Det dukker opp gule blader blandt småplantene her altså. Nå og da skjer det bare. Jeg driver jo i småskala og har ingen vannings- eller gjødningssystemer i mitt planterom – og en dag er det bare noen gule blader der. Eller brune tupper. Slapt bladverk – ooooi er det ikke vanna!?! Det kan skyldes etpar varme netter – så uskyldig som det. Vannet forbrukes raskere da vet jeg. Det er vanskelig å regne ut hva de trenger – jeg har endel pluggbrett gående – der kan tilførsel av nærling faktisk hope seg så raskt opp at det blir dirkelte ødeleggende. Pluggbrett har så lite jord, og er egentlig et verktøy for å få til god rotutvikling – så hvis jeg gir gjødning mer enn en gang der risikrere jeg å ta livet av dem isteden.
Så – hvis du utelukker de MEST opplagte; for MYE vann, for LITE vann, for mørkt, for kaldt – eller for varmt – da kommer det litt større tinga på bane.
Uansett – om det skjer at småplantene avogtil viser tegn på mangel av næringsstoffer – så er det alldeles ikke for seint å gjøre noe med det. De trenger tilførsel av næring og oftest er en helt vanlig plantegjødsel nok. Overskriften – nitrogenmangel – bøtes ikke bare ved å gi nitrogen… Det er en liten samlepakke de trenger for å kunne ta opp og nyttiggjøre seg det de mangler – og her skal jeg nevne noe. (og prøve å finne bilder av de tilfellene jeg har hatt – de er ikke SÆRLIG bra dokumenterte, disse failiurene – av kleine årsaker. Jeg veil jo helst vise det jeg lykkes med, ikke motsatt)
Så det er greit å forstå hva planten bruker og trenger og i hvilke doser. Spesielt viktig er det å gi litt på våren – der plantene skal vokse masse. I hagen gjøres dette årlig uten at man kanskje tenker så mye over det – f.eks Roser kan godt få en boost, dvs en anbefalt mengde rosegjødsel som graves ned rundt roten, slik at rosen henter ut det den trenger selv. Men – I et vekstmiljø – der potter står på brett og tilføres vann under plantebelysning – der blir det annerledes. Får de mye tilførsel av næringen – kan det dessuten gå på bekostning av blomstring. De utvikler mer blader fordi de får den type tilførte næringsstoffer. Om høsten bør det trappes ned på gjødning for at de skal forberede seg på mindre vekst og en dvaleperiode. – Du vil vel ikke at de skal SPRUTE ut i masse vekst og deretter fryse ihjel fordi alt er skrudd på topp… Nope. Tenkte meg det. Så – overgangen bør være nogenlunde slik: Frø – sås i næringsfattig såjord. ALLTID! Spirer – prikles ut i pluggbrett for god rotutvikling, tilfør kun vann etter behov. De skal uansett stå nokså kort tid i pluggbrett. Ompotting av pluggplanter – over i plantejord iblandet kompostjord med greit med organisk avfall. Pottene er ennå nokså små, ikke overdriv tilførsel. HURTIGVOKSENDE PLANTER – gi tilførsel av flytende næringsmidler en gang, en stund før de skal ut.

Nitrogen (N) Gule blader KAN være nitrogenetmangel. Stoffet gir nemlig en frodig vekst – aka god bladmasse. Men ikke gi for mye heller. Da risikerer du en vill vekst uten at planten blir sterk. Får de for mye nitrogen skaper du en svakere plante, en som kanskje ikke tåler sin egen vekst. Overdosering kan gi for store blader, forårsake at de faller over, ikke har sterke nok stengler el rett og slett dør. Bruk gjerne en flytende gjødning (litt vanskelig å lage selv så tidlig på vinteren) doser etter anbefalt mengde.
Fosfor (P) Gule felter på blader kan OGSÅ være et tegn på forsformangel. Rotutviklingen økes – men ikke på en gunstig måte, planten kjemper for å finne næringsstoffer og overdelene av planten går i stå når dette skjer. Nye skudd sinkes og får en mørekere grønnfarge, men stagnerer i vekst. Gamle skudd taper grønnfarge og vekst og utvikling av nye skudd tapes. Fosfor trengs dessuten for å transportere næringsstoffene som produseres ved fotosyntese. Dette hemmes også. Samme med blomstring. Det stopper opp. Disse er fosforens oppgaver. Tidlig fosformangel kan ligne annen mangel, men du vil på sikt få dårlig utvikling av plantene, misfarging med mer brunlilla anslag, de vokser bare ikke som forventet.
Kalium. (K) De eldste bladene viser symptomene her. Blader får en slapt utseende, kan krølle seg, og det vises gule felter langs tuppene som igjen visner og tørker. Dette skjer fordi planten stenger av eldre deler og flytter det den har av Kalium til yngre vekst. Her kan stengler bli skrantne og tynne om mangelen vedvarer, stoffet hjelper nemlig til i fotosyntesen og med vannopptaket. Tilstrekkelig med kalium gir plantene bedre blomsterdannelse og fruktsetting. Tilogmed bedre kvalitet på frukt og bær. Strukturen i planten styrkes og forsterkes fordi det bedrer celleveksten, det gjør dem bedre rustet til å takle sykdommer, tørke og kulde.
Kalsium (Ca) Tomater og rotråte, dårlige grønnsaker med brune flekker eller griffelråte. Det skyldes for lite kalsium. Siden kalsium styrker cellene – vil mangelen vise seg som bløte flekker som blir brune og tydelig døde. Blader, vekstpunkter – og frukter el grønnsaker får tydelige brune områder pga denne celledøden. Kalsium transporteres rundt med det en kaller transpirasjonsstrømmen – så mangler vil raskt svekke yngre plantedeler, skudd og frukter – fordi disse har dårligere transpirasjon. De får ikke nok av Kalsiumet kun fordi det havner der utsvettingen er størst. MERKELIG nok skyldes dette sjelden at det er for lite kalsium i jorden! Det skjer når vanntrykket inni planten blir for lavt. Så her anbefales økt vanning – OG det bør skje om kvelden når temperaturen er på hell. Da vil utsondringen minke og vi kan klare å få planten til å ta opp nok væske. Men – for all del – vann med en gang du ser en plante henge – de dør om de tørker ut. Da er livredding på sin plass. Mens vanning i kjølige timer vil ruste planten til å klare seg bedre.
Svovel (S) dette er sjelden at en plante mangler, fordi det kan tas opp både via røtter og gjennom blader. Det er nok av kilder til svovel, men mangel vil altså gi en gul plante fordi den ikke får holdt igang proteinsyntesen. Planten klarer ikke å bruke nitrogen riktig heller – slik at svovelmangel vil påvirke veksten.


Magnesium (Mg) trengs i klorofyllet. Om dette er en mangel synes det som klorose – dvs blekgule felter mellom bladnervene, i eldre blader. Området som rammes kan visne og bladene dø og falle av. Er mangelen vedvarende (f.eks sandholdig/grusholdige områder el i sur torvjord) vil planten bare bli blekere og kaste blader. Fotosyntesen rammes, og da svekkes hele planten. MEN – for mye kalium kan og forrykke balansen på næringsstoffene inni planten og gi magnesiummangel.
Såeh – lenge siden forrige kjemitime? Er du i uvissa så kan du selvfølgelig ta jordprøve. Det florerer på nett, av måter en kan ta synketest selv også – om du vil prøve. Det består i korte trekk av å ta en gitt mengde jord i et glass med skrukork, tilføre vann, riste det godt og se hvordan det felles ut lag av sand, søle, leire og evt jord. Det sier lite om næringsstoffene – og du vil måtte vente noen timer – til lagene har «landet» – men du får en pekepinn da. Om vi styrer aldri så mye i hage så er til syvende og sist jorda noe av det viktigste vi har. En dame her i omegn driver en økologisk andelshage – og hun sier «Gjer jorda god, så kjem resten tå seg sjølve»
Det er utrolig mye en selv kan gjøre ute i hagen for å forbedre jordkvalitet. La nyslått plen ligge der på plenen. Spa inn kompost. Kalke. Gjødne. Lag brenneneslevann (lukter HØGG) kompostjord, kukompost, plante riktige planter sammen slik at de samarbeider om næringsopptak og binder f.eks nitrogen. Gjør det gunstig for meitemarker. meitemark-vann (det sorte gullet) –
Jeg holder på jeg, på min lille måte også. Lager små mikromiljøer rundt spesielle vekster. Graver ned beinmjøl her, hønsemøkk der, og putler på og vanner og står i. – men inne? Jeg jukser. Dvs at jeg i tillegg til kompostjord gir gjødsel. Innendørs, i småpotter tilfører jeg flytende gjødsel. Mest fordi jeg vil lykkes og fordi jeg tross alt ikke er kjemiker, men en husmor med hage. Men også fordi jeg innser mine begrensninger. Derfor lager jeg jorda så god jeg kan – så lenge jeg kan.
