DE aller fleste har en idé om hva plantelys er. Kanskje ikke 100% teknisk kjennskap – men en nokså klar tanke om at planter trenger lys for å vokse. Det handler bla.a. om Kelvin. Vi snakker lysbølegfrekvensen her. (Lumen er ikke fullt så viktig i denne sammenhengen)
Lysbølgene – de er avgjørende for planteveksten. I spekteret mellom 4000K og 6000K finner vi det lyset plantene trenger for å vokse og bli sunne. Er det for lite lys risikerer en at plantene blir svake og strekker seg veldig og bare ender opp som milelange skudd med et bladpar i toppen, uten styrke i stengel eller evne til å bære egen vekt. Å ha lyskilde som kan gi både 4000 og 6000k vil frembringe sunnere, mer kompakte og finere planter. (NBdet finnes lys til bruk helt opp i 9000K!)
6000K er som oftest å finne på steder der de selger plantelys med og uten armatur.
4000K KAN en finne som dimbare pærer på f.eks Biltema – de koster litt mindre og bør skiftes ut etter endt sesong – men det bør en gjerne uansett om en har småplanter inne.
Dette kan forklares uendelig mye mer detaljert så jeg linker bare til denne siden – den er ganske bra: https://blogg.gartnerbutikken.no/category/plantelys/
Men hva om vi kunne få lyset tilbake???
Det forskes konstant på mer miljøvennlige løsninger – noe ser vi i form av f.eks enøktiltak, A+nerking og strømbesparende program på ymse maskiner.
Hva om vi kunne gå langt forbi det? Hva om ikke vi bare hadde planter inne som pryd – hva om de faktisk kunne bli en miljøvennlig løsning i dagliglivet?
I årtier har vi hatt planter hovedsaklig for prydverdien de har. Det er begynt å bli greit å få tak i innendørs dyrkningsalternativer for f.eks babyleafs, urner og annet til vinterhager, noen bruker dem som luftrensende stueplanter osv – men tenk om plantene var endel av huset? Ikke bare en – men flere av de som forsker på energiløsninger i fremtiden har tenkt tanken. De vil ha oss til å se litt forbi bare de arkitekiske bidragene vi får av vekstene vi omgir oss med – de ønsker å drive dette lenger. Ikke ukjent at plantene har måtte stå i våre omgivelser, rammet inn og leve i rom, med feil luftfuktighet, tilpasse seg våre miljøer. Grønne tak el grønne vegger blir alltid formet av våre hus og rom. Det tankesettet er utfordret i utdraget fra artikkelen nedenfor kan en si.
Cooper Hewitts Design Triennial – her ved Smithsonian design museum – har hele 62 designteam – hvorav flere er på saken. Designteamene involvert finner nye vinkler å belyse innovative måter å integrere mennesker i naturen. PUH! Munnfull der 🙂 Men – prosjetet løper ut januar 2020 – og de har allerede spesielt EN nytenkning jeg vil dele med dere.
En plantemodell ER omgivelsen den vokser i. De fyller hele rommet, ubegrenset vekst – men noe av det mest spennende er at de faktisk er lysende. En lesekrok er lagt til en krok der planten ikke bare når helt opp til taket – men den lyser, et svakt, grønt lys – mer enn nok til å lese i. Inne på museet er modellen laget i liten skala men de oppfordrer og oppmuntrer besøkende til både å kikke og ta bilder gjennom hele utstillingsperioden. Spre ordet om du vil.
Hvordan? Well, de er modifiserte. Disse plantene er modifiserte utgaver av en oppdagekse der Strano i 2017 lykkes å få en brønnkarse til å gløde svakt. Et ensym fra ildfluer ble tilsatt disse plantene. Rent kjemisk kan jeg ikke forklare hva som skjer – men de hadde hellet med seg. Plantene ble lagt i en oppløsning med disse molekylene i seg og tok dem opp med væsken.
I denne konteksten så forskerne for seg hvordan verden kan bli sårbar for energibruk, og tanken er at denne foren for integrerte planter skal kunne avlaste behovet for elektrisitet til belysning. Faktisk har de som mål å utforske om disse plantene ikke også kan BLI en kilde til elektrisitet dersom vi lar dem bli en vesentlig stor del av livene og hjemmene våre.
En av forskerne – Kennedy, er en professor i arkitektur ved MIT bla.a. Hun er kjent for sitt arbeide for ren energi innen arkitektur – og for hennes del var det å bygge noe som kunne implementere planter både i front og senter en interessant utfordring. Teamet måtte f.eks finne ut hvordan de skulle utnytte naturlig lys maksimalt, hvordan de skulle få en hensiktsmessig og tilstrekkelig vannforsyning – og hvordan de kunne få inn i konstruksjonen de enorme mengdene med jord – og beholdere til denne jorden. Modellen som ble resultatet av denne læringen er bygg med lysbrønner, porter for lufting og pollinerende insekter og tilogmed støttemurer for å holde jorden på plass.
Hun sier: «Vi er uansett avhengige av planter for oksygen, mat og medisiner. Her føyer vi bare til enda en ting i vårt behov – nemlig lys. Dersom vi som mennesker var avhengig av planter for å få dekket vårt behov for lys ville vi kanskje passe bedre på dem? For – om en plante dør – av alderdom eller neglekt – uansett grunn – da dør lyset også.»
Det er en ganske stor tanke.
Read more: https://www.smithsonianmag.com/smithsonian-institution/these-glowing-plants-could-one-day-light-homes-180972238/#lSQvYQo31QjZt8CS.99
Optibizz og grønne fingre 