Nyttig er bra

Vil du prøve noe annet i kjøkkenhagen? Du vet – du kan så mer enn ettårige salater, agurkurt og gulerøtter hvert år? – Forresten, la oss ikke glemme andre nyttevekster som såpeurter, krydderurter, sopper, vekster til farging av garn osv heller. Det DU synes er interessant – hvorfor skulle du ikke ta med det?

Det finnes faktisk en hel masse superherdige vekster som kan berike sone7 – enten du søker spiselige vekster, helsefremmende, jordforbedrende eller insektjagende planter – så finnes et vell av bruksnyttige stauder. F.eks kan både Hosta og dagliljer kan spises, men vi gjør det sjelden fordi det setter tilbake prydveksten.

– Stauder som er kommet for å bli – de blir jo bare større og større for hver sesong og kan med fordel deles. Så: hva hindrer deg da å bruke litt?

Hvem tenker på tigerliljer, gladioler, dagliljer og enda mange fler – som mat?  Gamle næringsmidler, hylleblomster, syrinblomster, roseblader, rosenyper, gressløk m.fl er fortsatt kjente for oss. Likevel er mange slag ingen bruker noe særlig nærmest er gått i glemmeboken.

Jeg anbefaler deg likevel å anskaffe både disse og flere – der finner vi jo også prydverdi. Om du planter en – og liksom glemmer å bruke den – så kan de likevel glede deg i hagen. Og skulle du føle trang til å freshe opp salater, supper, lage stuing, kanskje te, eller ta inn til potpurri el krydderhyllene – så har jeg tips til noen uvanlige vekster du kan prøve 🙂

Noen kjenner jeg PERSONLIG – andre er bare på ønskelista ❤ Men de vil gjøre deg bare godt og bli et flott tilskudd til hagen 🙂

Anisisop – en mellomhøy, kompakt staude med blålilla blomsteraks og en utpreget anissmak. Denne kan berike f.eks en ostetallerkenen, eller  benyttes for eksempel i kaker og krem. Bladene kan trekkes som te.

Apotekerkattost – rundt en meter høy. Biennial el kortlivet staude med rosa blomster. Hele planten er spiselig, best med nye blomster, blader og skudd, men også frøstanden – ofte kalt»ostene» – kan spises som snacks.

Bjørnerot, ca 40cm høy, også en urt. Minner om fennikel i bladverk, og kan  se ut som en hundekjeksplante med hvite blomster i skjerm. Hele planten er spiselig, men vanligst er det å bruke bladverket som garnityr.

Brennesle. Den er forhatt, ja – men også en av våre nyttige vekster som nitrogenbinder. Man KAN lage den til som spinat, for den er rik på både kalium og jern – og skal visstnok hjelpe på overgangsplager. Slå ned disse og la dem bløtlegges til det er nesten helt råtnet i vannet – og så har du verdens beste gjødning. MEN – ta neseklypa på – for det lukter ikke godt!

Daglilje – Plantedelene bør kokes for å unngå mageknip, men hele planten er spiselig fra rot (knoll) til topp. Høstes blomster el knopper kan en også tørke disse. Prøv dem i supper, salater – og kanskje wok?

Fembladakebie – akebia quinata

Fioler  – alle av følgende kan trygt plukkes og brukes: Viola cornuta, V. hybrid, V. tricolor, V. x williamsiana, V. odorata og V. x wittrockiana. En kandisert blomst på kaken? Hva med en frosset fiol i isterning eller bare kronblader i salaten? Prøv.

Floks – (Phlox paniculata) – Blomstene har en krydderaktigsmak og de fargesterke kronbladene gjør seg i fruktsalater og som kandisert kakepynt.

Fórvalurt –  Flerårig urt, og gammel fór- og medisinplante. Bør ikke inntas, men den er sterk i vekst, høy, spredningsvillig med intenst blå blomster. Nærmes glemt som prydvekst – men nå seiler den inn igjen – mye pga økt popularitet i økologisk jordbruk. Siden den har pælerot – et svært dypt rotsystem – henter den opp mineraler fra jorden som andre velster ikke når. Planten brukes derfor mye som jorddekke eller i kompost, bare kutt ned og legg planterestene som bunndekke i bed.

Hjortetrøst – 3 arter, alle kan brukes som en medisinsk urt, men de er gode insektblomster, og vanlig urtete kan lages av tørkede blader. Hele planten er mulig å bruke, tidlig i vekstsesongen er den søtlig på smak – senere blir den beskere.

Hosta – en ofte dyrket bladprydvekst, spiselig om du ønsker – men det setter veksten tilbake.

Hvitmorbær

Jordskokk. Helianthus tuberosus – en flerårig urt i solsikkeslekta. Den er også høy, og får gule prestekragelignende blomster, men dyrkes mest pga knollene den danner. De kan minne om små ruglete mandelpoteter, og har et svært tynt skall. Skrelt vil de fort misfarges. Inneholder ikke stivelse, men inulin.

Kinaskokk – Bladfellende staude fra Asia, med pene lilla blomster, ca 50 cm høy. Knollene dens er siselige, mild på smak. Disse danner merkelige knollete røtter som ser ut somsammentrukkete perler, eller hvite tykke larver – tenk michelinmannen! Disse rotknollene smaker mildt og kan spises rå, stekt, syltet m.m.

Kjørvel

Klasefjør, er en staude som ligner svært på storkongvall – men får hvite små fjonete blomster i klaser.  1 meter høy, sprer seg m jordstengler. Unge skudd kokes som asparges. Blomstene setter små røde bær og er også spiselige.

Knollkarve

Krypberglyng

Legepestrot

Legevendelrot

Lemongrass

Luftløk

Løkurt

Løpstikke

Malurt – artemisia

Marikåpe – her er de artene vi har i norge alle spiselige. Marikåpens blader er fin til stuinger og suppe, unge blader kan nyttes i salater, jo eldre blader – jo mer besk på smak. Det pga  innholdet av garvestoffer. Visstnok kan de også brukes til plantefarging og gir en svak gulfarge.

Mitsuba.

Mjødurt – Filipendula ulmaria

Myske – en liten hvitblomstret urt, vokser vilt her i hagen. Dufter sterkt av søtt høy og er en fin jorddekende bunnplante. Bladene kan spises, blomstene også – og den kan brukes til smakssetting av alkohol, i duftposer, som te m.m.

Monarda, hestemynte, en velkjent staude. Oftest rød, men mange flotte planter er i salg med mange farger fra blekrosa til lilla. Dekorativ og sterkt duftende. Blomstrer på sensommer- høst og er fin til te.  Kronbladene kan fint brukes i salater, men passer også til grønnsaks-,  pasta- og fiskeretter.

Nellik. Åjoda. Noen av disse er også spiselige – et tips er å putte de i punsj, i suppe og som dekor i salat el bakverk. Selvfølgelig også som krydder. Velg blandt Dianthus amurensis, D. barbatus, D. caryophyllus, D. chinensis, D. deltoides, D. plumarius og D. superbus.

Prestekrage (Leucanthemum vulgare) er en flerårig korgplante som har spiselige knopper! Stek dem 🙂 – eller legg de i eddik og bruk som kapers.

Primula – P hybrida, P vulgaris og P veris– har alle spiselige blomster, som og kan kandiseres og nyttes som f.eks kakepynt, på is, desserter o.l.  Usukret er de fine innslag i grønne salater. Unge kusymreblad kan brukes som grønnsak,  helst dampet og vendt i smør før de spises.

Ryllik. Selv de med freshe farger kan brukes som krydder, og bladene kan tas i salater. Blomstene bør tørkes, og avtrekk av tørket og knust ryllik sammen med burot og reinfann skal være et naturlig plantevernmiddel mot skadedyr. NB planten er sterk og bitter på smak – så bruk selv nye blader i små mengdder, eller som krydder i dressinger. Planten har flere helsefordeler og ikke bare kan friske blader virke mot insektbitt og kløe – funn av ryllik som medisinplante er gjort helt tilbake til steinalderbosetnigner.

Skvallerkål – urt. Hageeiernes skrekk. Bare spis den! Høstes før blomstring, grønne bladskudd er litt syrlige på smak og lukter som selleri. Du kan ha den i salat, steke, smørdampe eller sautere som spinat.

Stjernemelde er en flerårig kaukasisk urt – og en sjeldenhet: klatrende matplante, også kalt nordens spinat. 2-3 meter høy. Tåler sterk kulde og kan bli svært gammel. Trenger noe å klatre på.

Spansk kjørvel er ganske høy, ligner på kvann og både dufter- og smaker anis. Hovedsaklig brukses bladene, røttene og frøene som krydder, mat og medisin. Bladene plukkes hele vekstsesongen og brukes friske eller frosne. Røttene tas opp om vår el eller høst og brukes både friske som tørket Frøene plukkes og brukes grønne og friske.

Strutsevinge – Matteuccia struthiopteris. Der unge bregnearmer er i ferd med å rulle seg ut – der har du tilskudd til salat og middager. Kok dem som asparges.

Svartsurbær

Tusenfryd – (Bellis perennis)  Ja. Den bittelille gladfargede blomstertusten  er også spiselig. Litt artig å overraske med i en salat – men plukk blomster der det ikke er for mye tråkk. Både blomsterknopper og unge blader kan brukes.

Vill kinin – parthenium integrifolium

Villrug

…for å nevne noen. Have fun 🙂