Hosta. Denne har alle hørt om. Elsket av hageeiere siden tidenes morgen, en shlaäger i grønt m ymse bladmønstre, fra de bitte små til enorme bugnende buketter av blader. Spiselig (om du vil) sneglene digger den også (desverre)
Andre dyr hadde sikkert gumlet ivei de og, men vi har et hemmelig våpen. Hund! Siden de er skyggeleskende står de fleste av mine hostaer bak huset. Der står også hunden i bånd – og kanskje er det nettop dette som redder dem. Hverken harer el rådyr er spesiellt plagsomme på baksiden 🙂 Hva de ville gjort om vi ikke duftet vofs – det vet jeg ikke. Jeg er bare glad til. Ikke på annet enn dumme snegler som liker seg i nettop den skyggefulle delen av hagen… Selvfølgelig har jeg med årene lurt noen frem blandt de andre plantene også – innimellom storknebb og andre stauder. Jeg merker ingen store forskjeller på når de kommer opp og frem til blomstring – men de BLIR størst i halvskygge.
Likevel skaffer vi fler og fler av nye hosta – fordi de er pene, og når de først er i gang DA har vi mer plante enn snegler klarer ete. Her oppe er vi også spart for brunsnegeler, heldigvis. Flaks 🙂
Har du først en Hosta vil du ikke få mindre ihvertfall, for disse er ikke plaget av nedvisning, sykdommer eller annet svinn. Gamle hagevidundere er ofte veldig robuste, og disse vokser seg enorme om du ikke deler de en gang i mellom. En jeg kjenner har en hostaring på godt og vel en meter i diameter, midt i en tørr plen. H7. uten stell av noe slag. De er flotte og trofaste slitere. Nei – vinnere 🙂
Du kan trygt skaffe deg Hosta. Ikke alle er H7, men jeg har sjelden sett på merkelappene. Ikke på disse. Kanskje er det fordi jeg lar løv, gress og annet vissnet rask ligge over dem på høsten. Noen små blågrønne jeg skaffet skal være H5 – men de vokser her som om ingen har informert dem 🙂 Pene blomster får de og sånn utpå sommeren. Just sayin 🙂
Optibizz og grønne fingre 