Disse rundede bladsfærerne gjør seg nesten uunnværlige i staudebed, nettop fordi de kommer i flere størrelser, de er i et utall farger og strukturer, men og fordi de krever omtrent ingenting av stell eller jordsmonn. Bare de ikke står fortørt – så belønnes du med frodige bladverk som fyller flott ut mellom andre stauder og gir en frisk og sunn bedlook. Alunrot kom opprinnelig fra Nordamerika og Kanada. I sin tid og en mye brukt medisinplante, og navnet alun betyr bitter. Det angir at veksten er bitter på smak. Så får den og stå i fred for dyr som ellers gjerne tar en munnfull av andre planter. Ikke engang snegler er spesielt glad i de. Bare DET er jo et skikkelig pluss 🙂 Her var de nok godt kjent for våre bestemødre og har vært vanlig i hager fra før 40tallet. Siden gikk de kanskje litt i glemmeboken her til lands, mens de i England har blitt drevet frem, krysset og foredlet til en hel masse nye varianter. Her fra Chelsea flower show. De er bare lekre!
Følgelig er de mye brukt i hager der de står som vintergrønne – men å ha bare alunrot skjemmer ingen! De er så dekorative i seg selv at du neppe ville trodd alle var fra samme art! Siden planteentusaster har begynt å dele sine øyenfryder på nett de senere årene har nok bla.a alunroten fått en velfortjent og økende oppmerksomhet.
Tilgangen er også blitt mye bedre de siste årene – ikke bare de gamle artene av Heucera er i handelen – men og de litt mindre kjente Tiarella. Driftige hoder kom på å krysse disse to og vips – Heucerella oppsto.
Resultatet av alle disse fremelskede krysningene er fargerikt. For å si det opplagte. De blomstrer også – heucera har ganske bra snittblomster og kan godt brukes i buketter. Tiarella har mindre, mer fjonete blomster, så de gjør seg kanskje best i hagen. Heucerella er også blomsterrik når de får greit m fukt og god jord, men bladene er de med skikkelig wow-faktor. Jeg kan ikke bestemme meg – jeg liker dem alle 🙂
De titter opp tidlig om våren (her en tiarella)
Fargene gjør plantekombinasjonen mer spennende – og hva mer kan en be om? At de er herdige? De ER jo det. Veksten er ikke like stor som f.eks marikåper – men mangfoldet er helt utrolig. Om du liker en – prøv å få tak i flere varianter. Om få år kan de deles og du får frodige, interessante og anvenlige planter. 3-i-1
De er absolutt verd det. Jeg samler. Kan anbefales 🙂
Optibizz og grønne fingre 