Hvem beit? Hvem veit…

Vi har flere insekter som gjerne forsyner seg – eller stikker for å skremme. Her i norden er vi laaaangt unna verdens værste insekter – heldigvis. Våre «stikkere» har som regel dette som siste utvei – men det kan jo være greit å være obs på dem likevel. Tommelfingerregel: 50 stikk eller mer = farlig. Færre talte stikke enn dette vil det være fryktlig vondt – men en sunn kropp takler det nok OM en ikke er lite barn eller allergiker. (kilde: https://snl.no/bistikk_og_vepsestikk)

Vepsen er værst – og uhyre godt kjent – et rasshøl med vinger. Oh YEAH! De kan opptre aggresivt og oppsøkende, og stikker ikke engang alltid i forsvar. Noen ganger stikker de bare fordi de kan. Giften inneholder nesten det samme uansett vepseart – en cocktail av ulike aminer, som histamin, serotonin og dopamin, peptider, enzymer og mange frie aminosyrer. Der vi blir stukket, ødelegger vepsegiften cellene, og vi får blødninger under huden. Først blir man rød rundt vepsestikket, siden gul og blå. Det er ikke mye å lure på – eblir du stukket gir det straks en skarp smerte, noen får allergisk reaksjon og bør ha epi-penn eller f.eks zyrtec så fort de kan. Etter ca 15-30 minutters tid vil det sakte gå over i nummenhet, irriterende kløe og kan henge i så lenge som et døgn. Veps er noen drittsekker. Vårt forsvar? Well, bare lyden av summingen de lager er som regel nok til å vekke fluktinstinktet vårt, vi greier nok 95% av gangene å komme oss unna en konfrontasjon – ELLER du kan ofre søtsaken du holder. Sannsynligvis er vepsen på jakt etter den.  Jo senere på sesongen jo mer innpåslitne blir de, fordi bolene «oppløses» og vepsene begynner å streife på måfå… https://www.aftenposten.no/familieogoppvekst/i/xPJP6p/Na-er-det-hoysesong-for-vepsestikk

https://www.aftenposten.no/norge/i/7pnn4/Vepsen–Den-flyvende-giftcocktailen

Humla da? Hvorfor stikker de? Som regel fordi de føler seg truet. De ser ut som lubne, søte små pelsballer – det er bare det at de ikke hverken vil holdes, klappes eller fanges. Helst. Bare slipp dem ut om de kommer inn, og nyt synet av de småkoslige humletassene på avstand. I likhet med veps er humlenes brodd uten mothaker – og de kan stikke flere ganger. Noen mener humlene «broderer» eller stikker som en symaskin – det er halvveis riktig – ofte stikker de bare en gang  – men det brenner like forbaska. De er likevel fredelige insekter som heller prøver å komme seg unna enn å måtte stikke. La humlene være i fred og nyt heller hagen side om side med de. Om en tenker på hvor nyttige de er bør en ikke bekjempe de – bolene de lager seg er bare brukt det ene året – selv om de skulle ha et bol inni veggen din er de ikke skadedyr – de bare låner et hulrom! Etter frosten er kommet er de uansett døde og du kan tette hullet der de kom inn. Kun befruktede hunner overvintrer for å føre bestanden videre. Funfact: Humlen heter på latin BOMBUS. …he? Tilogmed det er litt søtt 🙂 Motto må være La humla suse i fred. https://www.miljolare.no/artstre/?or_id=4187

 

Biers stikk er siste utvei. Bier dør nå brodden er satt i offeret – den har mothaker og selv om biene kan prøve å krabbe og fly videre så vil brodd – og dermed også livet – bli dratt ut av kroppen. However, brodden vil fortsette å pumpe gift ned i stikksåret. Hos enkelte honningbier vil brodden faktisk sprøyte duftstoffer ut i luften, som virker som en melding til andre bier i kuben om at de skal komme og stikke de også! Det er ikke slemt. Det er evolusjonsmessig blitt den eneste måten biene kan beskytte kuben og honningen fra angripere. OM du skulle komme ut for buzzye bier – så er de neppe interessert i å starte krig. De kommer for blomster og nektar. La dem i fred, så lar de deg være i fred.

Andre dumme stikkere & bitere – foruten lus og lopper (som stort sett å finne på DYR i varierende grad, f.eks høns, fugler, katt og hund) – de som oppsøker mennesker mer aktivt:

MYGG. Hele 38 arter i Norge. Jippi… De forskjellige artene dominerer sine områder, myrer, i småskog, langs fjellvann osv. Felles for dem er at de trenger fuktige dammer, og svermer i vindstille kvelder. Om du har lys på eller ei – en mygg finner gjerne vegen inn på soverommet for å nyte en bar tå eller noe – og kløen etter stikket er beviset. Noen mennesker har – et sikkert høyst uønsket myggtekke som tiltrekker seg mygg mer enn andre. Sannsynligvis skyldes dette visse luktstoffer som myggen flyr etter, men hvilke er ikke helt klarlagt. Det er forsket MYE på dette, likevel vet vi ikke helt hva de går etter. En kilde oppgir: Stikkmyggene orienterer seg både ved synet, ved luktesansene og ved at de oppfatter varmeutstråling fra vertsdyret og vanndamp fra pusten. Karbondioksid fra pusten aktiverer myggene til å fly søkende omkring, mens andre lukter fra huden, bl.a. melkesyre, virker tiltrekkende. Bare det å være i live og innen rekkevidde holder altså… Uansett – myggoljer og ting å spraye på klær og hud virker best. Myggspiral killer andre insekter også, ultralyd-gadgetsene har desverre ingen effekt – og de dyre myggfangerne tiltrekker seg jo mygg – men: ville myggen kommet i mengder UTEN disse myggfangerne? Well, det vet ingen. Myggfangerne HAR berget vett og hud i de mest utsatte innlandsområdene  – så de som bor i dype skoger med svermer som sandstormer de kunne antagelig ikke levd uten maskinene. Noen fant på å smøre kulegrillen inn med matolje og bare la den så med glør i – det fanget et imponerende lag mygg (vist på youtube)  Bruk det du erfarer at virker. Uansett – er du bitt av mygg er stikkstedet kløende, noen hovner mer opp – men ingen er vel spart… Utbredt og veldig vanlig m.a.o. https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/fluer-og-mygg/stikkmygg/

 

https://www.felleskjopet.no/hus-hage-og-leker/artikler/bli-kvitt-mygg–og-knott/

https://www.viivilla.no/hage/grill-utekjokken-og-utepeis/slik-blir-du-kvitt-knotten/

KNOTT aka sviknott – er disse helsikes små uhørlige svermerne med bitt en kjenner umiddelbart. Nesten værre er det at de flyr under radaren i stealth mode! Små, og faktisk er de de rundt – og antagelig OVER 75 typer bare i Norge…  Regnes som de minste myggartene og ikke EN egen art som jeg trodde. Ofte ikke mer enn 1–3 mm lange. Opptrer i skyggefulle områder,  og er det vindstille så stakkars deg… De er så små at de kommer gjennom vanlig myggnetting – så er du særs plaget bør du gå for en tettere duk for beskyttelse. Eller redusere antall trær tett innpå uteplassen – sviknott er nemlig passive hvis det blåser mer enn 2,5 m/s. Det er ikke spesielt mye vind – mer en svak bris – men den kan gjøre undere. Du kan muligens redde deg unna noe plager med en el to vifter satt startegisk rundt på uteplassen? https://no.wikipedia.org/wiki/Knott

Klegg – gjenkjennes lett som brummende, ikke rasktflyvende og litt dovne fluelignende i utseende. De elsker ofre i full sol med våt hud (f.eks etter bading i fjellvann, el svette kropper) Irriterende. Lette å klappe til. Vingespennet ofte rett ut fra kroppen, som vingene på en flykropp. De spiser faktisk ofte nektar fra blomster, men hunnflua suger blod for å proteinets skyld – for å få til eggelegging. DE biter – noe en vanligvis merker umiddelbart – og jager dem vekk. Før de får nok blod opptrer de derfor innpåslitent. 32 varianter finnes i vårt land – men de fire vanligste slektene, Chrysops(blindinger), Tabanus (storklegg), Haematopota (regnklegg) og Hybomitra, – og herunder kommer også kuklegg m.a.o. Les: http://www.vet-wangel.no/hest/hest_hudparasitter_fluer.php

 

MERK ET UNNTAK – for opplysningens skyld: Hestebrems  (Gasterophilus equi) – stikker eller biter IKKE! De legger EGG! Hester blir likevel FRYKTELIG stressa og kan reagere helt vilt når de hører lyden av denne lille flua. OM denne bielignende flygeren får satt seg og lagt egg, får hestene disse i seg når de klør seg med mule og tenner. Yup – således får larvene fri bane til magen. I hestens fordøyelsessystem vokser larven til neste forår, og kommer tilslutt ut med avføringen. Ormkurer har redusert antallet av hestebremsene. Om en rekker – kverk flua ellers kommer den til å plage dyra i timesvis – evt bør en nok saumfare en tilsynelatende skremt hest – og OM du finner slike egg – skrap dem av og brenn dem.  Les: https://www.hest.no/blog/index.html?blid=1136197

 

Hjorteflue har jeg nesten ikke lyst å ha med bilde av! – denne «nye» ekle hårete halvveis flygende, senere bosatt på verten uten vinger ser direkte skummel ut! Etter å ha funnet sitt vertsdyr (ofte hjort da…) kaster den vingene og bosetter seg på hjorten – der den både vokser, parer seg og overvintrer. UTROLIG STYGG «muskelflue»! NÅR den svermer kan den lande i svære svermer på – OSS. Biter visstnok sjelden mennesker, den liker oss rett og slett ikke. Skulle en bli bitt er det ofte sagt at en ikke kjente noe, andre merker det litt. Det kan bli en hard klump der den stakk – og et tilfelle rapporterte at denne kulen varte over et år – mot vanligste sterkt kløende en 14-20 dagers tid. Ikke pen. URK… https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/fluer-og-mygg/hjortelusflue-/

Stikkflua er ny for meg: Stomoxys calcitrans. – jeg luer på om dette er den de kaller tunflua – siden den kan  påtreffes inne i og rett utenfor fjøs på sommerstid. Den voksne flua suger blod av mennesker og husdyr og det kan være relativt ubehagelig å bli stukket. Historier om at salver mot insektbitt får stikkstedet til å reagere med hissige utbrudd, sårskorper, blemme og feber hos barn går igjen år etter år. Kanskje reagerte disse særskilt på møtet med stikkeflua – kanskje er dette typisk barn som blir stukket. Ikke vet jeg. Gi heller zyrtec? Spør ihvertfall på apoteket. En kjenner det straks, som et nålestikk. Hevelse og sterk kløe sitter i en god stund. Flua ligner vanlig flue men er ikke så stor – og har typiske flekker på bakparten  se bilde: https://entnemdept.ifas.ufl.edu/creatures/URBAN/MEDICAL/Stomoxys_calcitrans.htm

Foruten flygende insekter er det jo en haug med andre somogså biter om de påtreffes:

Ta f.eks Eitermaur (de gule små maurene vi finner i jordbol og morkent tre) Bitt svir lenge men er ikke mer farlig enn andre stikkende insekter. Ofte ser en først ikke tua en har forstyrret engang, siden de er så små.

Skogsmauren, pissemaur, den er mer av utagerende hissig-typen. Her løp de etter meg da jeg reiv en steinmur. Mange meter holdt de følge og var ikke tilgivende eller spesiellt kjekke å ha i hæla. Jeg gikk bare mellom en steinmur og steinstabel men det skulle de tydeligvis ha slutt på. Såeh – har du denne krabaten i nærheten er det antagelig lettest å flytte seg. De har ikke tenkt å gi seg: NB – vit at ikke alle maur løper for å ta deg. Noen går i gammelt trevirke, noen bor i jord og kunne ikke bry seg mindre. Men – jeg legger ved bilde slik at det er nogenlunde sjans for å identifisere de forskjellige. Stokkmaur vil du ihvertfall vite hvor oppholder seg om de er nær huset ditt. Finner du mange av de er det best å ringe skadedyrskontrollen: https://www.psk.as/MAUR/

 

Maskeringstege (lite utbredt, få, som regel innendørsfunn – aldri kolonier) Reduvivus personatus. Inntil 2cm som voksen, sort tege. Vanligere i varme strøk, det er nok derfor den er sjelden her i det kalde nord. KAN stikke men sjelden – da den foretrekker andre insekter å suge på. Faktisk. Men – den kan gi oss en nokså stor reaksjon da den – som f.eks mygg – sprøyter inn et enzym (den prøver jo å spise) og kroppen kan få allergisk reaksjon pga dette. Har sans for kamuflasje i form av støv og rusk – er den sett så har den som nymfe oftest lignet en vandrende støvdott pga forkledningen. Voksne biller kan fly. Yay! https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/veggedyr-og-andre-teger/maskeringstege-/

Midd, skabb, flått og veggdyr er heldigvis ikke så utbredt her oppe. Selvfølgelig kan de også påtreffes men da er en som regel på reise og bare kort innom deres typiske omgivelser. Les gjerne om dem her: https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/skadedyrgrupper—oversikter/oversikt-over-blodsugende-og-stikke/

Etter dette innlegget kribler og klør det litt 😉 Usj. La oss håpe at ingen av oss behøver møte på noen av disse – og OM så skjer – at du lykkes å unngå bitt og stikk. God sommer!