Litt om det å finne opp kruttet… Det er mye å lære av en tur i nabolaget. Det som vokser hos naboer vil ganske sikkert trives hos deg. All erfaring, alle naturlige utvalg gjort oppigjennom generasjoner – de gir sikre vinnere i dette klimaet. Studer og sats på det utvalget du vil ha. Og se på lignenede hus som du selv har. Har du sveitserhus så bugner det av hagematerialer, bilder og stiltips. Rekkehus har sine greier, bygårder og fjellhytter ligeså. Funkishus har ikke hager på den måten, der vil en bestemorshage se malplassert ut for å være ærlig. I vårt tilfelle er huset fra 70tallet. Jeg fant ikke mye bilder av Moelvenhus med tihørende hager da jeg begynte å lete – nesten alle 70tallshus har ren plen og noen gulmurebusker. Fillern. – da kan området en bor i gi mer info. Her er mye beisede hus, steinmurer og trær. Det er da enda noe? Og så kommer hva som helt sikkert befinner seg omkring – det er neste steg. Å få litt oversikt over ting som passer til miljøet her omrking:
La oss se på Sone 7. Jeg bor i en dal, rundt 550-600 m.o.h, innland, sørnorge. Landskapet rundt her preges dels av skog trukket tilbake rundt kjernen av bebyggelsen pga århundrer med rydding. Nedi dalen er det noen bjørketrær, litt osp, hegg, seljetrær og gråor – men i utkant av opparbeidet land osv er det mest grantrær. HØYE grantrær. DE tar av for endel vind, men gir mye surjord, mose, bregner, blåbær og multer. Myrull. Insektlivet er rikt, mygg og øyenstikkere, maur, makk osv – og ville dyr er det mye av – som elg, rådyr, rev, hare, ekorn, mus og røyskatter, mink, lemen, svaner, ender og masse småfugler. Å lage en hage som tiltrekker litt dyreliv UTEN at rådyrene spiser opp alt – det er fint mulig 🙂
Vi har en bred, rolig elv som renner gjennom hele dalen. Den utgjør et varmereservoar. Langs vannet vokser mye hjortetrøst, mjødurt, storhjelm, sivstrå, noe vier og en hel masse gressarter. Villblomster er frodige her: Sukkertopp, hestehov, lupiner, forglemmegei, tjæreblom og storhjelm. Disse kommer på våren. Deretter ser vi løøøøvetann. Overalt. Smelleblom, rødkløver, storknebb, blåklokker, torskemunn, geitrams, prestekrager, reinfann og ryllik + de invaderende smørblomstene. For å nevne noe.
Mesteparten av bebyggelsen er preget av at bygda har hatt beboelse fra 1200tallet – like frem til idag. Mange hus er fra 1900tallet, med noen oppsatte villaer innimellom, jevnt spredte gårdsbruk og sjelden nyere bebyggelse enn 30 år. Forskjellige gårder har mellomstore jorder som strekker seg oppover i dallandskapet, skilt av steinmurer her og der. (selvfølgelig er her noen nye hus, som kårboliger, renoverte hus, hytter langs vannet og oppå åsen samt et byggefelt, men jeg tar for meg de gamle hagene med etablert vekst nå) I utkanten av disse jordene finnes store forekomster av brennesler. Det kommer av jevnlig tilførsel av gjødsel fra husdyr, og de setter lange gule rotutspring – så ta ikke mye jord med deg om du finner en forvillet hageplante i utkanten av et jorde. Du kan fort få med mer enn du tror…
Typiske hageplanter her i bygda er påskeliljer, pinseliljer, krokus, storgullkorg, syrin, akeleier, sibirvalmuer, rips, solbær, sibiriris, brannliljer, keiserliljer, og sjeldnere tigerliljer. Noen få har pioner. Bringebær finnes både vilt og i hager. Mye markjordbær overalt, også som bunndekke, men noen har dyrket jordbæråkre. Gulerøtter og neper i mindre grad, de er ikke så mye brukt i disse hagene. Som solitærplanting finnes mye brudespirea, skogskjegg og fagerfredløs, som danner større «tuer». Noen har honningknoppurt og bregner. Mange steder er flotte steinbedsplanter, filtarve, noen ganger tusenfryd, rynkeroser og selvfølgelig har her vært mange gamle kjøkkenhager med poteter, gressløk, løpstikke, bjørnerot og den type urter. Tuntrær som rogn, bjørk og poppel er fortsatt å finne. Sibirkornell og einer er avogtil brukt til hekk. Noen steder finnes berberis, barlind og. Flere anlegg rundt skoler, gamleheimen og legesentre m.m. er/var beplantet med gulmure og lave (klippet ned hver vår) rynkeroser. Ligeså er søyletrær, noen barlind, furuer og gullregn plantet ved kirkegård o.l.
Alt du ser listet her tåler klimaet helt fint. Disse staudene og buskene kan du uten problem bruke i H7-hager de vil trives og belønne deg med både å vokse seg frodige og sterke, frø seg og med letthet deles eller tas stiklinger av. DER har du muligheter til å skaffe deg nesten gratis tilskudd til hagen – for det er jo så utbredt og det mange har mye av – det kan du få tak i avleggere av!
Det du bør være forsiktig med å ta inn er – ihvertfall rynkeroser – og lupiner typ fra vegkanten. Jada de er fine og humler går helt crazy inni der – men man har sine grunner til å vurdere arter som uønsket. Det er ikke enkelt å bli lagt til som svartelistet – da har veksten forårsaket stor ugang – det er målt, gjort observasjoner over tid og deretter vurdert utifra et helhetlig hensyn. Invaderende arter kan ta knekken på mye mer enn vi aner. Så: et godt tips er å sjekke hva som er svartelistet – og hvorfor. Noen arter kan holdes i sjakk ved å klippe vekk visne blomster – da hindrer du ihvertfall voldsom spredning. Er du heeelt på knærne etter en svartelistet plante – så finnes det nesten alltid en el flere hagevennlige varianter av samme art. Velg fra de – så sparer du deg og miljøet en masse bryderi. De vil listes opp i et annet innlegg.
Enkelte ting er bare helt fantastisk seiglivet. F.eks – en syrinbusk min søster ønsket seg til sin vestlandshage, den ble spadd opp som avlegger av min enorme hekk – satt i en bærepose m vann – og deretter glemt. Vi fikk ikke posen med vestover DEN ferien for å si det sånn. Dessuten ble den stående i en liten avkrok i hagen innunder syrinene i 3 – TRE ÅR! I den posen. Med jordklump ikke større enn en smørpakke, innunder andre trær, i en pose som tilslutt var både morken og blass. Den fikk vel bare fukt fra nattedugg og tilfeldige regnskyll. Her kan det bli ned mot 32 minus om vinteren – OG den overlevde. Den VOKSTE! Hinsides hardfør der altså. Det ble også senere klart at syrinene jeg har i hagen er av den sorten som IKKE skal spres, nettop fordi de er helt umulig å utrydde om de etablerer seg i gunstigere klima – og med den innsikten er det klart at vi bare hadde flaks da den ble gjenglemt her. En bør m.a.o. sette seg inn i hvilke planter som er uønsket.
Tilbake til landskapet og H7-sonen vår… det er mange fordeler ved å bo akkurat her. Tomta mi er solvendt. Skogen og vannet har tillegsfunksjoner en som hageeier kan benytte: De er kilder til et lunere klima – selv om vi er høyt opp. Siden vannet varmes opp om dagen (solen varmer jo det også) så avgir det varme utover kvelden og natten – selv om det er en elv. Vi får også rå luft fra denne elva som dugg og vann til områdene rundt. Det er en solside her i dalen – den blir tørrere. Skyggesiden preges av muldrik, sort jord rik på fukt og organismer. Vintrene er snørike, og med et godt snødekke klarer forbausende mange halvtilpassede arter seg her. Endel skadedyr klarer ikke etablere seg her. DET ER GULL!
Tomta er solvendt, men nær nok vann til at 3 deler av tomta er nærmest selforsynt med vann – og dugg bør ikke undervurderes. En bekk renner på siden mot sørøst. De årene jeg har holdt på her har terrenget blitt senket, og mer trappeformet, en dam er føyd til, steiner er stablet til murer her og der og etpar (ehum – egentlig mange) bed har blitt lagt til. Fordelen med å skifte terregnet fra skråning – til 3 nivåer (tenk mer «rismark-etasjer») – det gjør at vann og fukt holder seg på hvert nivå lenger. Ergo trenger jeg ikke alltid vanne så hyppig. …bortsett fra på den siden der vinden kommer til. Vind er spesiellt god på én ting: det tørker opp. Så nord-nordvest – der er det tørt. Det er også der vinterkulda biter værst. Gjett hvor de tørketålende, tøffeste plantene plasseres? Yup. Langs hele nordvestsiden. Skyggesonen bak huset – ja den passer åpenbart for de plantene som er bunndekkeplanter. Sørvest er preget av den enorme syrinhekken. Og de har konstant tilgang til vann fordi nederst på tomta siger nok vann fra elva inn, dypt, dypt nede.
I mange år har jeg nerdet rundt og sådd frø og dyrket bittesmå planter, flytta de rundt til sine beste habitater for dyrking. Noen skal ha surjord, noen stå i vann, noen trenger hauger med løv og gjødsel for riktige bakterier i jordsmonnet. Jeg har bed som er av ren grus. Sandjord. Eller leire. En blir sikkert litt blind for annet av å ha krabbet rundt mellom vekstene og passet på at de vokste sine sårt tiltrengte centimeter i året. Ikke alle gidder eller engang TRENGER å gå frem slik! Men boy – det ER så givende å ha kjent plantene fra de spirte an masse i en plastpotte! Første gang de blomstrer – det er hold-pusten-øyeblikk. Det er belønningen som får meg til å sette meg ned med en kaffekopp og bare se… Da føler jeg pur lykke. Hvilepuls. Ro.
However – BANG-FOR-YOUR-BUCK-følelsen, deeeen kommer ikke de første 2-4 åra akkurat… Jeg har pirket på detaljer som å lete i sortslister og ale opp 5 og 10 varianter av samme plante, utvalgte frø av tøffe sorter fra hele nordeuropa, asia, og halve nordamerika. Kanskje burde jeg heller ta en runde med hagedesign… Det blir nemlig ingen synlig helhet for andre av at jeg nærmest har gått med nesa nedi jorden. Men det har resultert i mangfold. Her er mye planter få andre har, men ordet PENT ville ikke være det første som slo deg om du så hagen min. Beskrivelser som mange rariteter, grøfter, byggeplass, jordhauger, steinstabler og halvferdig er nok mer riktig. Aldri rene hender, alltid skitne knær på buksa og det lages nok minst et- til to bed hver sommer.
Som sagt – fritiddssysler 🙂
Optibizz og grønne fingre 