Tidlig sommer på fjellet

Juni må kunne sies å være sommer, eller?

Vi har børstet støv av hagekrukker, spader og luka litt, er klar for å gå over vannslanger, gressklipper og hagebuksa – lurer på hvor hanskene er blitt av, gjødselen og har laaange lister på hva som skal handles av nytt utstyr. Og hagen er med! Det vintervisne gresset har brunet seg (eller grønnet seg) under stadig mer sol og selv vinterfuktigheten i grunnen er tint opp og lesker alt som spirer. For det KOMMER jo nye bladtopper opp av jorda HVER dag nå 😀

1 uka i juni

 

 

Bistorta strekker de rosa flaskeskrubb-aksene sine høyt opp! Bladene strekker seg vel en 15-20cm, og blomstene inntil 80cm der de trives. Danner tette kolonier – og moren til en jeg kjenner sa at de tilbereder og spiser bladene som kålruller i Ungarn. Jeg har ikke prøvd, men på en sesong ville vi ihvertfall ikke manglet mat! Så – ja. De er villige.

Se – slik blir de etter få uker ❤

Kosakkveronika åpner sine blekblå himmelblomster, tett i tett. Jeg har plantet mine i solvendte bed – der de krangler om plassen med bla.a lupin. (ja – en vill en) Hvert år drukner de litt utover sesongen, selv om de sikkert når lubne 60cm der de står, så de er absolutt flotte sterke planter. Liker nok en jevnt fuktet jord. Du belønnes med himmelblå/blekblå blomsterprakt som holder ganske lenge.

 

 

Rosa klokkeløk/allium blomstrer nede under kosakkveronika. 10-15cm høye dekkes de fort når annet bladverk tetner. Jeeeg bør flytte de. Enn så lenge har de vist lojal blomstring hvert eneste år, om enn lite av det å sette sideløk…

 

 

Lupinene – av den ville typen, 2 rosa og 2 blå – har skutt ut frem et imponerende antall blader med disse karakteristiske paraplyflikete fingrene. Utover sommeren venter jeg – som hvert år – et massivt antall blomsterstilker. De klippes – og det MÅ man – når blomstene er på hell. Men innen mine mer medgjørlige hagelupiner er store nok (fra frø, noe som tar etpar års tid) vil de ville få bli stående. De danner et frodig bladverk som få andre planter kan måle seg med. Desverre er de uønsket pga de fortrenger vår naturlige flora – så disse lever på lånt tid.

Sibirvalmuer henger flittig på stilkene mellom hauger med sprekkeferdige blomsterskall – gule, orange, hvite – og en og annen med rosaskjær.

Uke 2 i juni

Staudevalmuene spretter knopper med fantastiske farger! Endelig 🙂

 

 

Syrinene kappes om å fylle greiner og duften er søt og sommerlig.

 

 

Iriser i vannkanten folder ut sine tre kronblad – et herlig skue.

 

 

Lupinene er enorme!

Akeleier bretter ut blomstene sine, lave, høye, enkle, fylte, hvite, rosa, lilla og blå. Tilogmed gul har vi 🙂

 

 

Storgullkorg har VOKST siden mai!

 

Det ene avløser det andre – og endelig – sommeren og lyse kvelder er her 🙂 – og tredje uka i juni kommer til å bli minst like fin ❤