Hvert – eneste – år. Hfff…
Jeg finner noe jeg liker. På en planteblogg, på et bilde, omtalt i en artikkel – sjekker litt om herdighet og finner ut at jeg vil prøve en. MEEEEN de selger ikke frø. (meg, frø, sef) Neste er å omstille tankene, si at det ER jo praktisk å få en STOR plante en gang iblant – kanskje jeg bare skal bestille en da.
…med dette begynner søket. Etter en plante som det blir mer og mer åpenbart at ingen har. Bortsett fra designerne. Ta f.eks Piet Oluf: Han bruker fantastiske vekster i sine naturlige, nydelige, forledende planteskjemaer – men får jeg tak i dem? F.eks persicaria amplexicaulis? De finnes – men hvem selger? Garden living tror jeg tok inn i år – men de ble utsolgt før jeg visste om dem. AWGH!
Det er ikke sånn at jeg bare skal ha ting jeg ikke kan få tak i – men jeg samler jo… Da er disse nye oppdagelsene liksom noe som blir stående på ønskelista – det er det jeg driver med. Ta for eksempel Pteridophyllum racemosum. Den må noen importere. Jeg kan sette igang å undersøke – men ikke alle planter KAN sendes som barrotsplanter. Og det er synd – for denne er nydelig: https://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Pteridophyllum_racemosum.
Den rekka med planter jeg har hatt på ønskelista i åresvis – den blir bare lenger og lenger… NOE kan være at det er laget hos kun en produsent. At de er for ferske til å få importert. Andre grunner kan være at ingen bestiller dem, fordi ingen vet om at de finnes. …her i vårt lille land… Så er det tigjengelighet da – noen av planteskolene eller forhandlerne selger kun til gartnere. Jeg kan fnyse alt jeg vil – pr definisjon er jeg bare hobbyhagemester – såeh – jeg får ikke kjøpe. Og OM jeg skulle komme til å finne en som tar inn for meg – (Hallinghage – takk for all hjelp i alle år!) – så må jo de OG naturlig nok rekke å få bestilt herlighetene de også før det er tomt. Som om jeg var eneste kunden (euhm – nope. De har igrunn plenty å henge fingrene i uten min hjelp også)
Så har jeg en samboer som gang på gang stiller opp og foreslår turer til hagesentre. Det er kjempekjekt! Ofte står det på nett at de har forskjellige vekster også – men når en kommer dit kan planten ha dødd, det kan være feil på lagersaldo – eller enda frekkere: noen kan ha kjøpt akkurat det jeg skulle ha – rett foran nesa på meg.
Det er nesten så en føler at en må finne frem til hemmelige planteholdere her! Undergrunnen liksom. DE finnes i små skalaer (ikke lovbrytere altså) men små garnere som dyrker sjeldenheter. Evt importerer dem. Fra verden før hageland, gartneren, Plantasjen og alle de der. De er fine å ha de – men de går liksom litt mainstream. Så min hage er helt avhengig av de med lov til å skaffe patenterte skjønnheter.
For – Hvor ellers skal jeg få tak i Kerria Japonica pleniflora, Picea pungens ‘Procumbens’, Taxus cuspidata ‘Monloo’ og alle andre sånne skjønnheter?
Optibizz og grønne fingre 
*
LikerLiker