. Planter snegler skyr + evt urter som kan tiltrekke insekter uten at sneglene liker de (for bestøving gir jo mer frukt) Tenk deg sorter som f.eks valurt, rabarbra, hvitløk, russisk estragon, kløver (kløver er viktig for de sanker og skaffer mye næring og nitrogen som andre vekster trenger) potter med mynte – de bør ikke slippes løs helt ukritisk vet du – og akeleier kanskje?
Sopp kan man dyrke – kjøp plugger. Trenger nedfallsved og litt kubber å avle i. Ja – det finnes kantarell i skoger her oppe også, hvorfor ikke prøve å dyrke de frem? Jeg sier ikke det vil gå knirkefritt – men det er mulig om du er dedikert og heldig der du legger til rette for det.
Sjekk sidene til Barstow. Sjekk EFFERUS. Tar du en investering nå – kanskje kommunen har områder der flere kan få gå sammen og starte en foredling – så kan dette bli noe veldig viktig for flere. Hva har vi å tape egentlig?
http://www.efferus.no/hsyv.html
https://www.edimentals.com/blog/
Optibizz og grønne fingre 