Det er et stort felt – og her har jeg gjort mange tabber jeg håper å ha lært av.
Første – og største tabbe er å bare sage av noen greiner når du kommer på det. Ouch. For DET har jeg gjort masse av. Til alt hell har det gått bra, og det skyldes ikke meg for å si det sånn. Det kommer av en kombinasjon av at jeg jobber mest i tørt vær, har godt etablerte trær og busker på gode vokseplasser – samt mer flaks en jeg burde ha.
Såeh: Beskjæring here we go.
Rekkefølgen må læres: Fjern først død ved og/eller skadde grener. Det er logisk. Det neste er gamle grener. Dernest grener som vokser nesten loddrett oppover fra stammen, de vi sier har en «skarp grenvinkel». Merk deg også at grener som står ut fra samme sted på stammen – der bør den ene fjernes. De kalles konkurranseskudd. Kun det ene bør få stå.
Så kommer selve arbeidstiden: Aldri når det er frost under 10 minus – men – hovedregelen er – ALLTID før sevja stiger. Dette gjelder rundt regnet alt av trær og busker. Unntaket er selvfølgelig alltid der: Bla.a de typene en vil ha blomst på, som blomstrer på fjordårets grener. Syrin? Skjær etter blomstring. De tåler det. Hortensia – sjekk typen, noen blomstrer på gamle grener, noen på nye grener – og noen på begge! – sjekk for all del typen og hva som er en karakteristisk vekst. Dersom en prydbusk SKAL henge utover som en fonteneform så kan klipping rett og slett ødelegge den. Exochorda macrantha «The Bride» bør en ikke klippe når den begynner å eldes, for da får en ikke denne weeping-formen som er så ettertraktet. Det samme gjelder brudespirea.
Blødere. Yngre planter kan klare en lett tilbakeskjæring på vårparten, men eldre trær tåler som en hovedregel ikke skjæring før utpå høsten etter vekstperioden. Bartrær, bjørk, kattebusk, lønn, valnøtt og villvin – samt steinfrukttrær PRUNUS. Husk -YNGRE kan takle litt, ELDRE vil blø.
Nyplantede trær bør faktisk ikke beskjæres, de bør få vokse etpar-tre år til de begynner å bære frukt. Først DA kan en tenke form og hensikt – og det er svært viktig å ikke bare sakse iveg. All skjæring skal ha en mening. Et formål.
Lik så mye annet finnes forskjellige GRENER – pun intended – av beskjæring. Forskjellige skoler om du vil.
Den mest radikale vil jeg si er Fritz Georg Zahn: Han river av greiner og mener det hindrer og hemmer den påfølgende tilbakeveksten (det vokser helt naturlig mye i perioden etter en skjæring) Jeg for min del føler ikke helt med ham, men jeg er en novise. Begrunnelsen er at rivingen skal være en mildere begrensningsform. Det gjøres – såvidt jeg har funnet – ingen tildekking av såret etter rivingen. Nå er det naturlig veksthormoner i «hælen» om en minnes at om en river av et skudd med tanke på å danne en stikling – så det kan være at tilstedeværelsen av disse hormonene gjør at såret leger seg selv raskere. Men – det er bare noe jeg har grublet på, jeg har ikke kjennskap til om det faktisk stemmer. Uansett – han er også en tilhenger av kjegleformen – hans epletrær danner mer en typisk «gran» heller enn dette utbøyde og toppflate epletreet vi ser i så mange norske hager. Argumentet for kjegleformer at det kommer mer lys til – og lys og luft er viktig for fruktsettingen.
Langt vanligere er det å bruke saks. En god, skarp hagesaks trenger ikke være den lille saken du holder i en hånd. Faktisk, om du skal drive på med fullvoksne trær bør du legge litt kroner i å finne en langskaftet greinsaks med utveksling. Jo mer utveksling, jo mindre krefter bruker du. Det kan være vanskelig å klippe helt ned med en stor saks -men husk – det er lov å klippe ned en gren i flere omganger. Jo mer dødt materiale en fjerner, jo bedre plass får en til den virkelige jobben. Stå både litt på avstand OG litt tett innunder og merk grenene du ser for deg å fjerne.Bruk en godt synlig farge, garnstump, hva som helst. TENK på hvor mye den ene grenen er å foretrekke fremfor den andre. Ikke klippe eller skjær før du har bestemt deg.
Det du ønsker å få inn som resultat av denne jobben er mer lys under full løvbæring, luft mellom grener for å unngå sopp og annet, gode solforhold rundt hele krona, og et resultat av blomstring der formålet er å bære sunn og frisk frukt – enten det er plommer, epler, rips eller nøtter. God plass fjerner ting som grener som gnisser på hverandre, litt plukking av blomster gir kanskje og bedre kår for de gjenværende fruktemnene – og med på kjøpet får du som regel masse nyskudd etter beskjæringen – så dette er en jobb som derfor må etterses neste vår. Men løftet er bedre forhold for veksten du jobber på.
Faktisk er det mer blomstring og fruktbæring på liggende til hengende grener. Dette er en typisk form på gamle frukttrær – en bred, flat krone med lite oppoverskudd. NB – dersom du velger å begynne denne formen har du flere alternativer enn skarpt stål! Ta vekk grener som er veldig opprette – men merk deg hvilke du kan presse utover fra stammen d\senere. Det ER en sommerjobb – og ikke ta tak før du kan bøye kvistene lett. Noen bruker lodd, noen bruker klesklyper, noen har tilogmed «bur» der grenene ligger utover under press fra f.eks et stativ – men formålet er det samme. Grener du kan se for deg å føye utover fra hovedstammen – disse skal du ikke kutte. Liggende grener vil være sterkere og tåler mer vekt av snø, frukt, kraftig vind med bladverk osv.
Selve grenkuttet kan beskrives som å klippe snaut inntil grenkragen. Studer grenen før klipping, og du vil se en liten bark-turtleneck. Som om det ligger en ørliten krage fra stammen og utover rundt grenen. Klipp rett utenfor denne. Det en kaller et dødt-skjær lager den rett og minste mulige overflate på snittet. Det gror seg til greit og er det tryggeste å gjøre om en er usikker.
https://busybeesingarden.wordpress.com/2011/07/01/how-to-prune-apple-tree/amp/
Man kan la det stå igjen en liten tapp – det heter Å TAPPE naturlig nok. Hensikten med det er at en kan lure frem en svak vekst av små skudd. Hvorfor kan du jo spørre – well – det kan gjøres om en f.eks ønsker litt vekst på samme sted men ikke får benyttet eksisterende gren. Det som vokser frem rundt en tapping vil som oftest bære frukt.
Dersom treet har vekslende fruktbæring (ikke så mye på gamle grener) – så kan en velge seg yngre grener som skal overta fruktsettingen. Utrolig nok er rådet da å skjære tilbake den unge grenen ca 1/3. Fornyingsskjæring der altså.
Dersom treet er for høyt kan f.eks nøtte- eller bærplukking bli et problem. Dessuten vil det jo hver sesong komme flere skudd, mer bladverk og ingen av de delene gir optimale vekstforhold. Lys og luft er et mantra som går igjen i all forming av frukttrær. Likevel bør en ikke gå all in her, men heller tenke 2-3 år. Merk deg ut en lavere gren og velg denne som mål på høyden – del 1. Ta av litt av krona ved å skråskjære av høyden like over denne grenen, rett over bark-åsen. Grenen som står igjen blir nå saftspiren din. Neste år kan du velge deg en litt lavere gren og fortsette prosessen. Videre er det bedre å kappe noen få sterke grener enn å skjære vekk masse småskudd.
HUSK det estetiske – har du valgt pyramideformen bør du ikke kappe toppen langt ned, og har du valgt en utoverliggende form – da bør du ikke fjerne alle de liggende grenene.
Det snakkes mye om saftspirer. Disse skal sørge for at treet fortsetter å trekke sevjen oppover. Viktigheten av dette er stor. Hvis det ikke er noe i toppen som trenger og trekker opp næring vil reparasjonen av sårflater, blomstersetting og deretter også fruktbæringen bli liten. Rett under baken ligger dette transport-laget – vedrørene som frakter vann opp fra røttene og ut til alle grener,blader osv. Silrørene ligger litt dypere og frakter nedover sukkervannet som dannes ved fotosyntesen. Dersom vi slurver med skjæringen,lager store sår, brekk og skader barklagene innover unødig så ødelegger vi også en del av dette nærings-nettet. Det er lurt å gjøre så liten skade som mulig, da bevarer vi best alle vekstene, enten det er busker eller trær.
OM det står virkelig gamle, halvdøde vekster i hagen, da kan foryngelsesskjæring være løsningen. En gammel forvokst hekk, syrinbusk, bærbusk osv kan godt skjæres tilbake for å gi unge skudd. Syrin med masse skudd fra bunnen og området rundt roten – der kan du ta 1/3 vekk helt nede ved basen. Tar du 1/3 hvert år – så har du en helt ny busk i løpet av 3 år. Så kan en jo alltids spire noen kvister inne også 😉
Optibizz og grønne fingre 