Siden ene ynglingen her i huset ble hekta på KOI har det blitt masa på dam og vann, fisk og vannliljer og jeg vet ikke hva! Men jeg har ikke delt denne entusiasmen av ymse årsaker.
- Vi har hatt HUNDRE andre prosjekter gående!
- Vi har ikke spesiellt flat tomt.
- Det er dyrt med dam!
- Fugler spiser fisk!
- Det er ikke MIN ønskeliste!
…og slik har det versert frem og tilbake heeelt til ifjor. Jeg ble SÅH lei av …etellerannetjegharglemthvavar – og vips så fikk jeg en uhorvelig trang til å gjøre noe annet! Hva. Hva? HVA!
Det ble dam.
Merk: Jeg hadde ingnting. Ikke fyllmasse, duk, utstyr, jord, kunnskap eller engang vater! (det siste er jug – jeg visste ikke hvor vateret var! Rett skal være rett) Ja – og så var det plutselig hull i plenen gitt:
Noe må man ta underveis. Som f.eks dårlig ved. Det kan ofres. Siden hullet måtte fordypes, ble bare plenen stykket opp og VELT opp-ned over vedhaugene. Nesten hele runden valgte jeg å gjøre det – dog ikke på STRANDSONEN jeg sef kom på at jeg ville ha. Der måtte vollen bak få jordflakene.
Then some Pukk og grus! Legg til Biltemas litt simplere planteduk som egentlig irriterte meg litt, denne funka godt nok som duk oppå ved- og steinmassen som utgjorde bedkantene. Noe måtte jeg dekke med før jeg måtte ha på Duken. Ug duk kom fra en kompis som laga dam året før. Så fort duken var rulla ut ble vi pinlig klar over at oppå der hunne vi ikke gå! Noe papp la vi forsiktig under duken før siste justering og deretter var det på tide å holde duken på plass. Med jord. Jo. Ville det dette av? Ikke godt å vite. Hadde jeg riktig kvalitet på massen? Well. Bred og ikke så høy ved-voll hva annet kunne en gjøre enn å prøve? Noe jord fant jeg – halloooo! Jeg har hage. Her er alltid jord ET sted.
Runden rundt however ble det ganske klart at jorden ville rase av. Det var DER omtrent barnet engasjerte seg – der vet – fordi håp om dam såg svært nært forestående ut (og noe med koi antagelig lå der latent). Resten av denne litt dumme planteduken ble sydd om til dobbeltlommet duk. Vi er ganske løsningosorienterte når det gjelder 😀
Deretter bare det trillebårvegen – lass på lass ble dandert oppå – og selv om man SOM REGEL bør ha hele planen klar FØR en setter igang – er det helt utrolig hva en kan få til på etpar dager – når den rablende gale hageånden slår seg til og tirrer opp litt akutt virketrang.
Så: Hva har vi lært? Bruk vater. (det ER litt dypere i ene enden enn den andre)
…En akvariepumpe holder alger greit unna. Faktisk.
– Å dra duken ned fra «strandsonen» funker som vanningssystem for Iris og andre planter, utrolig nok.
NB man MÅ ikke kjøpe planter, vi bare vassa uti vannet på andre siden av vegen her og henta noen sivstrå og andre bladvekster. Funka helt greit!
Skal bli artig å se det gro til oppå der, raus som jeg var med stauder og bladveskter fra hagen ifjor. MEN – vi skakke ha fisk! Nope.
Optibizz og grønne fingre 