Denne er viden kjent overalt i verden – men jeg har ikke skaffet meg noen før i år. Sådd og da for sikkerhets skyld, men det er nå meg da 🙂 Mine er jo på småspirestadiet as we speak – så dette bildet er lånt fra nett: https://www.yourgardensanctuary.com/12-perennials-for-attracting-butterflies-in-the-midwest/

Asclepias tuberosa er en gulorange – til orange staude som blir ca 80 cm høy og 50 cm vid. Bærer nektarrike gul-oransje blomster på sommeren, og dette gjør den til en klar favoritt blandt alskens insekter – og så sommerfugjel. Foretrekker veldrenert jord og en plass i sola. Roten er svært dyptgående, og som de fleste med «pælerot» liker den overhodet ikke rotforstyrrelser. Unge planter bør beskyttes mot snegler. På engelsk har den fått tilnavnet butterfly weed.
For de spesielt interesserte kan det nevnes etpar tre andre bruksområder også: Blomstene er spiselige for oss også – faktisk kan de sankes og henges opp til tørk. Da krystaliserer nektaren seg og er en artig sommersnacks. Også unge skudd som kan spises, tilberdes som asparges. Blomster kan kokes og spises, som en slags naturlig grøt – og et nettsted som har spesialisert seg på naturhage med kun spiselige- og nyttevekster – EFFERUS – opplyser i tillegg at unge frøbelger kan spises kokt når de er 3-4 cm lange. Stengelen har plantefibre en KAN utvinne og bruken er omtrent som lin. En bør ha tilgang til endel planter om en skal igang med produksjon da – og ville du egentlig hatt hjerte til å gjøre det? https://www.gardenia.net/plant/Asclepias-Tuberosa-Butterfly-Weed

Nå vi bør likevel være forsiktig med inntak av rot og stengel, som tidligere ble brukt i medisinsk øyemed. Det er ingen grunn til å spise av disse fibrete delene av planten – spesielt ikke utover sommer og høst. Stoffer hoper seg opp og konsentreres ettersom veksten tiltar – mot høsten anbefales ikke lenger stengelen å gis som fór til dyr heller.
