Gulhorn

Har jeg nevnt at jeg sår trær? Joa. Tålamod og fremtidsplaner i ett. Derfor ser jeg etter blomstrende arter, som er sykdomsfrie, tåler kulde og gjerne har blomstring. Her oppe bortfaller en god del av de trærne, kirsebærtrær, plomme- og de fleste epletrær, prydtrær som magnolia osv. Men denne er interessant.

Dets fulle navn er Xanthoceras sorbifolium. Ofte kalt yellowhorn, flowering chestnut m.m. Jeg finner at det nå har fått et norsk kallenavn også: Gulhorn. Befinner seg i lønnefamilien, vokser til et sted mellom 2-5 m antagelig etter vekstforhold og vekstsone. Løvfellende busk eller et lite tre m.a.o. og plasseres som eneste art i underfamilien Xanthoceroideae. Greinene er rødbrune, kraftige og snaue, bladverket fliket – og det blomstrer! Hvite blomster med rød-gule sentre.

Jeg plantet et ifjor, og fulgte det desverre dårlig opp. Benbrudd, varm sommer osv – faktisk hadde jeg nesten glemt hele treet – til jeg kom over det nå etter en runde i hagen! Snøen er borte fra nesten alle bed – og de var det! Det er ET som overlevde. Straks varmen kommer igang og ting begynner å spire vil vi få se om det taklet vinteren! Mine frøsådde blir satt ut under snø, det er nesten avgjørende at de må tåle klimaet. Av 5 frø er dette hva jeg hadde igjen – kryss fingrene folkens 🙂 Jeg håper det klarer seg!

For ordens skyld – et bomsterbilde må få nesten komme med, slik at dere skjønner hvorfor jeg prøver. Det er lånt fra nett: Rotary botanical gardens