Har du hatt primula noen gang? De er et ganske kjent syn vinterstid – store rynkete blader i pen rosett – pyntet med disse struttende, lubne, strekt fargeded blomstene, gjerne med gult øye? Ring a bell? (Bilde lånt fra Garden living: http://garden-living.blogspot.com/2014/01/primula-en-forsmak-pa-var.html )
Hvis du har en – ikke kast den etter blomstring. Prøv å plant den ut 🙂
Primulaslekta teller nærmere 500 arter, nøkleblomslekta rommer et utall varianter av noen ettårige – men flest flerårige. De finnes nesten overalt i verden og har ofte til felles at de liker jevn fukt og lett- til halvskygge. De varierer i størrelse – noen bare cm høye – de største blir opptil meteren. Felles for dem alle er at de har fargerike blomster – fra hvite, gule, oransje, lilla, blå, og et utall flerfargete. Siden de trives best i kjølige lag kalles de ofte vårens første urt. Herba primula veris.
Mine rosa primula ble hentet hjem (i et svakt øyeblikk) fra dagligvaren i vinter. De duftet ❤ Mage av dem gjør det. Jeg var solgt 🙂
Her gjorde de sitt med et vell av sjokkrosa lubne blomsterstengler og satte knopper i ukesvis, til de dabbet av og var klare for pause. Slik havnet de på gulvet i planterommet.
Der ble de satt kaldt og lett fuktig til varmeperioden meldte seg i april. Da ble det strengt tatt for høy temperatur innendørs. De flyttet ut under bobleplast, ble satt i skyggen i plastkassa si. Tiden var usedvanlig gunstig – så det kom til en kort uke der jeg avdekket gradvis lag for lag med beskyttende isolasjonsduk. Snart hadde de dekke kun om natta. Den uventet lange varmeperioden forenklet jo veldig denne herdeperioden, normalt ville jeg brukt en uke til halvannen før jeg fjernet dekket – men siden det i utgangspukntet var mildt – og sola tross alt ikke var oppe lenge nok til å virkelig svi bladene med uvstråling – så gikk avherdingen som en drøm. De har siden stått i furtebua sammen med andre nysådde stauder. Klarer seg utmerket og vil få sin plass i hagen når været stabiliserer seg. Dvs etter vår berømte 17mairegel. (Ikke plant ut før osv)
Nå er disse primulaene umerket. Jeg vet m.a.o. ikke eksakt hvilket slag de er – men sjansene er gode for at disse er Primula Vulgaris, basert på blomstenes plassering der de kommer opp en- og en.
Primula vulgaris er nemlig den vanligste stueplanten, men også syrinprimula (P. malacoides) og begerprimula (P. obconica) selges si samme segmentet. Blomstene hos begge disse artene sitter samlet i kranser.
Vanligvis blir primulaen rundt 15-25 cm høy, så den passer fint innunder andre stauder i hagen, da i humusrik jord, i lett skygge. La den ikke tørke ut.
Kan du ikke skaffe jordsmonn med jevn fukt – da er primulaer som AURIKLER ganske utbredt – mye fordi det tåler klimaet her oppe godt. MEN – I motsetning til de fleste andre primulaer, vil Primula auricula heller stå i litt sandete og tørrere jord Det finnes altså en for alle i denne slekta 🙂 (Bilde er lånt fra Spirea: https://spirea.no/2016/05/13/7-varblomstrende-stauder-som-trives-over-hele-norge/ )
De er gjerne flerfarget, vinrød og gul, blå og gul, osv. Aurikkel er også en vanlig hageplante i nøkleblomfamilien krysset frem til en hybrid mellom ulike primulaarter fra alpene. Primula auricula er en av disse opprinnelige krysningsplantene – som og har gitt navn til hybriden. Blomstrer i mai og juni i mange fargenyanser. De fleste hageaurikler er en krysning mellom Primus auricula og Primus hirsuta.
Slekta er full av sjarmerende varianter, noen ligner ikke seg selv i det hele tatt! Men – her i vinterhagenes rike er slike som elsker det kjølige særs velkomne. Jeg har noen frøsådde og lover å legge til bilder når de kommer frem. Til dess får dere kose dere med tanken – eller se etter om dere ikke selv vil prøve 🙂
Optibizz og grønne fingre 