Rosene mine <3

Foruten å kjøpe en bukett i ny og ne så vurderte jeg egentlig ikke å anskaffe roser her. Fordi kaldt osv. Faktisk trodde jeg at alle roser var for kyststrøk og indre oslofjord – mest siden det ikke var så mye å se av dem oppi her. Bergenstraktene? Massevis. Tønsbergtraktene – også så det bugner. Her oppe? mmmja… Bare Nyperoser. Og de ække SÅ fine! En kan drømme om innlandshager med flate jorder rundt og klatreroser oppetter veggene – NYDELIG – men ikke for meg.

Vet du hva? Jeg hadde ingen roser. Aldri. Før jeg fikk en. Rettelse – jeg fikk to! Og når det er gave – Oh`boy! Da gjelder det å holde det i live! Jeg takket og hadde hemmelig panikk – men dette måtte bare gå det – så jeg tok spaden og gravde de langt ned. Why? Jo – da jeg jobbet i blomsterbutikk i Tønsberg – så solgte vi MASSER av roser. Om våren kom de, hele lass pakket i smale pakker, klippet ned og surret inn – og nesten alle var fra H2 og «opp» til H4 – og kanskje en og annen H5. Ingen vits å prøve å tyne etpar år i lidelse utav de her oppe… Men så sto jeg her da – og gravde frem fra minnet –  alle regler jeg kunne huske: Nok sol! Gjerne inntil en vegg (den ene var klatrerose) Grav dypt, vann hullet, de må settes ned minst 15 cm over podestedet (bare grav de 20 cm dypere enn de står med jord) – gjødne godt og fortsett å vanne jevnlig til sommeren er over. Lenge og mye. De blomstret. Den ene klatret. Vinteren kom.

Og så klarte de seg. Den ene sto bedre enn den andre riktig nok – klatrerosen var villigere. Flammentanz. Karminrød. Middels store, fylte blomster i klaser. Engangsblomstrende. 400cm, Mattgrønt bladverk. H6-7. Noen somre har frekke bladlus mesket seg med blomsterknopper, men ikke værre enn at de kan spyles av. Dufter ikke, men duverden så blomsterrik!

Chutbert Grant – en kanadisk rosebusk – liker seg ikke så godt. Det rare er at den er beskrevet som en usedvanlig sterk rose? Remonterende, sykdomsfri, 100cm og mer om plassert lunt – med mørk røde blomster, middels duft og H6-7… Her hos meg? Den blomstrer, men gi den ET regnskyll, så kleber blomstene seg sammen, kronbladene siger slapt og nedslått sammen og bare henger der til de mugner. Ikke særlig pene. Vi HAR endel regn altså… Jeg HAR lurt på om det er snakk om en aldri så liten allopati der den står. Begge rosene ble satt opp mot morelltrærne – og jeg vet at noen av disse stenfrukttrærne kan skille ut i jordsmonnet, stoffer som får andre planter til å slite med å etablere seg. Rosene ble også gravd ned dypt. Går det røtter rundt eller under rosen? Ikke vet jeg. Den hangler såvidt gjennom sommer etter sommer. Kanskje burde jeg flytte den. Kanskje burde jeg det…

Anyways – siden 2 roser klarte seg,  kom jeg til å fylle på med enda etpar. Først kom Louise Bugnet, også denne en kanadisk rose, busk, hvit med ispett av rødt i kronbladene. Krydderlukt, H6 – også remonterende. Duft er viktig for meg – og selv om jeg aldri vil kunne gjenskape barndommens angende rosehager slik jeg husker de, så er opplevelsen når en lukter på en nyutsprungen rose helt fantastisk.

Dernest fant jeg rosen David Thompson, en mellomstor rosebusk. Fra Kanada. Ikke de største rosene, og faktisk har denne holdt seg litt nedi gresset der den står – inntil morelltrærnes område. Men den blomstrer hvert år, jeg luker gresset vekk, gjødner og vanner. Den åpner halvfylte, blekrosa blomster med ganske sterk duft, kanskje blir den sine 1,2m høy, men her er det som sagt kalde vintre. Kanskje forblir den 80cm høy.

William Baffin kom til stedet. ENDA en kanadisk rose – Thank U Canada! Sterk, skikkelig dyprosa, med middels store og halvfylte blomster og opprett, kraftig vekst. Klatrer – og selv om makshøyden på 3m ikke vil nås her, regner jeg med etpar meter ihvertfall. Denne blomstrer MYE! Remonterende. H7. – og selvfølgelig – en mild, søt duft.

Så fant jeg HANSA – mistenkelig lik en rynkerose, men denne var jo tross alt i salg på et hagesenter – så jeg kjøpte den. Fordi? Den duftet nydelig 🙂 Den får store blomster, og har satt rotskudd. Huffamei 🙂 Mere roser… De er rødlilla, remonterende og blomstrer nærmest hele sommeren. H7 til H8. M.a.o. en virkelig tøff liten sak. 100cm – trives i sol fra morgen til kveld og ser ut til å takle litt fuktig-til-våte ben helt greit. Denne står nemlig ved bekken.

Da vi hadde en flott, varm vår for etrpar-tre år siden oppdaget jeg på veg til jobb, at det sto rosebusker i blomst i hager langs vegen. Den ene etter den andre lyste opp i pen pastell! Lys-lillarosa i slike mengder at de dekket hele busker, i hage- etter hage. Ikke her oppe, men på veg nedover mot og på Ål. Noen må ha gjort en skikkelig salgsjobb deromkring – for buskene var av samme slag. Hurdalsrosen. Om jeg så får se det bare en gang til i livet – så vil jeg ikke gå glipp av det. Jeg fant ikke hurdalsrosen samme år. Ingen hadde tatt den inn, og innen jeg kom meg ned til lavere dalstrok der hagesentre er – så var de utsolgt. Darn. Men siden jeg var bestemt på å få tak i den så kjøpte jeg den neste vår. Såklart 🙂 Den blomstrer kun en gang. Er hardfør og vokser seg lett til 3-4m selv her oppe, er nærmest uten torner og har ingen duft. 8-10 dager hvert år vil den ta av og dekke seg selv med disse fylte, lyse rosalilla blomstene – og være alldeles verd en plass i hagen. Sykdomsfri, tøff og uten andre lyter enn at den blomstrer seg ferdig tidlig på sommeren. Den vil vokse seg til full størrelse på 3-4 år.

Jeg har ETPAR-TRE roser jeg ikke vet hva er. Den ene er en hvit klatrerose, nokså små fylte bloster og dufter såvidt – men lappen er borte. Mot ene solveggen, dvs et gjerde som står mot uteplassen under verandaen – der har denne sin plass. Et og annet rotskudd – rett som et bambusrør har satt seg opp som medrose… Roten er jo åpenbart herdig – så det er litt sånn skal-skal ikke om jeg fjerner det… Jeg er bare nyskjerrig. Kommer det en annen rose fra det rotskuddet? Jeg aner ikke om jeg tar til fornuft og fjerner det. Vi får se.

Ved den falleferdige dukkestua, på hjørnet – der står enda en buskrose. Rosa, mellomstore, mellomfylte blomster. Meget mange av disse blomstene – så den remonterer. Det er sikkert. Ingen duft, men den vokser jevnt og trutt. Og jeg har enten rota bort lappen – eller muligens gravd den ned langs rota… Den bugner hver sommer ihvertfall, og siden den står nede på plenen foran huset er den hardfør. Lite plaget av sykdom, selv om den fikk en sommer med grønnsorte små biller som sikkert gjorde ugagn – jeg fant bare aldri ut hva de var. Og så forsvant de. Rosen består. Helt greit.

Det står også en lysere rosa en ved siden av den hvite- og røde kanadiske rosen. De ble kanskje kjøpt samtidig, mulig de har samme vekst også for de følger hverandre i høyde og blomstring. Meeen lappen da… Vet ikke hvor den er. Lysere rosa, mellomstore blomster, svak duft og et nett bladverk. Kanskje blir den 100cm høy?

Rynkerosen vi en gang jevnet med jorden (graving og drenering) – den tror jeg at har dukket opp to steder rundt huset. Jord ble flyttet på, noe fylt på i bed der det trengtes – og således er rotbiter kommet seg opp i bedet bak huset – og en i en pallekarm for gressløk… jeg har litt av en jobb i bedet. Enkleste der er bare å klippe den helt ned HVER ENESTE VÅR – eller grave den utav en steinmur med jordbed foran… Den som var i pallekarmen gravde jeg opp og satte i et sinkspann. Der både blomstrer og vokser den. Den kommer aldri til å dø, for så levedyktige er de… Men jeg gruer for den i bedet. Ajajaj…