Litt omstendig – warning – mer bakenforliggende informasjon. Beslutningsgrunnlag? Tanker.
Og ikke ETT bilde.
Det er en stund siden jeg sist la ut noe her. No news is good news – så det har vært greit her rundtomkring i grunn. Ting har surra og gått av seg selv men nå er det ikke så greit lenger. Dette vil bli om dyrking i egen hage til slutt – men følg med meg litt her:
Jeg tenker på alle hendelser som påvirker våre forsyningsruter – hvem vet om vi en gang kan ha råd til appelsiner neste vinter. Wøøøøy sier kanskje noen. Slapp av da, hehe. Drastisk? Er jeg en som roper ulv? Egentlig er jeg en ganske fornøyd, putlende, nøktern hageperson men det SKJER bekymringsverdige ting rundt om i verden så appelsintilgang er kanskje noe av det minste å bekymre seg over.
Starte et sted – det er måten å begynne en sak. Well. California er rammet av tørke. Bare der har bønder mistet store avlinger – mandeltrær i hopetall ble de siste årene dødsdømt da de som drifter jorden måtte slå av vanningsanlegg og bare se på at tusenvis av trær sakte tørket ut og døde. Samme gjelder sitrustrær, solsikkefarmer, korn, faktisk urovekkende mye jordbruksareal har blitt tvunget til å avslutte vanning av avlinger fordi området ikke HAR nok vann til å drifte det. Vannet må gå til drikkevann. Det er ikke greit lenger å ta en daglig dusj over there – kanskje ikke en gang ukentlig. De har makset ut vannreservene og det finnes ingen alternativer. Så ligger støvete, sprukne områder der – og når det kommer regnvær vaskes mye jord vekk. OM det kommer regn. Vi får nå årlige runder med branner. Vegetasjonen i utmark sliter med tørkedød. I Cali. Familen vår som bor der ser for hvert år mer av røyken. Det brenner mer. Større områder svis av men det er ingenting de kan gjøre. De har ikke kunnet bruke vann i hagen på menge år. Alt er knusk tørt. Tidligere import av Eukalyptus har desverre et fortrinn i buskaset der, brannsikre frø og oljeholdig tømmer som igjen antenner lett men er av de første til å spire etter brann – i California. Australia der eukalyptusen ble hentet fra, HAR jevnlige branner og en flora tilpasset det. Cali har ikke. Skisteder som Lake Taho har mistet nedbøren som ga snø. Det har over tid blitt mer voldsomme værtyper. Mye skog har hanglet lenge. Innsjøer tørker inn. Grunnvannet er veldig, veldig lavt. I Los Angeles har de investert heftig i anlegg som skal resirkulere og sikre vann i fremtiden. De var farlig nær dag null og vil aldri havne der igjen.
De har mer uvær. Vår familie har bodd der i over 50 år. Torden som er så voldsomt at det både ødelegger og antenner, det er ikke vanlig regn om det kommer noe. Det er noe som vasker vekk jordsmonn, men det lager også oversvømmelser og ødelegger. Det er ikke vann noen egentlig får benyttet seg av, det er for voldsomt når det først kommer nedbør, fyller og bryter rørgater og sprer kloakk, lager synkehull – og forsvinner uten å rydde i sitt eget kaos. Enda mer må brukes på å rense vann så folk får drikkevann. Og stormer tiltar, mer av orkaner, større ødeleggelser – slikt folk ikke riktig klarer hente seg inn igjen etter. Ironisk kan slike oversvømmelser og vannskyll fra stormer og flommer dra med seg malingsrester, kjemikalier, insektmidler, diesel, bensin osv fra garasjer og ødelagte bygninger – det vaskes ut slik at forurensninger spres over store områder. Og forurenser elver, innsjøer, drikkevann… Kanskje problemet ikke er totalen av vann som sirkulerer men mer styrken det vanne opptrer med, for vi har ikke dimensjonert for ekstreme vannføringer noe sted egentlig.
https://www.dagsavisen.no/nyheter/verden/2018/03/09/disse-byene-kan-ga-tom-for-drikkevann/
Oslo har vært ute med vannrestriksjoner. I Bergen har det i perioder vært vannrasjonering – og hvem skulle tenkt – at vår våte vestlandsby ikke alltid har vann til å slenge litt under rhododendronbusken?
I flere og flere byer nedover rundt tropiske strøk har vannstanden vært så lav at den ikke kan forsyne byer med annet enn drikkevann. Sørafrikas Cape Town var en stor snakkis – de greide å berge seg gjennom fordi alle bare måtte. Der snudde de trenden men det har ikke kommet gratis for å si det slik. Og ut av forbruk er det noen industrier som bruker mer vann enn andre. T-skjorta di er en av de som forbruker uhorvelige mengder vann – og det er ikke rent eller brukendes etter en tur innom fargerier el hvaddetnåheter. Vannet er da forurenset. kan det ikke brukes til noe annet da? Well – ikke helt uten videre. Utvaskvannet fra bomullsveverier ville ikke vært noe å ha på kornavlinger for å si det sånn, ei heller brukendes i bananplantasjer, kaffeplantasjer, kakaoproduksjon osv.
Hvis dyrket mark ikke allerede sliter med nok vann så har de hengende over seg ekstremvær, tørke, uregjerlige skogbranner og stadig økende befolkninger i pressede områder. Vi dyrker ikke på nær så mye som vi ødelegger og det har eskalert. Personlig har jeg ikke særlig befatning med soyabønner sånn direkte – men jeg spiser jo kjøtt. Ku altså. De får mye soya… men det blir en annen diskusjon.
Nå har det bygget seg opp en uro for helt vanlig tilgang til mat.
Sånn. Der var det sagt.
Tross hage og en viss glede i å dyrke mest hobbymat så har mye blitt anskaffet via Kiwien borti gata her. På butikken er jo både kaffe, brød og druer, gulrøtter, sellerirot, løk og kjøtt – pizzaen min er ofte kjøpt, samme med melk og sjokolade. Det har vært ytterst overkommelig. Altså til helt greie priser.
Bananer kommer fra halvvegs på andre siden av jorda og koster meg en 40kr å ta med en bunte hjem. Og butikken tjener jo på dette – deretter forsyningskjeden med vareutkjøring, transport til landet, havnearbeidere kanskje hvis de sendes med båt og da de som laster og losser, den som eier containeren, deretter eieren av en el annen farm, og arbeiderne som plukker… Hvis det ikke er maskiner som høster inn, det vet jeg ikke. For å maksimere produksjon så er det nok ikke DER de har avlingsrotasjon. Det er et sårbart system vi har. Jorda der får kanskje ikke egentlig annen næring tilført enn det vanning og evt gjødning bringer. Alt må liksom klaffe, og ikke vet jeg hva som bestøver bananblomster men jeg vil tippe det sprayes mot skadeinsekter der også. Såååå forsvinner også de som vanligvis tar skadeinsekter og du har en ond sirkel kanskje – men uansett: produksjon muss sein… Det er ikke plass til en tørke i det regnskapet der. Eller en treveltende storm. Det er bare det at vi nå har hatt flere år med tørke over store deler av verden. Og mer av treveltende stormer.
Shit. Hjernen grubler. Hva om vi etterhvert ikke får tak i det vi handler så lett nå? Har JEG noe jeg kan investere i for å få nok …mat?
Well, våre vaner er ekstravagante. Andre mennesker i andre land eter nok mer av det de dyrker. JA de har annet klima mange av de. Og ikke ALLE vil gå under, appelsiner kan tas fra spania – kan de ikke? For det er bedre DER – eller?
Ikke? Hva med landene rundt? Portugal? Frankrike? Bulgaria? Hellas? Folkens – vi aner ikke en gang hvor mye landbruksarealer som er forsvunnet. De er ikke dyrkbare hvis ikke noe endrer seg drastisk…
Nyhetene drukner i støyen og nå når det er krig er fokus så klart på lidelsene i Ukraina – det er fullt forståelig. Man bør absolutt følge med på dette. Det også vil påvirke forsyningskjeden, kornpriser, drivstoff- og fyringutgifter. Lønn. Vi får i realiteten mindre å hjelpe både de og oss selv med.
Men – vi bør også sette fokus på alt vi tar for gitt. Mye avlinger vi har hatt så lett for å finne i butikkhyllene – de vil bli dyrere. Vi får mye mindre for pengene – og det blir mindre å få tak i. Vi vil bli nødt til å bli mer sparsommelig. Og kan vi ikke bare dyrke det her? Jooooaaaa – men det var ikke FÅ gartnerier som følte de måtte skru av strømmen i vinter. Vi har ikke de ressursene lenger – strøm har kostet oss en antatt selvfølgelig tilgang til tidlige norske dyrkemuligheter.
Jeg tror vi bør tenke en gang ekstra på å ha en backup.
Starte hjemme altså.
Logisk sett er det best å ha jevn tilgang – og det er mange – mange ting som kan ødelegge for det å dyrke innendørs – så jeg skal kjapt gå igjennom de tingene en har nytte av å vite for å få kjapp mat dyrket inne der vi nå en gang FAKTISK har varme på allerede:
Ting som spirer fort og gir rask avling. Ikke at jeg mener du sitter der uten dagligvarer til neste år – men det å få like mye grønnsaker og frukt – DET bildet kan endre seg, så hvorfor ikke begynne?
har du noen ting du kan så ene uka og spise av neste uke så dekker du inn litt behovet for grønt i kosten. Men mest av alt du LÆRER å dyrke ved å dyrke så her er det bare gunstige fordeler. Dyrk i vinduskarmen i år, på balkongen til neste år og lær om hagen og dens muligheter – på sikt er det bare goder av dette.
Noe smaker uvant/mye/sterkere/beskt – men det var ikke lenger tilbake enn på 70tallet at det var helt vanlig å ha dette i maten. Vi er kanskje bortskjemt med bedre/søtere/velsmakende ting. However så er det slik at grønnsaker, urter og mye produkter slett ikke er så milde eller søte EGENTLIG. De smaker MYE når de kommer fra jord og har stått under sola og ikke fra drivhushaller med næringsoppløsning og evig lysrør. Ære være de som DRIVER på den måten – de forsyner oss mennesker året rundt. Uten dem ville vi hatt et fattig, bearbeidet kosthold – men du har ikke egentlig smakt tomat før du har plukka en solvarm en fra hjørnet der og spist den med fryd. DET er smaken av tomat. Lag den tomaten. Du vil ikke angre.
Bare IKKE ta frø eller plant fra de som kan bære sykdommer vi ikke vil ha.
Det virker fristende. Det virker som alle maser om det. Det virker som det ikke gjelder DEG – men det gjelder alle!
I en butikk, på kjøkkenbenken eller på veg inn i munnen din har disse unnselige mikrobene INGEN risiko for deg. Men får du ved et uhell bragt de i jord der de kan utfolde seg og lage et utbrudd – FRA importerte varer da kommer sykdommer som du ikke får stoppet. Da har du skutt deg selv i foten. For det er avlingsødeleggere vi prøver å begrense. Ikke vær arrogant rundt dette – vi har rett og slett ikke RÅD til å risikere at potetland i Hedemarken må ligge brakk i 30 år NÅ. (det gjelder norske tomater og poteter kjøpt i butikk for de ligger SAMMEN med importvarer!) SØTVIER – det er den plantefamilien som er mest utsatt her – rommer både tomat – paprika – potet – petunia – physalis – chili – tobakksplanter og mange fler – alle disse rammes direkte.
Send heller en mail så sender jeg deg ekte frøsorter – ikke gidd å mase om at frøprodusenter gjør dette bare for å tjene penger bla-bla. Får du 6 tomatfrø som er kulturarvsorter så har du tilgang til egne frø i ALL FREMTID. Driv fram – knip tyver og lag stiklinger av de – du kommer til å få 50 planter av 6 frø! Unike sorter – de smaker mer, ser annerledes ut men dette er de sortene vi hadde FØR butikk-pene sorter kom i handelen. Bare ikke ta på kjøpetomat og derette på spirene dine. Og ikke ta på tobakk faktisk – det kan overføre tobakksmosaikkvirus og daaaa mister du tomatplantene dine. Tobakk er like ille, tro det eller ei. Vår uforstand kan ødelegge livsgrunnlaget for mange produsenter som vi nå trenger. OG dyrkbar jord. Ikke gidd. Å ikke ville tro på det er en ting men slike dårlig avgjørelse kan ødelegge for enorme summer OG bøtelegges deretter. Jeg GIR deg frø hvis det er problemet. Så kan du ta frø av de tomatene du liker best for frøekte er frøekte og vips har du unike, eviggode tomater uten virus og for alltid.
Poteter er litt utsatt for tørråte o.l. så de er det faktisk forbudt å dele en pakke settepoteter mellom seg og andre – men det finnes nå småpakninger på 2,5 kg i handelen. De forhåndsbestilles i februar-mars-april og så kan du både legge de til lysgroing OG ta stiklinger av groene. Da får du både poteter å ete + småpoteter fra stiklingene som du kan ta vare på som settepoteter til neste år og DAAA begynner du å bli selvforsynt altså. Er du på Facebook? meld deg inn i forskjellige laug og dyrkningslag – de deler enormt med kunnskap! Noen får bli med på innkjøp av sorter og uttesting av disse. Anbefales.
Ekte kulturarvensorter (heirloom) er frøekte slik at avkom av disse vil bli lik sine foreldreplanter. Kål, løk, agurker, gresskar, squash, alt som ikke heter HYBRID eller F1. Frø fra krysninger blir bare et steg tilbake om du får noe frø og mange av de er sterile.
Butikkfrukter er ofte F1. Krysset frem for å få egenskaper som f.eks lik størrelse, tykkere skall som tåler transport, lang modningstid så de kan ligge lenger på lager osv. Denne importen har oppstått de siste årene og det kan ikke sammenlignes med hva bestemoren din gjorde i alle år. For det er i vår generasjons tid vi har fått denne type mangfold og import – disse sykdommene spres via uvettig håndtering – ingenting annet.
- Men – når det er sagt – trenger du mye avling og det FORT – da kan første årets valg godt være av nettop F1hybrider. Sterile sorter gir gjerne ustanselig frukt siden de ikke setter frø – og vil du ha 200kg squash så kjør på. Så 5 frø. I KID U NOT du vil bli så lei av squash at du aner ikke men de gir god avling 🙂
- F1 agurker er typisk 4 frø i pakka for kanskje 60-70 kr – MEN får kanskje ingen hannblomster og desto fler agurker.
- Så samler du heller heirloom- og kulturarven-sorter slik at du har noe som gir fremtidens avlinger forutsigbarhet.
- les deg opp så du lærer å bevare maten du dyrker også. Sylte, tørke, safte, kverne og blande i kaker, middager osv, fryse ned eller kanskje selge? U name it.
SÅH. Raskeste vekster, disse kan alle dyrkes inne, spiseklare på få dager. Å regne som grøntilskudd:
KARSE. Sterk smak, rik på Cvitamin
MIKROGRØNT. Spiselige småspirer (grønnkål, brokkoli, alfalfa, løk, rødbeter, bladbeter, pak choi osv)
REDDIK. Sterk smak, rik på – og hele er spiselig fra bladverk til roten vi kjenner best.
ERTESPIRER. Søt smak, forholdsvis rask spir og de kan stusses over bladpar så de blir klipp-og-kom-igjen.
SALAT. NB – disse liker IKKE varme. Det kan hindre spiring. Salat kan nesten sås i plastkasse ute på en terrasse. Knip av blader når det begynner å danne seg rosetter men aldri ta alt om du vil ha de for jevn tilgang.
Mer saktevoksende:
NEPER
BLADBETE
RUCCULA
Rotvekster som trenger dyp jord kan fint dyrkes inne til å begynne med – gresset på de kan bli litt slentrete og de må for all del ikke stå i våt jord. Da kan de drukne/råtne. Melkekartonger funker greit til dette – legg en ned og skjær ut en side med korkhullet opp (for vanning) – sett deretter 2 kartonger oppi og skjær av toppen. Jorden VIL trekke seg inn fra kantene. Det VIL virke mer og mer sæggete hele opplegget – men disse kan settes ut når temperaturen tillater det – eller dere kan kutte kartongen ned i ca halv høyde og satse på små knaskerøtter.
Dette funker på pastinakk, persillerot, gulrøtter (ta gjerne flerfargete, rasktvoksende, tidligtyper, kjør på)
Om dere vil ha urter så er det nesten like greit å så i vanlige potter. De vokser vesentlig
Så kommer dette med hage. Der vil en gjerne ha full innhøsting på det en planter og sår.
For meg er hage en kort temperatursvingning i H/7 – men det er jo bare her. I andre deler av landet er det flere hensyn å ta:
En kjip importskadegjører er brunsneglen.
Hva F#** skal en gjøre for å slippe den? Jeg er fristet til å si – sett urner, bøtter og krukker oppå saltstein?
I ytterste konsekvens – ha plantene på verandaen? Stående i krukke oppå noe balje med saltvann? (ta DEN du snegle! Det blir vollgraven sin det tenker jeg) Kobberbånd har visst ikke effekten en ønsker seg. Sneglene bare gliiiir forbi… Evt ta opp kampen og sett igang med nematoder og antisnegleprodukter.
Og velg produkter med omhu. Risikerer du at avling går tapt underveis – velg hurtigvoksende sorter som du rekker så flere ganger – eller noe som sneglene faktisk ikke spiser: Busker og trær.
Seriøst, det er noe som heter skogshage der vekster settes sammen for å hjelpe hverandre SAMTIDIG som de fleste er spiselige eller skaffer gjødning til de andre i samplantingen. Det må bli en annen post, men det er mye vi kommer til å savne om vi ikke prøver å få til noe snart…
https://www.aljazeera.com/news/2021/9/29/in-greece-experts-sound-alarm-over-grim-climate-future
https://www.globalcitizen.org/en/content/cape-town-water-crisis-day-zero-overflowing-dams/
Optibizz og grønne fingre 