Såpeurt

Litt praktiske planter kan en alltids ha, selv om de færreste ville brukt den til å vaske med 🙂

Såpeurt, eller saponaria officinalis er en snodig sak. Absolutt vinterherdig her oppe, visstnok FRYKTELIG flink til å spre seg uhemmet i varmere strøk – men nevertheless – en pen halvhøy staude du fint kan ha om du liker rosa. De sprer seg både ved å frø seg og gjennom å sette opp løpende skudd gjennom den krypende rotstokken – så med tiden vil de danne en koloni. De kan enkelt deles og tar seg greit opp – men igjen – vær OBS på å ikke dele denne til lavereliggende og mildere deler av landet. Mine står i tilknytning til en liten dam jeg laget for etpar år siden, der får de jevn fukt. Siden de ble innført til landet en gang i tiden har den vidt seg å være ganske tørketålende, og god på å vokse i sandholdig jord. Slik har den forvillet seg og spredt seg.

Mine ble kjøpt som frø. Fylte skulle de være og. Litt seint å klage etter 2 år når de likevel kom som enkle blomster, men de har en mild, god duft og gjør seg pene langs dammen likevel. Kanskje jeg en gang får tak i en annen variant med fylte blomster – eller kanskje tilogmed den krypende varianten. Vi får se.

Før i tiden ble disse brukt i vaskevann, da de naturlig inneholder saponiner. Man bruker visstnok tørket rot, stilk eller blader. Disse kan kokes en kort tid – og vannet blir da lett skummende. Regnes som et mildt vaskemiddel, og faktisk er det fortsatt i bruk til skjøre materialer, f.eks på museer – der sterkere midler kan skade materialer en ønsker å rengjøre. Visstnok har denne også blitt brukt som en urt, men rene medisinske virkninger har jeg ikke peiling på. Om dere lurer på det er Rolvs side om urtekildens planteleksikon et bra oppslagsverk som har god og inngående kunnskap om de fleste planter en tidligere brukte til medisiner o.l.

Meg – jeg bare liker blomstene. 🙂

http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/sapo_off.htm