Oppi her kjenner de fleste disse sibirvalmuene, gule, orange, hvite – nær sagt som grøftevekster. De ville har gode vekstforhold her, de er flinke frøspredere og vokser av hjertens lyst der lite annet enn gress trives. Men – det finnes mer 🙂
Selve valmueslekten har nærmere 100 underarter. Noen ettårige, noen toårige, og noen flerårge. Felles for de fleste er at de IKKE liker å flyttes når de først har spirt og slått rot. Pæleroten – eller kall det gjerne en lang rotstokk lik gulerotens er veldig vár for forstyrrelser så enten bør de sås på stedet der de skal gro – eller så dem i potter og vær ytterst forsiktig når de skal settes på plass. Papaver er det gamle latinske navnet på Opiumsvalmue hos Plautus d. 184 f.kr. De trives godt i klimaet her i nordlige strøk, men vokser vilt både i fjellområder og i lavlandet. De fleste trives i vanlig, dyp hagejord, og liker å stå i sol. Har du lyst å prøve kan du rett og slett tømme bakeskapet for frø til loff og rundstykker – har du et glass valmuefrø er det bare å pepre et passende sted med frø – og sette seg tilbake og vente. De spirer. I alle mulige farger. Ettårige riktignok – men like fine er de 🙂
Vi har flere her, min første var en hvit jeg «adopterte» fra naboen. Den har frødd seg og beriker meg nå mest med gule og orange blomster.
Så redda vi en fylt orange en. Bitteliten (så den skulle overleve transplantasjonen) men den har sendt ut sine lange stilker og brettet ut disse pom-pomaktige knalloransje ballerinafluffy blomstene. Bøtte med adjektiver der, men bare ET er for lite. Oooog trangen til FLER var vekket!
På nett fant jeg frøene papaver orientale, rasberry brulee. De ga meg 2 år med venting og enkle, dyprosa valmuer den tredje sommeren. Jeg ELSKER de! Frøslaget forsvant, kanskje var de ikke fargeekte nok, kanskje gadd de ikke styre med kun å pollinere denne ene når de kan selge hele frømixer til samme pris – men jeg takker Thompson & Morgan for deres korte periode med rosa frø 🙂
Deretter hadde jeg noen – en hel sesong faktisk som døde. Opplevde landesorg her jeg satt og angret etter en ferie med uventet varme. (nei, jeg har ikke automatisk vanning…) Selvfølgelig vendte jeg blikket fremover og så sådde jeg fler. Faktisk venter jeg blomst i nå år etter tre år med venting: Papaver orientale – queen alexandra, en lysere lakserosa skjønnhet. Bildet her er lånt fra nett: https://www.impecta.se/sv/artiklar/tradgardsjattevallmo-queen-alexandra.html
Mens jeg da venter, kommer de opp i alle andre farger. Orange. Hvite. Forhåpentligvis også lillatoner, røde og enda mange fler jeg ikke har sett 🙂
Jaada – jeg har plantet noen hver sesong nå de siste årene… Denne vinteren er intet unntak 🙂 Er man kjær i noe, så er man kjær ❤ – og bilder fra årets knoppåpning kommer. Følg med
Optibizz og grønne fingre 