
Akk og ve. Her burde det fulgt med en advarsel på frøpakkene. Sett av et ÅÅÅÅÅR per sommer på å håpe på minst en belg ferdige bønner. MEN – en skal aldri gi opp før en har gjort et ærlig forsøk – sååå det kan hende neste sommer får noen planter til ut i hagen. Ikke at jeg tror jeg gidder – men jeg bør. Kanskje de faktisk bør settes i solveggen på verandaen hvis det kan hjelpe…
Frøene er jo store bønner (naturligvis) som skal legges i bløt, deretter sås og så skjer ting greit fort. Alt vel så langt! Innendørs gjorde absolutt plantene sitt – helt til de kom ut i furtebua (åpen men tak over)
For det første spiste en fugl eller noe på plantene. Deretter bare gikk ting lovlig tregt. Kanskje skulle de fått rett ut i sola – men da hadde de nok svidd seg. UV-stråling tar livet av mer enn man tror når det kommer rett fra drivhus og kjøkkenbenker – så de måtte stå en ukes tid under tak med lettere og lettere skjerming. Da jeg antok de var fullherdet sattes de i pallekarmene fremme på solsiden. …og siden har det gått smått gitt.
Kanskje er de nå rundt 40 – 45cm? Blomstrer. Åjada. Meeen det blir nok ingen matauk på de plantene på denne siden av sommeren (les dette året) Neste år holde jeg meg til prydbønner.

Bønner vurderes hermed som noe spesiellt interesserte kan dyrke, jeg fikk lite utav pene mørkerøde blomster. Da bruker vi nok heller plassen i kjøkkenhagen til noe annet neste år. Men pene? Joda. Det er de.
