Krokus, den gode gamle eneren

Krokus – alle parkers ubestridte vinner. Offentlige områder, fra områder rundt skoler, eldre villaer og selvfølgelig – også i nyere boligfelt – krokus er og blir en av disse evinnelige traverne som får en plass. Nesten enten en liker de eller ei!

Mine første år med hage – not so much. Jeg synes de var kjedelige. Dessuten var mange av de gule. Heller ingen favoritt hos meg. Og selv om menighetshus og en og annen gammel hage ghadde spredte blå og gule klatter midt i brune gressletter – ignorerte jeg dem. Totalt.

Men så fikk jeg – og dette er ikke SÅ mange år siden altså – en løkmikspakke som skulle settes ned på høsten en gang. Her valgte jeg den vanskeligste skråninga, stakk hull i plenen/gresstustene – og trøkka løk og knoller nedi. Helt usystematisk. Oooog glemte hele greia. Til våren kom. Alt var forblåst, vått, brunt og ganske vissent – men vettu hva!?! Der ingen skulle vente å se noe som helst pent – der tøt det opp blå små topper overalt!

DSC_4993

Her var riktignok en salig blanding av perleblom, snøstjerner, scilla og enda noen til – men denne blå mixen overrasket meg og jeg ble så GLAD av å se dem – at de fikk meg til å se på krokusene med andre øyne. Ganske pene. Og små. Blå. Beintøffe. Vårvarsler.

Jeg vil ikke kalle meg frelst akkurat, men de fortjener plassen sin. Og de krever jo ingenting! Siden den tid har jeg satt i flere omganger – flest blå – men med tanke for hva jeg ønsker å se i de forskjellige hellingene rundt på tomta. Så det var artig å finne at de også har både tidlige- og sentblomstrende arter. Crocus botanica, crocus tommasinianus,  Crocus sieberi,  i varierende farger fra blå, dypblå,  rosarøde, stripete lilla&hvite, gule, rødlilla, lilla, hvite, orange – alle har sterke farger og er akkurat det en lengter etter hele vinteren.

Satt strategisk rundt i skråninger og bed vil de bringe deg bare glede og smil. Krokus blir Kanskje ikke mer enn rundt 5-8 cm høye, og kan med fordel settes flere sammen. Som regel er alle bed brune, preget av visne strå og blader fra fjordåret (mine bed får ha alt vissent gress som vinterdekke) og disse små beintøffe fargespirene gleder STORT et vårklart hagehjerte! De kan selvfølgelig plantes i plener også. Siden bladverket visner ned etter blomstring vil de ikke ta skade av en sesong med gressklipper. Med andre ord – disse vil ikke skuffe deg. Så hvorfor ikke ha de?

dav

Legg igjen en kommentar