Hosta. Denne har alle hørt om. Elsket av hageeiere siden tidenes morgen, en shlaäger i grønt m ymse bladmønstre, fra de bitte små til enorme bugnende buketter av blader. Spiselig (om du vil) sneglene digger den også (desverre) Andre dyr hadde sikkert gumlet ivei de og, men vi har et hemmelig våpen. Hund! Siden de … Les mer En gammel traver i grønt →

Disse rundede bladsfærerne gjør seg nesten uunnværlige i staudebed, nettop fordi de kommer i flere størrelser, de er i et utall farger og strukturer, men og fordi de krever omtrent ingenting av stell eller jordsmonn. Bare de ikke står fortørt - så belønnes du med frodige bladverk som fyller flott ut mellom andre stauder og … Les mer Alunrot – de bolde blader →

Farger er viktige for meg. Jeg har sittet og sett på fargekart, sett kontraster lyse opp og forsterke hverandre. Det er nydelig når den ene løfter den andre frem ❤  - for ikke å snakke om at jeg antagelig også er Cottage-garden typen. Frodig, høyt og tett i tett. Det er hva jeg lengter etter … Les mer Den hvite hagen →

En skikkelig skjønning er den, Achillea ptarmica. Ikledd hvite fylte blomster, som bretter ut rad på rad med små kronblader til de ser ut som små runde garndusker. Høye blir de også - og vokser nær sagt hvor som helst. Min første fant jeg et års tid etter at vi hadde gravd rundt huset første … Les mer Nyseryllik →

...og slik går no dagan mot vår

Jeg har nevnt før at byparker, særlig på vestlandet, har enorme eksemplarer av vakre rhodondendron. Følgelig er de noe jeg forbinder med parker, grønne lommer i gamle byer. Vår tenker jeg også på. Fjern bylarm, kringler, mate ender og brostein. En spesiell atmosfære. Å gå under enorme rhodondendron enten de blostrer eller ei... En kjenner … Les mer Polaris ❤ blendende vakker →

Foruten å kjøpe en bukett i ny og ne så vurderte jeg egentlig ikke å anskaffe roser her. Fordi kaldt osv. Faktisk trodde jeg at alle roser var for kyststrøk og indre oslofjord - mest siden det ikke var så mye å se av dem oppi her. Bergenstraktene? Massevis. Tønsbergtraktene - også så det bugner. … Les mer Rosene mine ❤ →

Jeg snakker om Iris. Nær sagt alle er pene, rene, sterke, som små spir strutter de opp om våren og vipper ut sterke trebladete blomster - enkle, fylte, rysjete, lave som høye. Jeg tror jeg samler... Jo. Jeg har nok begynt å samle. De første Irisene kom fra et jorde nær en venninnes hus. De … Les mer Umulig å få nok →

...eller et pent ord for GRESS. På norsk - Sølvfrytle (bildet er lånt fra Impecta: https://www.impecta.se/sv/artiklar/silverfryle.html ) Dette er ikke plengress om noen skulle lure. Dette danner tuer. Jeg er nemlig fryktelig svak for disse rare detaljene som lage liv, noe interessant å se på - eller bare vil fylle ut mellom andre stauder og … Les mer Luzula nivea →

Litt praktiske planter kan en alltids ha, selv om de færreste ville brukt den til å vaske med 🙂 Såpeurt, eller saponaria officinalis er en snodig sak. Absolutt vinterherdig her oppe, visstnok FRYKTELIG flink til å spre seg uhemmet i varmere strøk - men nevertheless - en pen halvhøy staude du fint kan ha om … Les mer Såpeurt →