Othocallis siberica (tidl scilla siberica) – aka russeblåstjerne.
Tiiidlig på våren, hakk i hel med de litt større krokusene, dukker disse søte små stjernene opp og sprer sine himmelblå kronblad ut i en herlig vårklem! Litt sjenerte virker de, for de bøyer hodet i en lett kniks og viser ikke blomsten før du letter hodet dens med en finger under haka. Kanskje rager de 10 cm over bakken, noen påstår 15 cm – jeg synes de er mindre. Aldri målt.
Mine er dels å finne i plenen, dels i bed. Ettersom de visstnok skal spre seg ved både frø og sideløk er de anbefalt å sette i plenen. Der gjør de ingen skade, jeg ville heller sagt de er en fryd å oppdage – og de setter virkelig fart i vårkjenslene. De er avogtil i blomst i snøen tilogmed. Mange av de tidlige artene ligner hverandre – flere år er disse kalt scilla, men botanisk er nå navnet altså endret. Uansett hva de kalles er Russeblåstjernen blå el hvite små løkblomster, 5kronblad, blomsten nedovervendt. Finnes også i stripete blå-og-hvit. De sprer seg kanskje mer i varmere klimasoner, men her oppe kan jeg ikke si annet enn at de GJERNE kunne tatt seg mer til rette.
Optibizz og grønne fingre 