H7-Urter

Å sette opp en urtehage er både gøy og spennende (for hagenerder) + det innlysende – man får både krydder og ingredienser til alt fra teer til lepomader, badeoljer, og masse annet spennende. Så ikke bare er det dyrking, en kan lage ting også 🙂

H7 however, har noen få bakdeler. En av de er at mange urter antagelig ikke overlever vinteren. Så – kjapt oppramset:  her er noen urter – OG andre næringsgivende vekster du med trygghet kan sette ut i hagen – disse vil overleve.

Pipeløk (Allium fistulosum) – bedre kjent som VÅRLØK. Åjadda. Så dem – eller plant ut en løk du har kjøpt 🙂 Som kjent brukes de unge stenglene friske, dvs disse tørkes ikke. De spirer tidlig om våren og kan brukes i omeletter, gryter, sauser, supper osv på samme måte som grasløk og purreløk. I urtemedisinen anvendes også de små løkene i tillegg til bladene. Pipeløk er m.a.o en herdig krydder- og matplante.

Fjellkvann (Angelica archangelica) – 2årig – noen ganger flerårig – er kjent under mange navn: Kvannjol, jol, kvanj, kvanne, kvannegras og erkeengelurt. Den er bittersøt og aromatisk – og tidligere brukt som både krydder, mat og medisin. Hele planten kan brukes, og i urtekilden oppgir de at blader bør samles tidlig på sommeren før blomstring. Røtter og rotstokker graves helst opp i vinterhalvåret, for da er de mest bitre. De skal tørkes ved høyst 35 ºC. Siden tørkede røtter lett trekker til seg fuktighet må de oppbevares på tette beholdere. En skikkelig allrounder der altså 🙂
Pepperrot (Cochlearia armoracia) er noe vanskelig å dyrke. Dvs – den er enkel, men plasser den med omhu – for å flytte den kan fort bli et problem. Den legger mer enn gjerne igjen sideforgreninger – som spirer. Her må du m.a.o. tenker ut en evig plassering på forhånd. Utover dette er den velkjent for de fleste – den kan brukes som krydder – for de spesielt interesserte; som medisin. Friske skudd og blader kan samles om våren og brukes i salater.
Malurt (Artemisia absinthium) ligner til forveksling på BUROT, like høy og svært likt voksesett – men malurten er en ren sølvgrå vekst (der burot er grønn på undersiden av bladverket)  Mangt og mye kan sies om malurt – men i urtehagen dyrkes den vel mest for å lage oljer av tørkede blader og blomstertopper. Malurten har en særegen krydderaktig duft og er svært bitter. Utvortes har den vært brukt på ømme muskler, småskrammer og skrubbsår og insektbitt. Den dufter også så sterkt at en før brukte urten mot lus, skabb og som et middel for å holde unna f.eks møll og andre insekter. Absinth er krydret med malurt. Urtekilden oppgir en rekke bruksområder utenom disse – det er ganske interessant lesning.
Karve (Carum carvi) er en toårig urt – som likevel selvsår seg så flittig at den regnes for å bli værende i urtehagen. En kjenner kanskje mest til karvefrøene men også unge blader  – visstnok kalt karvekål – er friske og gode på smak. Roten kan spises også, og faktisk har Karve lange brukstradisjoner som både krydder, mat- og medisinplante. Bare vokseplassen er fuktig til tørr så har du en problemfri vekst i urtehagen.

 

Løpstikke (Levisticum sativum) – denne er omhyggelig beskrevet i urtekilden – der alle dens deler er navngitt og bruksområdene beskrevet: Levistici herba: Løpstikke urt. Levistici folia: Løpstikke blad. Levistici radix: Løpstikkerot. Levistici fructus: Løpstikke frø. Bladene samles om våren eller tidlig på sommeren (gamle blad blir seige og bitre), frøene seint på sommeren, og rotstokken og røttene av to- til treårige planter samles inn. En kan lage oljer, tørke på lav temperatur og oppbevare dette tørt, fryse det, lage puréer eller bare helt enkelt krydre supper m.m. med friske blader. Det sies at løpstikke dufter litt som buljong, jeg synes det beriker supper på smak så dette er en urt jeg liker veldig godt. Funfact: Min lille løpstikke kjemper litt her i hagen, med å bli stor. Hos et vennepar derimot, der står en løpstikke med diameter på nesten 35-40 cm – og den er 2 m høy. Minst! 

Peppermynte (Mentha piperita) – OBS – denne KAN og VIL overta alle områder den kan komme til. Begrens den med karmer, ha den i en potte el lignende, ellers vil du oppdage at den vokser innimellom alt annet du har plantet. Utover det er den både pen, enkel og en evig kilde til nettop peppermynteblad (det er disse man høster). Bladene kan samles inn flere ganger i løpet av sommeren, og har en kraftig mentolduft og en krydderaktig, kjølig smak. Kan også lage oljer av peppermynte. Liker du denne finnes flere varianter som er minst like villige, sitronmynte, grønnmynte, vannmynte – og de KAN ta smak litt etter dyrkningsforholdene – så her kan en eksperimentere for å få best mulig smak – eller flest mulig variasjoner.
Bjørnerot (Meum athamanticum) er mest lik seg selv – men kan beskrives som dill-lignende eller asparagus i bladverket. Både roten, bladene og fruktene har en sterkt aromatisk og søt duft, og smaker godt av krydder. Jeg har f.eks brukt denne som garnityr – en liten kvast gjør smørbrød lekre. Bjørnerot egner seg ikke særlig til tørking, derfor blir ferskkrydder det vanligste – om en ikke vil smakssette sprit da. Det har jeg aldri prøvd. Men – om en ikke vil lage så mye av den så er den pen, mørk grønn, ser sunn ut og tåler mye.
Oregano (Origanum vulgare) – tro det eller ei – er også kjent som bergmynte. Disse er ganske hardføre! Ei jeg kjenner planta sin innunder en granlegg – like borti nabolaget. Der sto den i mange år – og kanskje er den der fortsatt for alt jeg vet. Altså liker den varme. Å stå i full sol,  og vokser på tørre berg, i ur og på andre steinete steder, gir dessuten mer smak. Jo mer sol og lun varme, jo gunstigere for smaken. Bruken er vel alle kjent med, fersk som tørket. Om du smakssetter sauser, pizza, pasta, gryter eller annet – det tørkede krydderet smaker sterkere og mer, mens de ferske bladene har flere nyanser. 2-for-1 der altså.
Hestemynte (Monarda didyma) – for mange en ganske vanlig hageplante. I urtehagen er den en kilde til mer teduftende krydder. Urtekilden oppgir følgende: Bladene og blomstene anvendes, enten friske eller tørkede. Høst bladene rett før plantene blomstrer om sommeren, og på nytt etter at plantene har blomstret. Man rasper bladene av stenglene og tørker dem på en varm og skyggefull plass i to til tre dager. Lengre tørketid har en tendens til å gi teer med mindre smak. Oppbevar de tørkede bladene i en lufttett beholder på et kjølig sted. Bladene brukes til te og som krydder. En eterisk olje blir destillert fra planten, og den brukes en del i parfymer.

 

Spansk kjørvel (myhrris odorata) har jeg nevnt før – den gir sterkt anisduftende frøkapsler, men hele planten er er blant de første som kommer med nye skudd om våren, og en av de siste som visner ned om høsten, derfor er brukssesongen lang. Urtekilden oppgir: Spansk kjørvel brukes hel – bladene, røttene og frøene som krydder, mat og medisin. Bladene plukkes i vekstsesongen og brukes friske eller frosne. Røttene graves opp om våren eller høsten og brukes friske, eller tørkes for bruk i avkok. Frøene plukkes mens de er grønne og brukes friske.

Bær er også et fint tilskudd til hagen. De ruver mer enn urter, og krever en mangeårig plass – men gir mye med minimalt av stell.
Bare husk at ulike sorter har ulik herdighet. De vanligste hagesortene går likevel her oppe.

Allårkerbær ( Rubus articus L. ssp x stellaris) er en krypende plante, i slekt med  bjørnebær, loganbær, molte og bringebær. De holder seg i bunndekkesjiktet, og får rosa blomster. Man må ha mer enn en plante for vellykket pollinering visstnok – og DER bør en tenke seg om – spesielt om en bor i varmere strøk. Allåkerbær har nemlig samme vekstmåte som bringebær. De sender ut jordskudd i alle retninger, så denne bør få klare, harde rammer. En dyp, underjordisk karm, evt dyrkes i nedgravde potter der bunnen skjæres ut. Er DET på plass kan du glede deg over mengder av søte bær med usedvanlig god smak. Lag noe av dem! Syltetøy, likør eller f.eks bærsaus til desserter. Du vil ikke angre.
Solbær (Ribes nigrum) Vokser VILLIG her oppe. Nesten ikkenoe stell kreves. Her klipper jeg ned om høsten og grenene skyter ut fra basen neste vår, blomster og produserer tette klaser med disse spesielt duftende bærene. Sylting og safting er ikke min greie – men har du 2-3 busker vil du bli ganske selvforsynt 🙂 Rike på følgende: C, B1, B2 og A, kalsium, magnesium, fosfor, kalium, jern, kobber, sink, flere fruktsyrer og pektin. Med andre ord – solbær er sunne og du burde gjøre bruk av dem.

 

Hvit- og rødrips (Ribes rubrum) – Rips inneholder en god del C-vitamin og mineraler, i tillegg til stoffet  pektin som gjør at den egner seg til gelé og sylting – og der var vel det meste om ripsen sagt! Har du en busk vil du få plenty med bær til kakepynt og pai. Har du tre bør du få de fineste safter, ripsgeléer, syltetøy m.m. Alle buskene har sterk vekst og kan med fordel klippes nesten helt ned når bærene er plukket, en gang iblant. De vokser ut igjen med stor fart neste vår.

 

Stikkelsbær (Ribes uva-crispa) er en skikkelig gammel traver. Som navnet antyder er de VIRKELIG dekket av stikkende torner disse buskene, inntil en meter høy. Unnselige blomster gir store, velsmakende  bær – om du tør plukke dem 🙂  Stikkelsbær finnes både som grønne, gule, røde og purpurfarge. Gele eller syltetøy er kjent og elsket, og for de som har smakt dette før gir det en deilig kjensle av gamle sommerminner.

Funfact: Om en aktivt går inn for det kan en krysse solbær og stikkelsbær – avkommet er da kjent som JOSTABÆR. Disse ligner mest på solbær, og har ingen torner. De er i handelen – men holder desverre ikke herdigheten. De blir satt til H5.
Jordbær (Fragaria ananassa) Foruten det opplagte – jordbær er gode – så kan de brukes som bunndekke om en vil, innimellom andre vekster – da også i urtehagen. Vil du ha plukkemegder HAR nok jordbær det best på egne områder, plantet ned i duk, langt unna snegler. Fugler kan en holde unna ved å kjøpe lekeslanger (Europris har) – det er LOV å lure dyr når det gjelder jordbær 😉

Grønnsaker hører med i kjøkkenhagen – og selv om grønnsaker ikke er langlivet så KAN en få dem til å holde i 2 år. Andre året er gjerne da de setter avkom:
Potet – settepoteter får en kjøpt på bla.a felleskjøpet, i enkelte hagesentre og gartnerier. Ikke sett kjøpepoteter i jorda. (Vær grei. Unngå smitte fra midd og potetpest) I handelen får en de gode sterke typene: Asterix, beate, berber, carolus, hassel, juno og kerrs pink – for å nevne noen. Jeg synes de blå er fasinerende – meeeen ikke fullt så apetittelige når de ender i en potetstappe. Neste gang blir de potetbåter! Uansett – fra ca 1740 har de forsynt oss med c-vitaminer, kalium og kostfiber, og en god avling tar mellom 80 til 110 dager. Det er bare å sette igang. Dette har vi tradisjoner på. Kan dyrkes i potter og på friland.

Rabarbra – usedvanlig SUR bladvekst som vi spiste med sukker som små 🙂 En sikker bestemorshageplante – blir gjerne både meter-til-halvannen høy på det meste. Den har en avførende, styrkende og parasittdrepende virkning – og er kjent for å øke utskillelsen av galle og skal hemme formeringen av bakterier i tarmene. Ser en på planten FØR den tilføres søtt – så har 100 gram rabarbra faktisk bare 16 kcal. Samtidig får du i deg A-, B- og C-vitaminer + nyttige mineraler som kalium, kalsium, jern og magnesium. Kan syltes og suppes (om ordet finnes) – de fleste oppskrifter inkluderer utstrakt tilførsel av sukker – men her er det for engangs skyld greit! Det finnes værre ting enn unger som fniser og grøsser over et rabarbrastilk 🙂 Gi dem en kopp med sukker og la dem oppleve litt gammeldags lykke.

Gulrot – Sås – eller settes – direkte på solrik dyrkeplass. Må ha dyp jord (av opplagte grunner) og bør høstes utpå førsteårs-høsten. OM de får stå vil de andre året utvikle blomsterstand, og sette frø. Dekorative, ligner hundekjeks i blomsten – men om en vil ha bare gulroten er den altså best første sesongen. Kokte gulrøtter inneholder tre ganger så mye antioksidanter som rå – samt fiber og vann – og er nyttig for de med hard mage!  Dessuten får vi i oss betakaroten, som omdannes til A-vitamin i kroppen vår. Gulrot er også proppfull av viktige stoffer som kalium, folinsyre, jern, karoten, magnesium og kopper.
Kålrot. Åjoda, kålrot blir faktisk ganske store her oppe. Naboen min kom og ga oss en fin kålrot ifjor. Den var fin og gulhvit i kjøttet og passelig stor, som en grapefrukt. Men – opplagt nok – de krever litt plass 🙂
Grønnkål – sett dem på plass, i varm jord over en god kompost i bunnen og dekk med fiberduk de første ukene. Etterhvert slipper en bekymre seg over fillekålfluene – da kan duken fjernes og plantene klarer seg selv. De vokser seg størst i sol, men ikke FOR mye. Utpå høsten kan en enten ta blader nå og da – eller alt i ett. Vi har brukt dem i alt mulig – fra wok, salater, smoothies til omeletter og tomatsupper. Næringsrike og velsmakende. Litt stivere å tygge på enn en vanlig salat – men absolutt gode til det aller meste av grønne retter.

Det finnes selvfølgelig mange, mange flere ting å dyrke. Om ikke annet så har jeg nevnt noen få her som er enkle å starte med. Uansett hva du savner – det viktigste er vel å komme seg ut og sette igang 🙂

Lykke til og kos deg.