Vi burde feiret det å kunne si at vi har en hage som gir oss mat og goder. Sett det i litt bonderomantisk lys, dratt opp gulrøtter en solrik sensommerdag, tørket av jorden og tenkt det var et overskudd. Noe koselig.
Desverre er beredskap blitt aktuellt av så mage feile grunner. Har du tenkt på dette? Drømt om en gang å være forsynt med mat? Oi. Her er din wake-up-call. Vi bør begynne. Nå. Frø er på plass i de fleste dagligvarer, jordsekker også. Bruk bøtter om du vil, butikkene gir gjerne bort brukte bøtter etter buketter osv.
Ikke fyll jord fra bunnen og opp i noe så dypt som en bøtte – du kan fint ha en tom drueboks nederst, bittesmå urtepotter opp-ned, evt leca om du har. Grus (blir tungt men funker fint) Jorden trenger ikke være SÅ dyp, den må bare ikke være vasstrukken og våt i bunnen. Derfor fyller du over noe som dekker ca halve høyden på det du skal så i OM det er balje, plastkasse, bøtter, sinkbalje osv. Jeg går ikke inn på plast-jord-spiselig-debatten. Har du muligheten til å oppgradere til egne blomsterkasser er det supert, men vi må og vurdere at det ikke lå i kortene å investere. Noen har ikke muligheten.
Hva trenger du? Og hvor mye? Well – hvor bor du?
Har du kun balkong? Okei, da er det dype potter, baljer og bøtter du må bruke. Og gjerne kjøkkenbenken. Vinduskarmen.
Vinduskarmen: I småpotter (for best rotutvikling)
Karse. På bomull, den kjenner alle. Microgrønt, kan og stå på bomull (veldig kortvarig livssyklus) – eller i jord. Disse blir sånn klipp og kom igjen om du lar dem. Ertespirer. Søt smak og lette å dyrke. Erter (tørre, gule el grønne) får du i esker til en tier. De bør ligge et døgn i bløt og deretter spirer de ila få dager.
Ønsker du alternative frukter hvis du HAR nok plass – prøv også Queen Annes Pocken melon, jungelagurk, kiwi, pasjonsfrukt, mange av disse kan være prydefulle – og velg med omhu. Du skal ha mange vinduer for å få plass til alt, men det spørs hva du vil virkelig være glad for å ha. Vil du savne ananas, appelsiner, banan og meloner – prøv Kiwano? Men de må ha plass.
Tomatplanter, agurk (MINItyper – de kan vokse metervis og du må ha noe håndterlig i stuevinduet, just sayin) De fleste spirer ila en ukes tid, noen før, noen senere. Venter du på frukter vil det ta tid. Utviklingsdøgn beskriver hvor mange dager i rundt 20grader de trenger for å sette blomst og frukt. Dupper temperaturen ned under 12 grader for tomatplanter – så stagnerer de. Pass på det.
Og din stue-luft vil være i tørreste laget så du MÅ dusje og dusje og dusje for å unngå spinnmidd osv. Vann de med lunkent vann så unngår du at agurkene (drama queens der) kaster frukt og blomster. Bare vann alt med lunkent vann du. Gjødning? Google gullvann. DET har du. Altså – ikke gullvann på ertespirene dine om du nibbler på de hele tiden – spar det til tomater, agurker, slyngende med frukten på grener istedenfor NEDE I jorda. Ikke på gulrøtter du vil spise ila 14 dager m.a.o. – Dog er det ingen krise – det er mer for din mentale lyst på grønnsakers skyld. Vil du bruke gullvann på noe nedi jorda (neper) så ikke høst de før om etpar uker etter DEN vanninga.
Velger du vekster som slynger seg: Tenk 10metern. Noen blir 4m – noen blir 8m. Solide snorer diagonalt i vinduet, skru fast fester og sjekk at de tåler en god del vekt. For – etter en noe treg start i småpotter vil agurk gi deg et skikkelig dags-res! De blir TUNGE. Detter det ned og river med seg potta kan du tenke deg… Disse er varmekjære og kunne sikkert likt å flyttes ut på en bakling i en varm krok – men de tåler lite og du risikerer å miste de undervegs for de må herdes før de tåler sol. Det er bedre å ha de i stua som ditt «drivhus».
Videre vil de kunne gi deg din første frukt på mellom 55 til 70 dager, tidlige tomattyper omtrent det samme. F1 agurk kan få mer frukt pga har ikke hannblomster. Frøene er littegrann dyrere og kanskje bare 4-5 i pakka – men det vil normalt være nok med EN plante. Da har du i 4-5 år om du planter en hver vår. F1-agurker er desverre ikke frø-ekte. Dvs du får en annen sort dersom du tar frø av en slik agurk. Frø-ekte sorter er kulturarven-sorter også kaldt heirloom. Kjøper du sånne frø får du samme sort i det uendelige – men merk deg at f.eks chili og paprika kan krysspollineres hvis de står tett.
Tomater bør kanskje være mer cherrytomat enn bifftomat – men så gjerne begge. Bifftomaten vil behøve støtte. 3 bambusstenger knytta i tipi-fasong bør være nok. Dusj disse også, gi gjerne gullvann – det ER fullgod gjødsel tilsvarende NKP 11-2-4 (LITT avhengig av om du tar medisiner, hva du spiser osv – men omtrentlig der)
Chiliplanter og paprika har laaaang utviklingstid, de burde sås i februar. Hør om noen du kjenner har en plante til overs, da får du raskere avling. De er dessuten flerårige og kan, sammen med tomat, dulles med så du bevarer de til neste vår igjen 🙂 Bare husk at de er varmekjære. Dusjes ofte. Og med dusjflaske med skikkelig forstøvede dråper (gammel hårsprayflaske er perfekt til sånt)
Hvis vanning er utfordrende – få tak i et slikt flytteteppe. Det kan brukes omtrent som undervanningsmatte. Klipp ut en runding med lang «hale» – vri opp klipperiet i varmt vann og sette potta på den runde flaten og trekk halen ned til en bøtte med vann. Det vil fungere som en egen vanningsautomat. Planten trekker vann fra bunnen, tøybiten trekker vann fra bøtta og da regulerer dette seg selv så lenge bøtta som forsyner planta ikke er tom.
På balkongen: I baljer og plastkasser kan du dyrke små avlinger, velg kanskje her de som gir rask høst.
Karse, Reddiker, sukkererter, salat, erter, microspirer (disse BLIR store så du kan ha lenger om du høster for å tynne ut el ikke tar alle blader) Så i brett eller potter, sett de gjerne på undervanningsmatte (eller flytteteppe, klipp av en bit, bløt den opp og legg i bunnen av en plastkasse). Du har nå et minidrivhus. Det kan stå ute hele tiden. Ting spirer, blir kuldetolerante og gir lang avling. Vann via å helle på duken i bunnen, røttene søker nedover og vanning undenfra gir god rotutvikling.
Man kan velge å ha gulrøtter men de tar forholdsvis lang tid både ved å spire og utvikle seg. Bruk melkekartonger (også her noe drenerende i bunnen og klipp hull i hvert hjørne). Dyp jord der du kan så rindt 4 – 8 stk pr kartong – gulrøtter, persillerot, pastinakk o.l. bare husk de blir ikke klare før utpå høsten. Vil være langtidsprosjektet ditt.
På terrassen vil plasskrevende avlinger litt kinkige… Kålrot, hodekål, grønnkål, brokkoli, spisskål osv er i grunn typiske norske avlinger og vil nok være både å få tak i og billig uansett, dessuten er kål veldig plasskrevende. Alternativt kan f.eks neper, gulbete, rødbete og bladbete dyrkes i kasse men de liker det lett kjølig og ikke solsteik. Løk? Billig og lett å få tak i, men for all del – sår du nå vil du få små løk til høsten. Disse kan brukes som setteløk til neste år. Evt spises som de små.
Urter er faktisk fint å ha. Alle kjenner gressløk, timian, basilikum, oregano, salvie, rosmarin – men hva med å føye til flere urter som f.eks kamille? Sommer-sar? Sitronmelisse. Ananaduftende sitronmelisse? Mynte, (må stå for seg selv altså, røtter sprer seg som ugress. Ha i egen bøtte der altså) Koriander. Estragon. Fennikel. Du kan lage te eller krydre med dem, vil kunne gi maten din en smaksvariasjon.
Poteter. Kjøp SETTEPOTET, det er det eneste du MÅ-MÅ-MÅ passe på. Har du ikke settepoteter i nærheten kan du bestille på nett nå – på Garden Living, Godvar.no, Zimtrade, hageglede, ring og reserver på et hagesenter, prøv Felleskjøpet, slå deg sammen og få av settepotetposen til naboen din, reis til en potetbonde og få ønsket kvantum der. De skal lys-spires, legg de i sola i f.eks en eggekartong, fat el tilsv. til de får groer (skudd) på rundt 2 cm. Du KAN dele potetene så det er minst en groe pr del – men det er ikke nødvendig.
Ikke spre potetsykdom. Det er det ENESTE jeg ber deg om. Vær Bevisst. Jeg ber deg. Potetene – norske som bare det – ligger i butikken SAMMEN med de utenlandske potetene og tomatene – og de er i samme familie. Du kan få smitte av ymse derfra. Vær bevisst.
Hagesentre, nettbutikker og Biltema har potetbøtter, evt bruk murebøtte, eller finn en gammel badebalje, ha gjerne kvist og kvast nederst, tørt gress, halm, noe jord og legg potetene utover litt fra hverandre. Fyll rundt med jord og gjerne halm på toppen. Bare dekk potetene. Ikke vann for mye, og når potetbladene (riset) vokser så etterfyll med mer jord og halm. Det kalles å hyppe. Når du gjør det får du flere poteter oppover stilkene og de ER veldig produktive. Dessuten vil hypping hindre poteter i å få grønne områder – disse områdene er utsatt for sol og der dannes giftstoff: glykoalkaloider. Det kan gi mageproblemer. Får poteten grønnskjær under skallet – skjær det bort.
I løpet av sommeren – ser du på potetriset at det endrer karakter og får symptomer på tørr-råte? Well, klipp det ned. Potetene vokser nå likevel, de klarer seg uten bladverket. Riset må rett i en søppelsekk og kastes i restavfall – IKKE i kompost.
Spar litt på syltetøyglass, tacosausglass osv. Druebokser. Skaff sukker, eddik, syltepulver, sånne ting. Til konservering.
Er det krise med lys – biltema har noe som heter Benkbelysning med 4000k kaldhvitt lys.
Det koster lite, tror den dyreste er til 139 kr ca og alle ledninger er med i pakka. Ingen elektriker, dette plugger du rett i stikkontakta. Jeg har festet disse på et skostativ med strips, og har det som spirebenk. Benbelysningen er heeelt i nedre sjikt ang hva planter trenger av lys i mørketiden – men det er redningen og mye bedre enn vanlig lyspærer. Planter klarer seg ikke under varmgult lys. Best er sef plantelys med 6500k, disse finnes i masser og finner du en type – bruk navnet på det aktuelle lyset – google inne på PRISJAKT – så finner du det rimeligste alternativet av valgte type. Sjekk da for evt frakt – og ofte må ledningen kjøpes ved siden. Lysene kan også seriekobles.
Fra midten av mars har de fleste nok lys i vinduskarmen til at ting kan klare seg fint.
Hvis du sår fra frø så les på pakka hva hver enkelt type ønsker under spiring. Noen vil bare ha fuktet jord rundt seg og 20-25 grader. De er gjerne vekster fra varme strøk. Kjølige vekster vil gjerne stå kjølig, kanskje ned mot 15 grader, slik som kålsorter. Noen frø trenger lys for å spire. Noen frø skal ikke dekkes med jord. Bare les på pakkene.
Jeg skulle helst ønske jeg ikke behøvde å lage dette innlegget men – hvis det kan hjelpe deg å starte et sted så er det bra.
Optibizz og grønne fingre 