Gulaks. Høres det duftende ut? Sånn mjaaa..? Well, dette er et svært anvendelig gress. For mennesker også altså 🙂
Antagelig har du vært borti det, om du noensinne har vært med å hesje eller legge ut høy. Dette gresset vokser ofte der en dyrker gress for slått, det gror i tuer med strå som normalt er mellom 15 og 30 cm høye – grønne først – men skifter etterhvert farge og gulner tidlig på sommeren. De får en veldig søt duft, noen kaller det kumarin. Jeg har aldri kunnet sette fingeren på eksakt HVA en kumarin-duft er, men noe med dette gresset får meg til å tenke på bernaisesaus av en eller annen grunn 🙂 – og det er kumarinen i nettop gulaks som gjør at tørt høy lukter så godt!
Anthoxanthum odoratum finnes i nesten hele europa og i Norge er det funnet i Jotunheimen – helt opp til 2130 moh.
Bildet her er lånt fra http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/antho_odo.htm
Bruken er ymse. Åpenbart mye anvendt som fór til dyr og buskap, men Gulaks ble også brukt til å lage te av. Tørkede bunter av planten ble kokt i 10 minutter, silt av og tilsatt sukker. Fjellgulaks skulle også være god til te. Jeg har aldri prøvd. Det jeg derimot HAR prøvd er å så. (såklart) Det spirte greit, vokste til en tett, sunn og tett liten bunte gress – som til sommeren skal få en plass i hagen. Og det lukter godt allerede!
Det er åpenbart en kjempebra kilde til duftposer – lag en liten tøypose med dette og legg det i en tøyskuff, heng det i et klesskap eller kott – det kan gi duftlys en skikkelig konkurranse 🙂
Urteleksikonet forteller om flere medisinske egenskaper også – jeg nøyer meg som vanlig med å vise til at legemidler ikke bør utvinnes av vekster. Vi vet kort sagt ikke nok om bruk, dosering el virkninger – bruk heller dokumenterte legemidler om du trenger dem – og la gulaks dufte og være bare til utvortes bruk.
Optibizz og grønne fingre 