La meg dele med deg det beste hagerådet jeg noensinne har fått. Det er veldig enkelt og lyder slik:
Know your weeds.
Broder det og heng det opp på veggen. Husk det for bestandig. Siden alt mulig av ugras ønsker å få rotfeste og vokse seg til i jord, så dukker de opp disse uønskede elementer – før eller siden. Som oftest før. Vi har få våpen annet enn å fysisk rive dem opp, luke, klippe ned – og en sjelden gang blir varm damp, eddik, og avogtil ugrasfjerner brukt. I vekstsesongen kan en knapt snu seg vekk fra nedet før de dukker opp igjen og så står vi sliiitne hageeiere der og skjærer tenner og snerrer: LØVETANN – min nemesis! Å du skal få! (okå – kanskje ikke akkurat sånn men du skjønner)
Vit at du kan få det VELDIG mye lettere utpå sommeren om du tar en grundig luking tidlig på våren. Tar du 2 sjauer med en ukes mellomrom så sparer du deg enda mer arbeid, og klarer du TRE luke-runder – da har du redusert disse utyskene så mye at det bare blir vedlikeholdsplukking utover sommeren. Ugraste er levedyktig og spretter HURTIG om våren – men du kan BRUKE det mot dem! For de er lettere å ta når ikke alt annet forefallende arbeid skal tas samtidig + at ikke så mye annet er kommet opp om du starter tidlig 🙂 De liksom utpeker seg selv til early bloomers. HA! Busted! Gjør alt så mye enklere.
MEN vit hva du skal ta. En dame jeg kjenner luker opp alt hun føler for – der og da – og det har skjedd mer enn én gang at det er revet opp planter hun har fått herfra. Jeg har truet med det – at nå får hun ikke flere hvis hun ikke slutter å kaste dem! Selv om det ikke stikker så dypt mellom oss, og som regel har vi mer å dele ifra – så ER det et poeng at en ikke alltid husker hordan ting ser ut. Ingen dør av å la en kløver vokse etpar uker til du er sikker på at det ER en kløver og den skal vekk. Det er mye værre å begynne å lete etter oxalis to uker etter at den ble dratt opp og kasta!
Et triks om du er usikker på hva som vokser hvor: ta bilder av bedene, og deretter SE på plasseringen av ting før du skal luke. Kanskje er den tua med gress egentlig en tue med nelliker? Dumt å kaste før en er sikker. – Om du ikke er like hagenerd som meg, om du ikke HAR bilder av bedet fra ifjor – da vil det uansett hjelpe å se på spirer av ugras. Er du usikker, vent til bladene blir litt større. De første bladene kan være veldig anonyme, men når de ekte bladene dukker opp – da ser du raskt hva slag det er foran deg i jorda. Derfor tok jeg noen bilder av disse tidlige ugrasspirene jeg har tytende opp her nå.
H7 presenterer: vårens ugras
Løvetann. Pælerot. Disse bør kuttes i roten – så dypt du får til å komme. Roten er formet som en gulerot og å fjerne bladrosetten har ingen effekt. Kapp den så langt under bakken som mulig. Det hemmer den svært og er du heldig klarer den ikke sette sideskudd. Gjenta hele sesongen. PS du kan og kjøpe plenrens – den hemmer løvetannens vekst.
Høymol. Oppi her – et forhatt uhelgrønt ugras med tusenvis av frø. Også denne har pælerot, så gjør som med løvetannen – kapp rota så langt under bakkenivå som du får til. Å fjerne bladrosetten på denne lar seg nesten ikke gjøre – de bladene som brister etterlater et seigt, slimete stoff som gjør at du ikke får grep om flere blader eller stengler – og slik beskytter planten seg mot skade. Kapp rota og kast ikke rot m stengel på komposten før den er tørket inn. (hindre uønsket vekst om den får nok fukt – da vokser den bare videre i haugen med annet avfall)
Høymol er forsåvidt etendes om en ønsker å prøve : http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/rume_lon.htm
Tunbalderbrå. Lav vekst og egentlig bare grønngule knopper. Ingen kronblader. De vokser gjerne i grus, der det er litt karrig og tørr jord og blir enormt mange. NB – de er i kamilleslekten – så hvis du liker å lae te o.l. er det bare å slå seg laus.
Åkersennep? Gul eller hvit blomst – er og blir et ugras – disse bladene kan du trygt fjerne.
Skvallerkål. Ouch. Disse krever hardhent mekanisk fjerning – ELLER du må la de være helt i fred. Her oppe spres de moderat. På vestlandet er de monstre. Kan forøvrig også spises – da plukker en bladene hele sesongen. Kan ikke fjernes i jordklump – dette avfallet må fysisk kastes i restavfall – ellers KOMMER de til å slå rot i komposthaugen din.
Smørblomst. Røttene ryker desverre nokså lett – og de slenger i tilleg ut stengler med rosetter i alle retninger – så hvis du har EN, ja da har du nok flere i stjernespredning. Kjipe sånn. Men – igjen – dersom du river opp alle du ser nå – vil de bli vesentlig færre utover sommeren enn om du ignorerer de nå. For da tar de helt AV i spredende utløpere. Disse kommer langt på en sesong altså. IKKE spiselig.
Tistel. Enten du finner myrtistel, åkertistel el andre – disse stikker som små – og de stikker som store.
Balderbrå. Ligner prestekrage. Danner støre, litt glisne planter i halvrunde kupler. Fin nok – meeen du vil kanskje ikke ha denne overalt…
Surblad. Spiselig. Jøss bevares. Men – disse også produserer haugevis med småplanter og fyller raskt opp enhver ledig flekk rundt dine bedplanter. Fjern dem. Gi næringen til planter du VIL ha i bed isteden.
Dag-og-natt. Pene små villfioler – tror de aller fleste liker disse. Men om du ønsker å ha dem i plenen er en ting. Vil du at de skal fylle bedene dine? Absolutt bedårende – men ser du dem så har du ihvertfall valget. Slik ser bladene ut:
Hundekjeks. Kan fint fjernes, har pene blomsterskjermer men blir høye og tar mye plass i bed altså. Liker du dem kan de sikkert få stå i utkanter der du uansett ikke har plantet stauder. Klarer seg fint overalt.
Marikåpe – den ville formen. Disse har ikke den store frodige vekstformen – og selv om jeg selv har mange i bed – der jeg har kantet med dem helt bevisst – så ser jeg år etter år at de rett og slett er mye plaget av utøy, de får rust + store misfargede felter og skranter. Det har jeg ikke så lyst å få inntil andre planter – derfor er det nok lurt å holde disse unna.
Forglemmegei. Disse er skjønne! Og la den gjerne stå til de er dekket av tusen himmelblå blomster! Baaare ikke la de slippe alle de 1000 hårete frøene MED små kroker som hekter seg fast i hansker, klær, sko og pels. Ellers har du rundt 900 planter overalt allerede på høsten! Men nydelige? Åh, absolutt. (finnes i rosa og hvit også)
Hestehov. Etter blomstring kommer disse typiske litt kantete, hovformede bladene. I og for seg kqan du la dem stå – de oppfører seg ikke aggressivt her, og bladene dekker pent. Men – vil du fjerne dem så får du jo plass og næring til dine andre stauder.
Markjordbær. Heller ikke farlig. Bruk dem gjerne som bunndekker under busker osv. Men – husk – de spruter ut avleggere.
Så kommer noen flere jeg ikke har sette ennå – vi er tross alt bare kommet til 24. april – meeen de hører uansett med på denne lista så jeg noterer navn (bilde kommer)
Vårkål
Kvassdå
Burot
Kjerringrokk
Brennenesle
Groblad (Denne kan brukes bevisst som bunndekkeplante, jeg har en rød variant som foreløpig oppfører seg)
Optibizz og grønne fingre 