Umulig å få nok

Jeg snakker om Iris. Nær sagt alle er pene, rene, sterke, som små spir strutter de opp om våren og vipper ut sterke trebladete blomster – enkle, fylte, rysjete, lave som høye. Jeg tror jeg samler… Jo. Jeg har nok begynt å samle.

De første Irisene kom fra et jorde nær en venninnes hus. De bare stakk opp. Vi visste at det skulle slås gress så vi FORTA oss å hente spade og bøtte (ja, faktisk) og vassa gjennom knehøyt gras. Redningsaksjon. Sånt skjer. Nei – sånn BLIR en! Man utvikler et blikk som selv i høy fart identifiserer noe uvanlig om det står i grøftekanten når en kjører forbi. Og her gjorde vi det eneste rette – vi berga en klump med blå iris siberica. Siden vi var to – så delte vi jordklumpen og fylte vann i bæreposer, hun dro hjem og jeg satte meg lykkelig i bilen og kjørte hit. Siden det ikke var en planlagt anskaffelse, ble de hastig gravd ned i et lavt men jevnt fuktig bed. Tømte posens vann over de også – og der sto de i noen år.

Tilfeldigheter sørget dessuten for at en nabo kom med en klynge avleggere fra sin familie, der det var berget en god del planter foran et hussalg. Også Iris – men mer ukjente siden de aldri hadde blomstret i hagen de kom fra.  De ble gravd ned nokså nær – og vips var det to slag.

Så, etter etpar år, fikk jeg meg dam. Med strandsone. Hva putter en der? Flere iris! Og siden jeg nå hadde 2 slag med blå – sjekket jeg hva annet som kunne gå her oppe. Gule fantes i fleng – men det var mer… Det fantes rosa, røde, sorte og himmelblå – og DER var jeg hekta.

Ååååh – det er FOR LETT å finne pene blomster azz! Mine gener er dessuten skrudd sammen slik at jeg vil SÅ disse herlighetene også! Gambler jeg? Antagelig. Av rundt 5-600 frø får jeg kanskje frem 40-50 planter som vil klare seg her… Jeg har jo delt ut småplanter også – hvordan ellers skulle jeg få plass etterhvert som de vokser seg til?! Men sannheten er at jeg kommer til å vokse ut av min egen hage – om få år… Inntil dess er de hardføre irisene absolutt til glede. Noen er flere år gamle. Noen vil kanskje blomstre for første gang i år. Noen ble satt ut i høst – og har stått under snø til den smelter vekk nå… Og noen er selvfølgelig sådd innendørst og har sendt opp små skudd av tilfeldige slag. Kanskje blomstrer de først om 2-3 år.

Gleder jeg meg til å se hva som kommer? Selvfølgelig. Det er hele belønningen. Å få se hva som kommer og hva som blir ❤