Røde fristelser

Rødt.

En av de få fargene som synes på lang avstand – du kan ikke unngå å se en rød rose i alt det grønne. Kanskje trenger vi å se dem, kanskje er vi disponert spesielt for rødt (det ER rødt + sort + hvitt nyfødte ser) – eller kan det være at vi er håpløse romantikere, vi hagefolk? Tja… Jeg vet ikke. Men selv om de rene rødfargene er vanskelige å finne så er det selvfølgelig flust å få tak i. Selv her i H7-land.

Her, potentilla atrosanguinea. Liten, lav, med friske røde blomster. Bladverket ligner svært på jordebærplantenes, men er litt mindre i bladene, mer taggete, har en fin pelsrand langs bladflaten og er en anelse mer blågrønne. Men du må studerer jordbær og potentilla ganske nært for å se forskjellen på disse 2. Andre potentilla har 5 blader og ligner overhodet ikke på jordbær. Kun denne.

Mine røde potentilla kommer tidlig på sommeren, strekker seg frem før de enorme japanpestroten som utover sommeren drukner den. Ikke at denne bryr seg. En seig liten tøffing. Liker seg bedre i bedet med litt torv i jorden, enn avleggeren jeg plantet i et nytt muldrikt bed. Tørketålende når den har fått etablert seg. Mulig min har vent seg til et liv i skyggen – disse er kjent for å like full sol best.

Selvfølgelig burde jeg hatt flere. Flere å vise om ikke annet, det er ennå mange små frøplanter, lobelia, nelliker, monarda, liljer osv som ikke er kommet til blomstringsstørrelsen. De rene røde er dessuten feil å sette opp sammen med dyprosa, rødlilla osv – de fortjener å stå for seg selv og lyse opp – klare knallrøde og majestetiske. Så får det heller være at de ikke er de største her i hagen. Ennå.

De få jeg har etablert her er en liten samling av hardføre vekster, stort og smått – noen for enhver smak 🙂 Her over ser dere en av vårens tidligste blomstrende stauder:  nyutsprungen Lungeurt. Den er en luring. Pulmonaria officinalis er en medisinurt, men i sammenhengen «rød staude» kan den plasseres både i- og utenfor. Fordi? Den har blomster som først er røde –  men etter hvert blir blå fordi krondbladenes pH-verdi forandres ettersom de blir eldre.

Hakk i hel kommer tulipaner. Disse kan ha uendelig mange farger, de knall røde gjør seg sterkt synlige i ethvert bed! Jeg har ikke vært flink å ta bilder av mine – faktisk har jeg her lånt bilde fra pexels – men disse er noe av det enkleste en kan plante. Velger en i tillegg noen av de «ekte» botaniske tulipanene får en flere års gleder. Mange av de moderne tulipanene holder nemlig bare en sesong, kanskje du får en sideløk året etter -men de er ikke like langlivet som de ekte sortene.

 

Liljer ❤ Mine tror jeg kalles brannliljer (fordi min bestemor kalte dem det) Jeg vet ikke, en kan ikke ha rett på alt. Men pene er de – og de folder ut mer enn en blomst, på mange stilker blir det en flott bukett av sterkt røde vakre staute, tørketålende blomster – herlig  varmblodige på farge. – legger du til røde hybriddagliljer så har du dobbelt så mange gleder 🙂

 

Lobelia. Yup. Det finnes flerårige lobeliaer. Jeg har forsøkt å så dem etpar ganger, men disse kommer jeg nok til å ende opp med å kjøpe. Og FOR en farge! Møt Lobelia Cardinalis – aka Kardinallobelia. Tåler minuser i masser – faktisk ned til 45blå!!! – men ikke for varmt og ihvertfall ikke for tørt. Blir mellom 60-90cm. DE kan ikke sammenlignes med noe!

Bilde lånt fra https://www.thompson-morgan.com/p/lobelia-cardinalis-marginal-aquatic/t78316TM

Roser. Såklart det finnes brannrøde roser ❤ Der er det så stort utvalg at det er umulig å velge – men gå for de virkelig hardføre. Hvis du vil at de skal klarer seg i H7,  Prøv kanadiske arter.

Jeg lurer inn en ettårig blomst også – denne frør seg så ivrig at den kommer igjen år- etter år. Kornvalmuer. De blomstrer midt på sommeren, liker IKKE å flyttes på etter at de har spirt – så disse sår du rett på stedet du vil at de skal stå. Kortlivede, men herlig uryddige i blomstring, du vil få et vell av duvende knallrøde blomster som springer ut i takt og utakt 🙂

Hagelupiner – ( dette er ikke de invaderende lupinene du finner i utmark) – Nei jeg snakker om Lupinus russel red castle. Mine er ennå ganske små, bare 2 år gamle. Men rødfargen de bærer er klar og rød og ganske tørketålende. Blomstrer senere enn villupiner, jeg tror jeg ville plantet flere sammen for veksten er ikke SÅ utfyllende som de ville heller. Men – absolutt verd en plass i hagen. (Bildet yter den ikke rettferdighet, fargen er sterkere)

Gaillardia arizona red – eller kokardeblomst om du vil – denne er en tørketålende liten rakker fra nordamerika. Gi den god drenering, ikke for tett inntil andre planter og i full sol – så trives denne. Mine ble frøsådd for 3 år siden, ennå NOE spinkel vekst – men de kommer seg fint. Og fargen? Ikke noe å si på den 🙂 Ja – den står som herdig til H4. På norske plantesider. Det rare er at på de amerikanske sidene fører de den opp som herdig ned til 34 minus… Just sayin.

Trenger du flere?

Astilber har en og annen rød variant, litt skyggeleskende, rundt 50cm høy og – fordelen med disse er at de kan brukes som lav hekk om de bare fpr lett skygge og ikke altfor tørre forhold.

Av knoller du kan sette for sommeren – gladioler, georginer, begonia og crocosmia – alle disse finner du på hagesentre, i samlerpakker , på nærbutikken enkelte steder, og kanskje hos noen du kjenner? Man tar inn knollene om vinteren, er du heldig kjenner du kanskje noen som deler med deg 🙂 Disse ER ikke herdige på noen måte men har du lyst å overvintre dem vil de bare bli større og større – og glede deg i mange år.