Det er uendelig mange fantastiske hager i lavlandet. Jeg bare bøyer meg i støvet – for uten å ha sett disse frodige paradishagene, bestemorshager, kolonihager og parkanlegg så er det ikke sikkert jeg noensinne hadde fått lengsel etter noe slikt her hjemme. De inspirerer, de beriker oss, skaper stemninger, duftminner og imponerende uttrykk vi trekkes mot – og hva vil en mer enn å kopiere disse idyllene og ta med hjem?
Jaaaa. En skal ikke mangle fritidssysler ihvertfall, og enda rarere – vi vil det sjøl!
I lavlandet bugner det og derfor av hagesentre, gartnerier og planteskoler – i søt symbiose med alle entusiastiske og herlige hagemennesker. Når en trekker oppover i høyden derimot, da blir det fort tynt i rekkene… Stemor, stemor og atter stemor, sommerblomster i urner, noen busker og gaaanske mange steinbedsplanter – det er hva vi har her oppe. Jeg kan ikke ha ting som dør her. Vinter og snø, eller altfor korte somre – de bare utelukker altfor mange ting – som flotte tuntrær av eik, vrihassel, prydbusker som hortensia, blåregn, en hel verden av roser, og uendelig mange flerårige blomster. Ja. Mitt hjerte bløøøør – men jeg orker ikke heller skaffe meg vakre vekster bare for å se dem dø…
Selvfølgelig har jeg gått på smell etter smell oppigjennom årene. Sakte men sikkert har det dog oppstått en slags samling av hageplanter som overlever. Yaay… Jeg vil gjerne også tro at det har samlet seg litt VETT. Og uten tviiil er jeg blitt mer tålmodighet i leteprosessen. Alt samles i bakhodet sammen med en slags innsikt om hva som KAN berge en sartere art – for det går faktisk an å lage et mikroklima om en ønsker seg noe så inderlig at en bare MÅ prøve en gang til… Hvis noe av det kan overføres til andres hager oppi høyden – så værsågod! Jeg deler gjerne tabber og lykketreff – for hva er bedre enn hage og at det deles?
Jeg hadde jo ikke peiling i begynnelsen. Da jeg bodde i Vestfold klarte alt seg. Jeg trengte ikke tenke på herdighet – det holdt å vanne og gjødsle. Men så flytta jeg hjem igjen. Her har ting dødd for meg. Det ville bli både dyrt og skuffende å gjenta det i det uendelige. Så helt basice ting som å lese meg opp på plantesoner og andre faktorer – well, det har blitt en syssel det og.
I europa har vi kort sagt klimasoner som hjeper oss å forstå hva som KAN klare seg og hva som med sikkerhet vil bli enten et rent tap – eller en seigpining av en plante. Alt vil leve! Men det er nok vår fordømte plikt som oppriktig hageeier å gi dem MULIGHETEN til å klare seg. Bare merk deg at klimasonene i amerikanske plantelister telles motsatt veg – slik at tropisk varme leses som zone 9 – noe som slettes ikke er som vår sone 9, det betyr arktisk klima her i Europa.
I min verden burde jeg velge planter i sjiktet H7 til H8 og aldri se meg tilbake. Vekster med slik herdighet vil trives, for de er tilpasset et slikt nordisk klima. Lange lyse, men kjølige sommernetter, milde og avogtil varme sommerdager, fuktige og kjølige svingninger i døgntemperaturen. De vil motstå insektangrep, sopp og råte fordi de ikke hangler seg gjennom å såvidt overleve. I tillegg vil vekstsesongen være timet og «innstilt» på en kort og kraftig groperiode – nettop fordi de har iboende egenskaper som ikke krever helårs varme for å vokse.
H9 bør en tenke litt over om en vil prøve, spesielt her i innlandsklimaet langt nedenfor polarsirkelen… I arktiske strøk er jo midnattssolen en avgjørende faktor for overlevelsen til ymse arter. De tåler beinharde forhold som vind, barfrost kanskje, karrig jord, eviglange snødekker og nattekulde, men om mekanismene i planten tror det går mot høst fordi solen går «for tidlig ned» så vil ikke planten klare å utvikle seg i sin fulle syklus. Den våkner om våren, burde gå rett inn i en kort sommer med sol døgnet rundt – men om sola går ned til midnatt får de feil signaler som prøver å sende dem i dvale igjen…
Disse sonenebeskriver jo så godt de kan hvilke vekstforhold som vil være optimale. Ei bjørk vil ikke trives i tropiske strøk, hele dvaleperioden ville bortfalle og en hel masse sykdommer kunne tatt knekken på det. Ikke ville treet få til noen rakler og pollineringssesongen – selv om tilgang på vann og sol hadde vært god. Men jøsses, den kunne stått der grønn og levd noen år. Bare ikke hatt det bra.
Sonene er gode verktøy – men plutselig så snubler en over disse overraskelsene. De som har kommet av ren flaks eller uvitenhet da. H5-planter trives faktisk godt her også. i H7-land. Bare ikke hvor som helst på tomta. Det er akkurat DET som er mysteriet jeg leker meg med… Hvorfor går den sartere planten HER – og ikke DER?
En forklaringen kan være at i lé så går det bedre enn ut mot et forblåst område. Redningen kan finnes inntil en husvegg der varmesonen smyger seg opp et hakk. Samme med steinmurer, de fungerer som varmereservoar. En dam kan utrolig nok både senke dagstemperatur i stekende sol, og siden avgi varme om natten – der kommer enda et begrep inn: Mikroklima. Riktig næring, eller INGEN næring, god drenering eller helst få stå i vann, surjord og muld eller kalkrik sandjord, full sol, skygge, en god vekst som presterer utrolig samplantet med en annen art – eller det totalt motsatte: allopati – der planter skiller ut egne giftstoffer fra røtter for å hindre andre vekster i å etablere seg i sin egen næringssone.
Det er fantastisk mye å sette seg inn i om en har lyst. Vinteren er en god tid å finne ut av ting fordi da har en jo TID til å sjekke info og endelig google det en lurte på. Jeg drar slike ting gaske langt – avogtil føles hele hagen som et forskningsprosjekt. Hver sesong lærer jeg mye, har flaks med noe – og oppdager vidunderlige ting. Jo mer jeg lærer, jo mer skjønner jeg at jeg faktisk kan fryktelig lite. Men – så kommer sommeren og da «glemmer» jeg passe mye og konsentrerer meg om å NYTE hagen også. Selv med nok fag til å fremstå som nerd ønsker jeg ikke å bli en teoretiker… Å lese seg opp er gull verdt men hage skjer ute i felten. Jeg vil gjerne vite – men all lesingen KAN hemme hagearbeidet rett og slett fordi jeg glemmer å tørre å prøve. Glemmer å leve litt rett og slett! Derfor tror jeg at om jeg oppsummerer litt alt jeg har funnet info om – som har vist seg å være matnyttig da vel og merke – så kanskje dere finner et og annet triks som fungerer – og får mer tid til å kose dere 🙂
…………
Optibizz og grønne fingre 