Si det på den måten og det høres ut som jeg har et, ikke sant?
Pr definisjon kan jeg si – jo det er litt sant. For her ER jo flere dyrkningsremedier enn jord altså. Bak huset står et lite rør-i-rør & plasttelt jeg kjøpte for mange år siden. Levert med grønnlakkerte rør typ bygg-et-telt-løsning. Disse billige, små en får overalt, Biltema, Jula, VidaXL, og div nettbutikker jeg ikke husker navnet på. Stappa rørene i t-stykker av dårlig plast og deretter tredde vi på en merkelig lysegrønn duk med dårlig glidelås. Spjæra i første vindkast – enda det står ganske lunt altså. Men det funka greit nok. However ble det klart etterhvert at en trenger litt PLASS til å både ha ting, ikke minst for å snu seg med brett og potter i hendene, – og samtlige sømmer var en vits. Men – en har hva en har – så når det var brukt en sesong lot jeg det stå. Duken er gått istykker for lengst, og plastsammenføyningene er helt ødelagte av UVstråling og snø – men jeg surrer det sammen hvert år, med elastisk tape, spjelker med bambusstenger og trekker over ny plastduk på rull. Det er liksom litt av vårsyslene nå + at jeg får et kjempekoslig og skakt lite avlastningstelt! Møt drivhus nr 1.

Samboeren min er søt og uendelig oppmuntrende når det kommer til hageinteressen min, så han har vært så snill og kjøpt en veksttunnell MIDT på vinteren (jeg snakker jo hage året rundt så jeg KAN ha påvirket prosessen) Dette er bredere, og her er PLASS til å bevege seg – men hyller må jeg skaffe sjøl. Her er mye jeg kan bruke – så det bekymrer meg ikke. Tunnellen har tykkere plastduk + er nesten 4,5 meter lang ❤ ❤ ❤ og ENDA flere planter skal få plass inni der. Jeg har lært at det trenger lé for å stå imot vindkast – så den endelige plasseringen er ikke spikra ennå. Uansett – dette teller som drivhus nr 2. Kjøpt på VidaXL og derfor rimelig 🙂 OG det er oppført som BÆRBART! Ikke dårlig for 900 spenn! 🙂 https://www.vidaxl.no/e/8718475850441/vidaxl-drivhus-baerbart?gclid=Cj0KCQjwh6XmBRDRARIsAKNInDHIdmotLL6NcuPbNYcgOn0a5hy0Ni_Np9Su5VhXqyJYgncoabFF0NoaAg-REALw_wcB

Legg til plastkasser med lokk! Disse har vært og ER små minidrivhus for vinterstratifiserte frø. Les: de står ute under snøen fulle av ferdigsådde potter. Automatisk spiring om våren. Frøbokser har fordeler – de tar ingen plass inne (!!!) og vekster kuldebehandles helt av seg selv. Om våren spirer det som har overlevd – og det er igrunn det store her oppe. Det må tåle vinteren. Selvfølgelig KAN det skje at noe tørker ut – jeg får ikke holdt det jevnt fuktig. Motsatt kan også skje – flere bokser hadde is i bunnen slik at de ikke drenerte. Jeg fikk ikke rikka pottene, og de har stått bak i skyggen – i isvann. Til det tinte helt igjennom og vannet siplet ut. Tålte de det? Vet ikke. En grøft, søkk i terrenget osv vil også holde vann så det er ikke sikkert de frøene enset det engang. F.eks Russel-lupiner har spirt, tross påkjenningen. De er raske, men jeg venter flere og flere spirer utendørs nå fremover. Denne våren regner jeg med å ha «tapt» enkelte slag pga den langvarige varmen i april – shit happends. En får uansett aldri samtlige frø til å spire – men statistikken på det som faktisk spirer er jamt god. Bare å prøve igjen om det er et virkelig savn av et slag 🙂 Derfor telles disse som noen slags drivhus også – bolk nr 3.


Inne er jo planterommet. I år flyttet jeg spiring fra vinduskarmer og kjøkkenbenker til kjelleren. Funka helt topp 😉 Reoler med gardiner og plastforheng for høyere luftfuktighet.

…okå, dette teller vel strengt tatt ikke som drivhus, men planter jeg driver frem inne kommer jo UT og plasseres da først inne i en form for overbygg. SÅ jeg kan vel kanskje kalle samboerens lett påbegynte furtebu for drivhus nr 4 🙂 Jeg har ærlig og redelig stjålet plass der ute, siden han ikke har brukt bua ennå.



Og ENDA her jeg flere drivhusplaner. Der skylder jeg faktisk på hageblader med reportasjer fra landlige hageidyller med sommerstuer og kaldbenker – DE folka DER vet å skape behov en ikke visste at en hadde. Så – fordi det finnes uendelig mange dritkoslige hager med hvitmalte trekarmer og gamle vinduer – så vil jeg også ha. Det er noe folk får med seg og. Vinduer i garasjen er gave fra venner som skifta ut de gamle vinduene på hele hytta si ifjor. MANGE. Der er det ikke plass til bil for å si det sånn. I fjor gravde og grusla vi en plass bak i hagen som skulle bli et kombinert bruksbygg. Nå skliiiir det over i rent plantehus der. Faktisk er det er så mye som er klart at det i realiteten burde komme opp i år. Fjoråret ble hemmet av en svak ankel jeg måtte trene opp etter brudd i mars – og så kom jo TIDENES sommer med varmerekorder. Hvem orka jobbe da? Vi holdt jo på å renne vekk selv uten kroppsarbeid – så grushaugen ble bare noen fattige få trillebårlass mindre. Det tok seg egentlig ikke opp med den tilførselen til drivhusplassen før langt utpå høsten. – og så fikk vi hund. En trivelig stor sak som var uendelig mye morsommere å være med enn å spa grus skal jeg si deg. Turer i skogen og opptrening fikk jo et oppsving da. Hund er utrolig kos å ha 🙂
Tilbake til sommeren 2019, det er nå drivhus nr 5 vil bli satt opp. På åpent gulv, drenerende bunn, karm av impregnerte materialer, hvilende på jernbanesviller (råtner aldri) og svært enkel konstruksjon. Skråtak, vegger bestående av vinduer med karm. Jeg bruker ikke oppvarmet veksthus – derfor isolerer jeg ikke.
Grepet som jeg er – av arbeidslyst på innfallsmetoden – så ble dagen brukt til å lete frem og sette på lekter på takramma. Skal de tåle vekta av snøen her så bør de ligge tett. Disse ble og malt hvite for å minimere varmemotslag der plasttaket skal settes på. Deretter fant jeg materialer til ramma og målte og tegna litt for å bli enig med meg selv om hvilken veg jeg vil ha skråtak, dør og vinduer. Timene har flydd – og EN ting kan jeg si med sikkerhet: impregnerte materialer er TUNGE. SKrudde på flatt underlag midt på gårdsplassen, men å flytte den ble ikke fullt så lett. Slepte jo gulvramma med meg vekk fra gårdsplassen – nå ligger den i grusen – NEDE ved garasjen. Jeg er ikke supermann. Man må være flere for å bære den opp, det er sikkert. Bilder kommer ettersom prosjektet skrider frem. Nå er det kveld 🙂
