Sjekklisten. Det er skissert ned et kart. Soner, sektorer og interiøroversikt. Nå kommer mer smådetaljer ned på papiret. Alle egenskapene på de forskjellige stedene rundt huset. Disse skal si noe om mer spesifikke forhold – der på hjørnet, under ved trærne, langs bekken – bak huset.
Jeg skal ikke kjede deg med ueeendeligheter av gråblyantskriblerier fra notatbøkene mine – men – lista kan jeg få med:
Ta rede på disse tingene. Mye her er selvsagt – men især det med å finne uskrevne regler i nabolaget – finn ut om naboer vil ha innvenninger på noen av planene. Dersom alle andre har skigard – så vil kanskje et knallrødt stakittgjerde skjære litt i øya. Har noen hevd på en veg som går forbi huset – da er det dumt å sperre den vegen. Å sjekke koster deg ingenting. En tvist derimot – det er både dyrt og unødvendig.
Bestem deg så – What to keep & what to remove! Eksisterende beplantning og vekster – merk deg her at store trær er DYYYRE!
Heller enn å fjerne alt for å begynne med blanke ark – så bruk dem. Lag le, utnytt skyggen, jaisess – heng opp hengekøye, lag tauhuske, beskytt ny beplantning. Se etter skader? Gi nødhjelp – beskytt dine dyre vekster.
Dette stedets særegenheter – bekker og hauger, utkanter, steinformasjoner osv. Hva kan en bruke – hva kan bygges opp rundt det?
Lysbehovet de enkelte vekstene har er en faktor. Se på sonekartet- der du får rundt 6 til 8 timer regnes det som full sol. Det er lyst og fint – men også ganske tøft. Det kan bli tørt for eksempel, så her bør en velge planter som liker slike forhold. 4 til 6timer med sol på det meste – se der har vi hva vi kalle halvskygge. Morgen- og kveldssol? Mye kan tåle det altså 🙂 Match planter som har disse behovene – og ikke bare vil disse få optimale forhold, bli sunne og sykdomsfrie – men du kan redusere ting som krisevanning og således selv få et enklere hagehold. Det lønner seg m.a.o. å notere seg antall soltimer pr del av tomta.
Apropos vanning – observer, tenk etter og skriv ned – når det regner; trekker det ned? Flommer det over nie sted? Samler det seg i et søkk eller har du erosjon og utvasking hver hgang det høljer ned? Vi kan se på regn som et problem, eller vi kan se på det som en ressurs. En liten markert grøft ovenfor et bed i en helling – se det vil tillate vann å stå noen timer ekstra – og sånn kan du utnytte oppsamlingen til din fordel. Grunnen vanner seg selv… Vær smart. Dem opp litt om det trengs – det kan betale seg i form av bedre utnyttelse og frodigere vekst…
Vi kan kalle enkelte bed, områder inntil og mellom bygg for mikroklimaer – som utligner og er bedre enn den klimaesonen du faktisk bor i. Mellom et hus og en garasje – vil bygningene f.eks ta av for endel vind OG holde temperaturen etpar-tre grader høyere enn lenger unna bygninger og midt på en åpen plen. Steinbed – ja jeg har sagt det før – de vil varmes opp og skape en lomme av varme – og således blir det et lite mikroklima som kan redde en sartere vekst, eller gi tidligere start om våren og lengre varmeperiode om høsten. Steiner kan dra opp en klimasone eller to om de legges strategisk på tomta. En bekk som spruter vann gir et fuktig mikroklima, og et vindutsatt sted får et usedvanlig tørt mikroklima. Har du plotta inn disse små «sonene» så kan du jobbe med dem, heller enn mot dem.
Vind – er som en stooor hårføner. Ting tørker. Fort. Det kan velte store trær. Gi krokete vekst. Være drepen for nyanlagte områder med uherdet beplantning. Jada – vind kan komme fra alle kanter den – men noen retninger vil dominere. Har du et øye på dem kan du f.eks unngå knekte stauder – de veikeste kan heller få en lunere plass. Så enkelt.
Når alt er notert, renskrevet og sortert – da er det på tide å trekke ut informasjonen som er viktigst. Skyggeområder. Kraftledninger. Septikrør og solens gang – ALT har noe å fortelle deg. Lag gjerne en ren skisse utav dette – hold den fri for drodler – ta gjerne en haug kopier du kan tegne på – og bare begynn. Prøv tanker, det kommer lettere og lettere ettehvert. Det ER jo et mindset å designe. Øvelse gjør kanskje ingen mester på en stund ennå – men du får en følelse og finner utav ting – og DET er skapelsesprosessen du trenger.
Stil og stæsj – alle vil ha NOE! Det er ikke gnomer som fenger meg, ikke sykkelkurver med sommerblomster heller. De er søte, men jeg har mer en dragning mot engelske stilen kjent som Cottage garden – samtidig som jeg har visse ønsker om å redusere mengden plen, få små oaser med busker og opphøyde bed her og der – og ikke minst – jeg vil gjerne fylle ut en dårlig utnyttet skråning og plante den til. Det skal se ut som det gjør på de fineste bildene på Pinterest og i hageblader. Enkelt? Neh.
MEN – takket være at jeg nå har kartlagt bruken og sonene på tomta så er mer av detaljene enklere å sette inn. Planen er som tegninger en fyller inn ønskede farger i – jeg møblerer hagen på papiret og det har ennå ikke kostet en krone. Kun tanker.
Tankene om dybde og dimensjoner er et eksempel. Velger jeg meg et stort tre, vil det være mer naturlig å legge til noen flere mellomstore trær – for å unngå det totalt sterile inntrykket av bare plen med ET eneste fokuspunkt. En måte å beskrive helheten jeg ønsker, kall det gjerne min stil (det jeg ønsker) er at det skal se frodig ut. Så: ET stort tre + 3-4 mellomstore trær + 8-10 lavere busker + 20-30 store stauder + 70-100 mellomstore stauder + 200-300 lavere vekster – og fase ned til ukjent antall småvekster. Tallene er ikke annet enn for å vise prinsippet. Jeg har ikke pr idag noe tuntre. Det er mange-maaaange mellomstore trær her – og planter i alle størrelser – men satt sammen med mål og mening ønsker jeg å få til noe som gir inntrykk av en fjern horisont av større trær, noe lavere busker i klynger på 2-3-4 foran disse – deretter beplanting bestående av høyere stauder innerst mot buskene – mellomstore foran disse igjen, noen små vannspeil innimellom – og lave stauder foran det hele. Brutt opp med steiner her og der. Det ser fint ut på planen. Jeg har valgt ut, endret og søkt opp andre vekster igjen og igjen gjennom vinterhalvåret. Det er lite jeg ønsker å endre nå. Planene forblir uendret selv om det går uker mellom hver gang de tas opp.
Priser er innhentet på forskjellige utbedringsalternativer – og det kan se ut som jeg går for grønn mur fremfor graving og tilkjøring av masse (det har noe med arbeidskapasiteten min å gjøre – dernest litt sluttpris og hvor hurtig det hele kan gjøres ferdig. Om det ikke skjer i år så har jeg bare EN ting å endre: det er STØRRELSEN på plantene jeg kommer til å sette ned. De er allerede sådd, de er spirt, de vokser for hver dag. Neste år vil de være større. OG (hvis jeg bare begrenser frømengden på vårparten neste vår) så vil det heller bli investert noen kroner i etpar busker mer som skal stå på det nye plantingsområdet.
Det kjennes riktig. Jeg har en plan – og jeg er ikke redd for å bruke den 🙂
Optibizz og grønne fingre 