Et av de nydeligste trærne jeg vet om er amerikajudastreet.
Bilte lånt fra nett: https://www.greenup.on.ca/plants/cersis-canadensis-2/
Det blomstrer i april,samtidig med magnolia. En annerledes men duverden så flott erstatning! Nærmest neonfargede rosa erteblomster dekker stammen og grenene – og det utfolder seg fra tidlig på våren, før mye annet er i blomst!
Cercis canadensis er også innen rekkevidde! Med det mener jeg at det tåler våre kalde vintre ❤
Det finnes enorme eksemplarer av disse, nesten skoger, til skoger langt nordover i Canada. Bare tanken på å engang kunne plante et i hagen gjør at mitt hjerte hopper over et slag av pur glede. Disse vil stortrives i vårt nordiske innlandsklima!
Rundt fra 4 til 10m høyt vil plassering være med å avgjøre den videre vekstformen. I full sol, som det foretrekker, vil stammen bli rettere og danne en pen bred vasefom på inntil 6 m. I skygge vil det grene seg mer og dette gir ujevn fasong og – desverre mindre blomster. Dyp, veldrenert jord, gjerne med mye kompost. Beskjæring bør tas under sommeren, og moderat, siden treet blomstrer på årsgammel ved.
Uansett, dette vil utgjøre et vakkert solitærtre, selv om det vilt vil foretrekke å gro i skogkanten. Tradisjonelt brukes blomstene – som springer ut rett fra stammen og grenene – i salater, frøene kan kokes som erter, og fra røttene får en et slags rødt fargestoff. Der Amerikajudastreet er etablert tåler det fint å bli spist på, av både rådyr, hjort og tam buskap.
Selvfølgelig har jeg sådd et. Mange faktisk. Siden de skal stratifiseres står de ute under snøen og følger alle naturens luner, og når siste snø er smeltet og pottene dukker frem begynner det vaktsomme, nemlig å følge med på om de spirer. Bilder will follow 🙂
Optibizz og grønne fingre 