Allergi

Desverre. Allergisesongen er synonymt med sommertid. For oss med mer eller mindre tilknyttede allergier er det kritisk om en uforvarene kommer opp i en slått, at noen klipper plen, sef gåsunger på bordet, bjørkekvister i vase foran innganger ved konfirmasjoner o.l. + egne uheldige plantekjøp som en plutselig reagerer på – og det hele starter ofte med trær. Fra de søte gåsungene fluffer seg på grenene er vi igang – dernest popper de sine rakler en etter en – og det virkelig eksploderer når tiden er inne for bjørkepollen.

Pollenspredningen kommer gjerne like brått hvert år – og hovedsaklig kan den deles inn i tre perioder: Først vår – da blomstrer løvtrærne. Deretter sommer – og gresspollen. Til slutt kommer sensommeren og høsten, som er burotsesong.

Heldig er vi som bor høyt til fjells! Det er ikke uten grunn at flere allergikere trar opp i høyden, gjerne til snaufjell i de værste tidene – bare for å få en kjærkommen pause fra kroppens slit – der kan de endelig puste lettere og dempe både symptomer og reaksjoner til nærmere null.

I tillegg anbefales det å følge pollenvarsel så en kan forberede – el rett og slett unngå utendørsopphold på de værste dagene – og MÅ en ut er briller, munnbind og eng god del saltavnns-øyedråper, noe nesespray osv lurt å ha. Pollennivåene er ofte høyere på varme, tørre og vindfulle dager og topper seg gjerne i ti-tiden om morgenen.

Trepollenet bærer seg vel lengst – det SKAL jo spres med vind og rekker over vesentlig større områder. Symptomene på pollen av hassel kan noen år starte så tidlig som januar–februar!  Har du sett dette gule støvet som legger tepper utover, på bakken, biler, danne støvfilm på vann? Well. Granpollen er det. PUST ut – dette danner ikke allergener i særlig grad – og om du reagerer er det sannsynligvis fordi det opptrer som STØV i luftveiene våre. Det er innkapslet – om en kan kalle det det, og kroppen får ikke «tak i» noe å danne allergener mot – slik at gran, lerk og andre nåletrær egentlig kun irriterer oss fordi de danner støv. M.a.o pr definisjon er disse bedre vekster å ha for allergikere. Liker du bjørk, men tåler den dårlig? Well – hva med å teste svenskenes nasjonaltre? Bjørk for allergikere, den lager ikke pollen. Den ekte Ornäsbjørken. Hengebjørka kan bli inntil 25m høy Ornäsbjørk passer utmerket på store villatomter, som tuntre og i parkmiljøer. Den er også et fint allétre og i bymiljø – den krever bare nok plass. Varianten ‘Dalecarlica’ E® er en hunnklon, og lager ikke pollen. Den er derfor egnet som planting som skal være skånsom. Bildet er lånt fra: http://www.eplante.no/innhold/planter/betula-pendula-dalecarlica-e/

Allergikere får jo desverre flest og størst plager midt på sommeren, når spredningen av gresspollen er kraftigst. Er du riktig uheldig kan en varm vår starte de tidligste gressartene før sesongen burde begynne – og kombinert med en passe varm og lett tørr sommer – så har du det gående til langt utpå høsten. Gressarter blomstrer i høysesongen midt på sommeren, og sprer da moderate eller store mengder pollen. Kraftigst er spredningen på varme, tørre dager med svak vind. Noen reagerer på klipping også -selv om gressallergener er konsentrert i særlig grad til pollenet, så finnes de også i bladverket. Siden det blir en økning i konsentrasjonen av gressallergener i lufta etter plenklipping – og da SPESIELT hvis plenen er fuktig f.eks etter regn – så er det fordi allergenene er svært vannløselige. Det er m.a.o. bedre om en har robotgressklipper da den kan programmeres til å gå på tider der ingen behøver utsettes for frigjøringen av disse stoffene – og har en vanlig gressklipper – kan også oppsamler  gi mindre partikkelspredning. + du får mye å legge i komposten.

Gresspollen bærer seg rundt 200m under optimale forhold. Visste du at du kan så allergivennlig gress? Første gang vi var borti dette var under et 2ukers ferieopphold, der vertskapet en dag glemte å si ifra – de begynte å slå gress. Søs er SÅ allergisk at hennes øyne sveller opp og det hvite i øynene mest av alt blir som gelantin som sveller til øynene ikke engang kan lukkes! Smertefullt og grusomt – hun MÅ ha heads up før noe som helst – ellers har hun mange timer med svie og smerter. De klippet store områder før vi engang hørte denne plentraktoren – og panikken grep oss. Hun måtte løpe ved siden av området for å komme inn og til medisinene sine – men så brøt det bare ikke ut??? 3 ting berget henne. Det var varmt og tørt og ingen vind. De brukte oppsamler. OG – de hadde ikke vanlig gress. Da all forskrekkelsen la seg, alle levde og vi fikk snakket med denne eldre karen som kjørte rundt og klippet – så viste det seg at der var det sådd gras til buskap. Hans mor hadde en gang på 20 tallet slengt ut og sådd det en normalt på den tiden brukte til høy. Helt andre gresstyper enn plenblandingene en får kjøpt idag. Uansett, dette høyet ble ikke brukt nå lenger, ingen pløyer og sår om, derfor har de som driver dette stedet bare slått ned og jevnet ut til svære gressområder, med badmintonbane, turstier, latt det sno seg rundt bed og små hytter. Uten å ane det hadde de pleiet store områder med allergivennlig gress.

Jeg vet ikke hvilke typer de dyrket, jeg kjenner ikke til høytypene en brukte rundt århundreskiftet og før krigen. Men – den dagen hadde vi en skikkelig AHA-opplevelse. Vi lærte at en kan lete etter disse gressartene og heller velge dem! Gulaks – er de som gir denne deilige høy-angen, jeg tester de – med tiden vil det vise om de også holder mål – men de er med sikkerhet brukt i fórblandinger fra gammelt av. Svingel er en annen type – den har så beskjedne blomster at den ikke sprer pollen omtrent. Felleskjøpet selger visstnok en frøblanding med svingel og kløver – om en vil ha humleblomster i plenen – så er dette en allergivennlig mix. Bruk oppsamler og klipp på tørre dager – så har du safet omtrent så mye som det er mulig. Bilde er hentet fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Svingel og https://www.agropub.no/fagartikler/klover-i-enga-gir-godt-grovfor-og-god-mjolkekvalitet

Når det gjelder burot så er spredningen på beskjedne 10-20m – du kan altså påvirke denne spredningen drastisk bare ved å luke opp og fjerne de som er i nærheten. Om nødvendig – be om hjelp fra andre som tåler dem – så slipper du utsette deg selv for dette. Måtte kommende sesong bli bedre for deg med allergi – jeg og håper og krysser fingrene.

Neste post vil ta for seg endel planter som opptrer varsomt og ikke er plagsomme å ha i hagen.