Få max utav sesongen

Det kan se så stusselig ut om våren – brunt og dødt og ingen tegn til liv, men selv i H7-hagen kan du planlegge slutten på vintersesongen med hardføre planter som elsker en utfordring!

Vi har flere muligheter for å trekke ut sesongen – ja beint ut tjuvstarte. Å drive løk og planter inne i krukker for å sette de ut i sola – den er en måte. Butikker, hagesentre og gartnerier har sesongvarer for alle som verker etter å komme igang – og disse kan ha både ferdig herdede panter – like så gjerne som planter som svis, fryser og dør etter første tur ut. Desverre. Jeg har tabbet meg ut selv jeg altså, men heldigvis sjeldnere nå 🙂 La meg bare si det slik – TÅLMODIGHET en ukes tid – det kan berge kjøpeplanter. En kort herdetur ut i skyggen – litt lenger hver dag – og du kan få struttende små stemor, påskeliljer og tulipaner m.m. til å lyse opp trapp og terrasse. Fordelen er at du har UMIDDELBAR blomstring! Bakdelen er at du må løfte pottene ut-og-inn daglig en ukes tid, men etter det vil de tåle å stå ute. Margeritter og andre småherdige sommerplanter kan selvfølgelig tåle litt de og – men heretter tar jeg først og fremst for meg stauder.

Hagen forbereder seg jo også på varm vårsol, og disse fastboende hageplantene er vel de vi venter mest på! Staudene vi har plantet, løker og knoller som er satt behørig mellom andre senereblomstrende, ja tilogmed en og annen sukkertopp og hestehov er velkommen der isflak og skitten snø trekker den kalde skjørtekanten vekk og åpenbarer plen, bed og grøfter klare for en ny sesong.

De første slagene – isbryterne i hagen – de er gjerne lave, tåler alt og mange kan godt plantes i mengder for å gjøre inntrykk.  En bør likevel ikke på noen måte undervurdere hvor mye en uventet blå krokus kan kickstarte vårfølelsen altså!

Akkurat at våren kommer vet vi. Men den er en ubestemmelig tid med like gjerne varme dager som kalde – så er det ikke lett å sette noen dato på når stauder finner det for godt å bryte isen… Kanskje nesten enda værre er det å huske når det skjer per enkelt plante! «Vårblomstrende» er jo også et vidt begrep – så i etpar- tre års tid har jeg notert meg hva som titter frem når. Det er ganske konstant har jeg funnet. Bare små detaljer som det at enkelte er satt i en solvendt helling – og evt har en lunken stein å krype opp inntil – det kan skille kanskje en uke på om samme sort kommer før eller senere. Nordsiden av huset er altså senere enn det solvendte. Et lunt bed blomstrer tidligere enn en forblåst plass.

Uansett – her i H7sonen skal jeg dele oversikten over de tidligst blomstrende i hagen. Her; som regel den første uken i mai, begynner hagetiden når snøen trekker seg tilbake. Jeg ramser opp i rekkefølgen de blomstrer .

Uke 1 i mai:

 

Krokus – Varierende farger fra blå, dypblå, gule, rødlilla, lilla, hvite, orange – alle de sterke fargene en lengter etter hele vinteren. Krokus blir rundt 5-8 cm høye. Kan med fordel settes flere sammen.

Othocallis siberica (tidl scilla siberica) – aka russeblåstjerne. De er avogtil i blomst i snøen, og nikker bare cm over bakken. Himmelblå er vanligst, men hvite er også i handelen. Sprer seg visstnok. Jeg håper 🙂

 

 

Chionodoxa – aka snøstjerne. Ligner russeblåstjernen svært med sine 5 blå kronblad- men her vender blomsterhodet oppover. Fås også i rosa, hvit, større blomster, stripete bader o.l. – like fine utover plenen som i bed.

Brunnera Variegata – aka forglemmegeisøster. Brokete, penene hjerteformede blader med hvitt mønster og tydelige årer. Blomstene ligner blå forglemmegei. Brer seg pent ut , løfter bladverk og blomsterstengel og tetner til utover sesongen. En glede å hvile øynene på.

 

Vårkjærminne – omphalodes verna – ligner svært på både forglemmegei og brunnera – men denne har helt grønne blader. Blomstene og veksten er omtrent den samme som brunnera.

 

 

Legepestrot – Pestasites hybridus. Denne bør du ikke skaffe. Ved første vårsol setter den opp en knudrete, rar knoppsatt påle av en stilk. Maur elsker den – men dettee er en invaderende faen. Bladverket senere på året vil vokse seg til enorme rabarbralignene monsterblader UHYRE raskt – og den kjører ut underjordiske spredere i alle retninger som KUN kan fjernes ved å grave opp og destruere ALL jord (pga spredningsfaren!) Jeg ante ikke at den ville bli slik her oppe. BOY was I wrong! – however, den er spiselig, du kan lage tinkturer og avkok og annet – men jeg anbefaler den ikke. Jeg angrer på at jeg plantet den.

Pestrot  – pestasites fragrans , denne har jeg plantet ved en dam – den er i samme slekten som legepestrot, men er langt spedere av vekst. Bladene minner svært om rundere hestehovblader og har ikke blitt mye større enn disse. Oppfører seg bra på 4. året, men kaaanskje fuktig jord gir litt for gunstige vekstvilkår… Kom som avlegger fra tørr og karrig jord i H2 – der har den oppført seg pent og pyntelig. Følges med vaktsomme øyne – men den dufter godt og er svært veklommen blandt alle insekter. De nytter seg av nektaren den tilbyr så tidlig i sesongen.

 

Soldalnella montana – aka bergsoldanella. Lavtliggende nyreformede blader, over kommer blå klokkeformet blomst med mange tynne, flikete kronblad. Rundt 8-10 cm, søt og trives i karrig jord. En nøysom, pen liten bunndekker og et velkomment syn.

Uke 2 i mai

Brunnera macrophylla – forglemmegeisøster. Grønn variant, også denne med blå blomster. Fin som bunndekke, denne sprer seg raskere enn den brokbladete men H7 holder veksten tilbake så den er ikke invaderende her.

Muscari, blå. Tett-i-tett med perleknopper. Denne kjenner vel alle. Bare en ting å si : Nå kan de fås ikke bare i hvit og rosa også, men i flere blåsjatteringer og de t finnes virkelig store arter i handelen! Når en ser de i blomst er det verdens herligste vårsyn! Aaaaw… Nydelig. Blomstrer nedenfra og jobber seg oppover radene av perler og kan holde det gående i ukesvis. Nokså stor løk, best i bed. Denne hadde ikke jeg satt i plen el områder med ferdsel og tråkk.

 

Pinselilje – som sagt – de gamle sortene er verd penga! De gleder generasjon etter generasjon! Min bestemor og hennes bestemor og – de hadde sikkert samme glede av disse trofaste vårblomstrende. Det er nesten ikke mulig å gå feil om en setter disse i et solvendt bed. Laksefargede varianter kan kjøpes også, der vet jeg ingenting om herdighet – men løkplantene i seg selv er noen skikkelige tøffinger. Visner ned en tid etter avblomstring så de kan fint stå i bed el ved busker.

Narcisser – selv om de henger lett med hodet, som tidlige, gule lukkede nebb – så er de bare pur glede å se tyte opp av jorda! Og når de åpner seg velter liksom sola frem i bedet 🙂 Dessuten danner de en koloni med årene så de er en billig investering.

 

Tulipaner – tidlige sorter . HER har det skjedd mye med tilgjengelighet og idag finnes et vell av spennende tulipanarter – noen tåler vind, høye som lave. Noen er enkle og andre fylte, farger – ja der har en også virkelig muligheten til å sette ned det en like best om det så er lilla, grønne, rosa, cerise, gule, røde, sorte eller blandingsfarger. Få av disse vil blomstre år etter år, men har en satt av en flekk der tulipanene får sprenge seg frem – ja da kjøper en sannsynligvis flere og setter de ned på høsten. For hagehjerter jobber slik 🙂

Stemor – fra tidligere år. De har selvsådd seg flittig. Også en billig investering. Personlig liker jeg best de dyp-blå småblomstrede, men de årlige pågående selvsåinger garanterer ingenting. Her dukker naturens eget utvalg opp – og om naboen hadde stor-blomstrede gule stemor kan en like gjerne få det. Trivelige, lubne og fulle av overraskelser der altså 🙂 Tåler GODT en uventet vinternatt på vårparten – noen av de tøffeste ettårige og verd en plass på lista, selv blandt stauder.

 

Natt-og-dag – viola tricolor. Det er ikke til å komme ifra at ugress og villblomster ofte spretter frem som om vinter ikke bryr dem. Disse er fortsatt et velkomment syn nå som så lite annet blomstrer.

Muscari hvite – det ER så takknemlig å få perlebesatte småtasser struttende opp imellom alt annet brunt! Nydelige 🙂 Blomstrer lenge! Best i ikke for våte bed.

Uke 3 mai

Tvetann/flekktvetann – lamium maculatum. Denne har rosa blomst med pene hjerteformede, sølvspraglete blader. Finnes med variasjoner fra svert markerte hjerteformer av rødt og sølv, med og uten tydelig «nett» av sølvmønster – over til helt sølvfarget bladverk, og blomster som er helt hvite, mer lillafargete, eller tilogmed gule! Krypende vekst og en typisk bunndekkeplante. Forholdsvis enkel å ta avleggere av, bryt av og putt i jorda der du vil ha den.

 

Lungeurt, Pulmonaria rubra. En gammel medisinplante, blomstene skifter fra rød til blå ettersom de eldes, og trives i litt lettere jord med jevn fukt. Liker ikke å tørke ut. Lungeurt kommer i varianter med prikkete blader også – utvilsomt en variant med større prydverdi enn den tidligst blomstrende – men hver har sin sjarm. Denne vinner terreng da den er et nydelig innslag av rødt – noe som ellers er sjelden blandt de tidligblomstrende.

Arabis – aka skrinneblomst. Denne dør helt ned etter blomstring, så den passer fint der du har plantet andre ting som kommer opp senere. Finnes også i rød, men de aller fleste har nok sett den i hvit. Fyller godt ut i ellers skrantne bed så tidlig på våren. Meeeen den er ikke så ofte i salg så spør om avlegger når den blomstrer. Den TÅLER å knipes av, plantes om, det er m.a.o. ingens feil om den dør ned etter vårshowet. Den ligger i dvale til neste vår – da VELTER det ut tusenvis av hvite- eller røde blomster. Vel verd ventetiden!

 

Bergena. En typisk fjellhagevekst for litt karrig jord: Sterk og tørketålende. Store rosa kjegleformede blomster på tykk rødlig stilk, over kraftige store blader, form som litt avlange smale rabarbrablader.

Storgullkorg. Denne er som ei sol! En SVÆR staude, satt ihop som en stor, tett tue av frodige, nær hjerteformede blader i en frisk grønnfarge. 80-90 cm over bladverket står gule prestekaragelignede blomster på sterke stilker.  Denne vokser seg villig større ila sesongen og er usedvanlig enkel å ta avleggere av. Knip av blomstene ettersom de er ferdige og du får både lang blomstring + at den kan finne på å blomstre igjen utpå høsten.

Overgangen fra uke 3 til uke 4 i mai:

Mange tidligblomstrende stauder som f.eks geum/humleblomst, liljer, heucera, euphorbia, og ymse storknebbarter har som regel foldet ut fine og store bladrosetter på denne tiden. Samme med bladverket til bistorta, marikåpe, forglemmegei, rabarbra – og filtarve står for et tett bladverk i sølvgrått! Bladene til studenternellik, tetner til i blomsterbedene, plenen er grønn og krokusene er snart helt borte igjen. Knopper begynner å synes på bla.a kosakkveronika – fjellflokk og mye annet 🙂

fjerde uka i mai preges av at alt vil opp i sola!

Forglemmegei – rosa, blå og hvite. Hagevariantene holder seg bedre enn den ville. Pen kuleform – og de blomster lenge. NB – formerer seg – så lær å kjenne igjen spirene. De er lette å luke bort, evt gi som gaver

Markjordbær blomstrer

 

Saxifraga slenger ut solkyss – bare noen få hvite blomster – men de lover mer.

Brudespirea har dekket sine lange grener med hundrevis av knopper – og de popper 🙂

Lewisia har knopper og springer ut

 

Akeleier er på randen med sprekkeferdige blomsterbylter

Astrantia – eller stjerneskjerm – har alle typer noen små nyåpnede blomster på lur.

 

Marikåpen har satt blomsterskrud, unnselig men i slike masser at de farger hele bladpryden med limegule nyanser.

Vinca, eller Gravmyrt har satt sine pene blå blomster på også nå. De kryper rund på jorden og lager seg krypende stengler som sprer blomstringen utover store områder. I lavlandet kan de bli ganske plagsomme – men i denne hagen oppfører de seg pent. En lilla variant er bare 2 år gammel denne våren – den ser ut til å være like flink.

Aubretia i alle sine klare farger velter over steinbed, murer og kanter – Det er nesten merkelig at så sterke farger kan finnes på blomster – men bevares så herlig der de myldrer frem som blå eller lilla hengende fargefosser.

Tiarella, den lille skumblomsten har tatt blomstene på, langt nedimellom bladrosettene til andre stauder. Den liker nok skygge best men tåler fint disse korte vårdagene med sol. Senere på sommeren trenger de skygge og le fra sine større medstauder.

Tjæreblom står i utkant av bed og bare strutter i all sin rosa prakt! Absolutt ikke plantet her, men en av villblomstene som tar igjen med en fantastisk fargeprakt som absolutt kan måle seg med plantede skjønnheter – disse klebrige rosa blomstene kan godt få visne av før en kniper de – men fjern dem før de setter frø. For da får du lovlig mange!

Geum borisii er en tidligblomstrende humleblom med et mørkegrønt, friskt og moltelignende bladverk og noen intenst orange blomster. Disse blir kraftige de! Nydelig sammen med blåfarger, som f.eks akeleier. – og plantes de litt strategisk vil de etter blomstring stå som et flott og tett grønt fyll mellom senere blomster i bedene dine. De holder sin friske bladfarge helt til høst og frost kommer igjen.

 

Staudevalmuer har kraftig bladverk og ruger på knoppene sine 🙂 Hver enkelt blomst varer kanskje max tre- fire dager, men FOR en showstopper! Som fan må jeg bare si – jeg samler på disse! Bringebærrosa, fylte orange, hvite, lilla og alle farger jeg kan få tak i. Bare de får sitt sted å stå for all tid – så belønner de deg med en fantastisk våroppvisning. Etter blomstring holder bladverket ikke så godt – men da kommer gjerne andre stauder og krever luftrommet over til sin vekst. Valmuene misliker flytting, og roten er som en gulerot – lang og dyp. Velg plass med omhu og la dem stå i fred. Da har du en plante som bare blir større for hvert år.

Mørkkongslys har satt en tett bunt med blader. Ennå lave men meget i live! Svært tørketålende, har en dyp rot som liker å stå i fred, men avleggerne blir mange og kan enkelt plantes om til nye steder. Når den endelig springer ut vil de blomstre uavbrutt på sterke stilker i lange tider. Navnet til tross, de får hvite blomster.

Kirsebærtrærne (eller er det moreller?) dekker alle grenene med hvite blomster og er bare nyyydelige. Løvsprett er igang og de melder VIRKELIG vår!

Euphorbia rustrød er iferd med å sette sterke stengler tette av blader, men ennå ingen knopper. Liker nok en lett jord, ikke for våt – og jeg har den hovedsaklig pga fargen på bladverket.

Blærespirea har satt fyldige ballongknopper i fine rosetter på enden av kvistene sine. Bare å glede seg altså 🙂

Vårflox har endelig satt blomstene på der de velter seg over steiner, kanter og bare strutter av farger. En kan velge mellom VIRKELIG mange farger, fra himmelblå, rosa, hvite, lilla og jeg mener å huske at de fås i stripete kronblader også – bare plant de ved en kant, trapp, steinmur el et veldrenert steinbed. Der vil de utfolde seg og imponere!

Syriner spretter også noen velvalgte knopper i de siste dagene før det vipper over i juni. Gid det skjedde før 17mai – men en er bare så heldig av og til.