Kaskader! Himmelblå – rosa – hvite – flerfargete – alle har samme smukke fremferd. De fortjener en plass i hagen.

Først tror jeg at den var for liten og monnet liksom ikke. I mine øyne der altså. Men en venninne ga meg en avlegger og det er som alltid det – har man FÅTT noe så bør det synes og være i live neste gang vedkommende er på besøk. Den fikk plass i et vanlig bed, vanlig jord, halvskygge og ikke spes med stell. Faktisk så den helt vissen ut. Kom seg litegrann utpå høsten og da høstløvet falt hadde jeg helt glemt den. Ellers ville den nok blitt luka vekk.
Og så kom våren. WOW! Godt en kan imponeres sier jeg bare. LILLE flisa av noen tynne fjonete strå – TETTSATT i himmelblå blomster. Den ble oppgradert. Uten tvil! Takk for avleggeren – jeg hadde fullstendig mistolket dennes bruk! Armeria Subulata heter den egentlig og er en utbredt steinbedsplante. Gi den god jord oppå god drenering – så får du et prakteksemplar det er lett å dele avleggere fra. De tynne grenene legger seg utover som store flate puter – og dekkes av disse pene blomstene. Normalt sett uka etter 17 mai – men ved tidlig vår kan det sprette en knopp eller tre. (Krysser fingrene) Ved jordkontakt kan grenene finne på å slå rot. De ser helt forferdelige ut om du tar en kvast og planter om – de liker det ikke – men de dør ikke av det heller. Faktisk utvikler de røtter raskt, så er du heldig kan du få en ny blomstring samme sommer, om enn svak, på avleggere du planter om.
