Her ser vi oss om i den stooore slekta Campanula. Der blåklokker hører til. DE er lett å bli glad i de. Campanulaer. Her finnes alle typer, fra ettårige, noen toårige – men disse staudene fra campanulas vide spekter – åh de er sikre vinnere! Bildet er lånt fra http://www.hardy-plant.org.uk/index.php?route=plants/imagelib&limit=144&genus=Campanula
Selv har jeg en forkjærlighet for formelen om anskaffelser: N+1 …(Ukjent med matematikken bak denne?) Kort sagt N står for antallet planter du HAR, og deretter vil du alltid ha 1 til! 🙂 Slik har det altså gått til at jeg valgte å så meg noen helt nye for meg: CAMPANULA MAKASCVILII fra Kaukasus. Har ikke funnet norsk navn på den. Ennå ikke så veldig utbredt, men jeg ser at de nevnes på enkelte utsalgssteder. Denne er rosahvit, opprett stengel med lang blomstring. Hjerteformede litt hårete blader, og ganske ubrysom i hagen. Vått må en unngå, da råtner de. Gi dem greit med drenering og greit med sol, og ikke så veldig næringsrik jord – så betaler de seg med sterke, blomsterrike stengler fra juni til august. Er de ikke bedårende? https://www.plant-world-seeds.com/store/view_seed_item/255
Disse vil – som endel andre – spre seg med greit tempo under ultimate forhold. HER er det sånn passe greie groforhold så de blir ikke plagsomme men vil fylle ut plassen sin i passelig tempo. Dersom de skulle komme i bed i varmere strøk, uten for mye fukt og hinder – jo DA ville de nok ta for seg mer. I fjellheimen not so much.
De ble sådd i februar, fikk en liten kuldeperiode i kjøleskapet – og fra rundt 22 februar tok det kanskje 10-15 dager før de spirte. Fordi jeg visste at det ville bli plassmangel her på sikt valgte jeg å prikle de over i et halvt pluggbrett og si stopp der. De utviklet lubne små dypgrønne blader, og vokste jevnt og trutt uten problemer. However valgte jeg kokoskompostjord til dette brettet – og selv om plantene strutter av trivsel – så er denne jorden merkleig kornete og veldig «løs» å jobbe med. Fordi de har stått en måneds tid i denne jorden så er rotutviklingen grei nok, men det var noen der alt bare drysset ifra hverandre under ompotting. – som kjent er noen planter fullstendig skjøre om en er uheldig å bevege for mye på rotsystemet – det virker heldigvis ikke som om disse plages med rotforstyrrelser. Like lubne og fine nå uken etter ompotting.
Lover å legge ved bilder etterhvert som de kommer i blomst her 🙂
Skulle du føle deg fristet så er de å få kjøpt her:
Optibizz og grønne fingre 