New Zealandsk spinat?

Annerledes. Det er beste måten å beskrive denne grønnsaken. Ja – og så er det ingen spinat!

Tetragonia tetragonioides – ja – er en lettdyrket bladvekst typ grønn & spiselig – som kommer fra varme strøk: New Zealand (og afrika, sørasia, søramerika og Australia)

På friland her oppi blir den kanskje ikke så stor – denne ettårige og varmeelskende grønnsaken. Den tåler ikke kulde slik som mange andre kjøkkenhagevekster – men som sommermat er den overraskende grei. Der vanlig  grønt som spinat, brokkoli, rukkula, reddiker m.m. kan gå i stokk sommerstid, vil Tetragonia tetragonioides holde stand og bare være fin og grønn. Den danner flere tette, struttende stilker som er dekket av faste, fine fløyelskledde balder. Dog ikke særlig ruvende. Bare uker etter at de ble sådd var de nesten nusselig små – bildet viser den neders der den slåss om plassen med en salat.

Vel legger stilkene seg litt utover, men de strekker seg og mot sola med korte armer. Den tar litt plass i bredden uten å bli for høy. Stilkene bærer alt bladverket uten problem, og de har tålt både stekende sol og styrtregn godt. Veldig lite blader er blitt gule, ingen brune. Robust med andre ord 🙂 Bare ikke i kulde. Jeg har satt de innimellom andre vekster – og noen av disse har utvilsomt beskyttet den mot småkjølige netter – slik som denne korianderen. ( Tetragonia tetragonioides til venstre nedi hjørnet og koriander med hvite blomster overalt over den) Det var ikke planlagt å bruke koriander som kuldeskjerming – men gjorde det noe? Nai 🙂 

Første gang jeg hørte om den var det vel ikke noen stor nyhet. Jeg så for meg enda en spinat, no big deal – og da jeg endelig fikk sådd den så spirte de både tregt og gjorde lite av seg. Frøene tåler heller ikke kulde så å direkteså var uaktuellt. Jeg har jo også kortere sommer enn de som dyrker i lavlandet. I tråd med beskrivelsen på frøpakken ble alt satt i planterommet inne for å rekke å ha litt veskst på spirene før de skulle settes i hagen. Pluggbrett er enkle å starte med om en bare passer på å ha jevn fukt og ikke for varmt spirested. Varme i spiring er aldri bra – en risikerer at de tørker ut ut heller enn å bli fine småplanter. Temperaturen var mellom 10 og 21 grader – også det i overkant varmt.

Uansett, jeg forspirte dem inne – og en dag ibegynnelsen av juni bar vi de ut i furtebua for å herde dem under duk. Rundt en uke etter første natt ute ble de satt i jord i pallekarmene på solsiden. Etter det har de bare vokst freidig i sitt eget tempo. Ganske upåvirket av disse kålmøllene som dukket opp etter noen uker. Det alene gjør at jeg kommer til å så dem igjen 🙂  – i tillegg til at de smaker mildt, grønt og de gir passe god tyggemotstand. Helt greie i salat, jeg likte dem godt på ristet brød med bacon til ❤ eller sammen med brokkoli + i suppe og stekt i wok.

Merk deg at de setter noen ertestore grønne, kulerunde blomster ved hvert bladfeste. Disse bør du fjerne, for om blomsten gammel som ny SER likeens ut, så danner den raskt en skjult og hard frøkapsel. Den er ikke god å tygge på!

Husk også å høste inn alt det grønne om du venter frost. Jeg har nok glemt noen småstilker der ute, og etter å ha skrapt is allerede vet jeg at de er gått. Det var gøy så lenge det varte – så denne lille saken kommer igjen i hagen til neste år og. Det anbefales å vekseldyrke, slik som med annen spinat.

Denne kan trygt føres opp i lista over de som er gøye å dyrke 🙂