Grått gull

Vi har gravd litt. ER det noe jeg har lagt merke til da – så er det at vi har ufattelig mye stein! De dukker opp hvert år også, frosten presser de opp til overflaten og jobben med å få de ut av vegen for maskiner osv er bare gjort på en måte: de må plukkes. Heromkring betyr det steinmur på steinúr, røyser og låvetrapper. En tager hva en haver – og er det jæskla mye stein – da tar en det! I lys av det burde en jo nesten få dette gratis ikke sant? Mmmmnei. Jeg får ikke det.

Nå kan du jo lure på hva jeg vil ha mer for? Hva GJØR stein for hagen og tomta di? Well. Først og fremst må det passe uttrykket en søker. Gammel låvebru og funkishus passer ikke sammen. Har du sveitserhus kan en stintrapp være fint, men ikke kle med tørrmur – noen steder vil stein skjemme og belegningsstein være det riktige.

I mine grender er det å legge stein på stein en del av identiteten – jorder kantes med steinúrer, gamle Hallingstuer står på kampesteinsmurer, veger støttes av steinmurer og stier hellelegges. Trapper legges med stein som i en uendelighet avrunder stegene og gir en ekte varig sjarme du ikke får i en støpetrapp. Hos meg passer skifer. Og vi har mye av det! Selve materialet er en konstant og solid ressurs, som ikke forvitrer, skjemmes, sprekker eller blir ødelagt. De tåler all slags vær og lagt riktig vil du ha de for bestandig. Tørrmuring er en kunst det også – å få arbeidet gjort vil koste! – til gjengjeld får du noe varig og flott. Det er et uttrykk som preger delen av landskapet du bor i, like mye som enger, skogholt, veger og hus. En såkalt «aquired taste»

For ca 14-15 år siden fant ikke jeg noe spes med steiner, de lå der, greit nok, so what? Min første tid som huseier gjenspeilet ikke mange tanker om det – før vi etter etpar års tid skulle grave. Ene entreprenøren som var her dro meg liksom bort på plenen og pekte på noen inngrodde små steppingstones og sa at jeg burde fjerne de før han gravde – og kanskje legge de et sted ute av vegen for han. Jeg KOBLA ikke at det var for MIN skyld, antagelig tenkte jeg at det ikke gikk å grave steiner m gravemaskina el jeg vet ikke. (I know, I know) Uansett jeg begynte å prøve å flytte dem, skar vekk gress og fant til min forundring ganske svære skiferheller – nesten helt begravet av et krypende gressteppe. Pliktoppfyllende jobba jeg frem og slepte vekk hver eneste helle jeg så – og stabla de ute av vegen. Terrenget ble senka på fremsiden, støttemur, grusveg og inngangsparti murt opp, så ble det pusset og så begynte vi arbeidet med å lage leilighet nede. Enkelte digre steiner som dukket opp inne der vi slo opp kjellergulvet ble lagt i en haug utenfor – uten videre plan. Det var et skikkelig jordhøl her. Dette byggespennet gikk over nesten halvannet år, annenhver helg og utallige timer ble lagt ned – inne. Vi gjorde alt vi kunne selv, ved siden av full jobb, unger og masse annet som var gøy å være med på. Uteområdet – særlig foran – var… well, bare terreng.

Mye av hagen min forsvant her. Massen ble kjørt vekk, planter ble bare fjernet. Helt udramatisk.

De var i vegen, enkelt og greit. Etter at leiligheten ble ferdigstilt nøt jeg litt fritid igjen, og hage var ikke prioritert. Etterhvert bytta vi leieboer og ei venninne kom i hus. DÆVEN for et arbeidsjern! Hun bretta opp armene og dro igang det ene prosjektet etter det andre, fikk opp gjerde (hun hadde hunder) retta gjerdene mot naboen (gård med sauer) laga PLEN – ja hun løp rundt med rulle og plenfrø, kjøpte sprinkler og anla bed, grillplass i steinhaugen, platting under verandaen og jeg kommer ikke på alt i farta. Det ble så fint med disse urnene hun satte ut, fylt med svære planter – så jeg fikk faktisk lyst å pynte selv også! Vi hadde det grådig artig den tiden, og jeg lærte mye. Tok til meg ideer. 🙂

Det stagnerte litt igjen da jeg måtte lempe steinbed unna og grave igjen. Denne geng på siden av huset. Man kødder ikke med kraftledningen! DER tok jeg også tak – og ga bort alle plantene før de ble valsa ned. Happy forta folk seg hit – og min første skikkelige hagesession bare skjedde. En agronom jeg kjenner ga meg helt konkret info om alle busker og blomster hun fikk med seg + endel sene men verdifulle råd. Jeg tenkte endel på det hun sa, og derfra og utover har hun vært den jeg sjekker fakta med.

Det var kjipt å begynne på ny – for deretter å vike ENDA en gang – for vannledning fra ny brønn! – og da jeg måtte ha ny septik tok de hele fremsiden igjen. Asfalten jeg engang hadde er smuldret opp etter alle ganger det har belta maskiner inn på gårdsplassen. Plenen forsvant nok en gang, støttemur ble revet – og JA steinene ble stablet bort enda en gang.

Til slutt var det bak huset også – det måtte dreneres rundt hele vegen og. Ja – det har vært mange setbacks, men der er det fine med steiner da – de kan legges om- og omigjen. Det står igrunnen på tid og krefter – men hvis en legger de godt – så står de der i århundrer. Siden alle bed er blitt vekselvis trukket ut mot tomtegrensene, for så å samles inn igjen – så er steinmurene mine spredt utover og har blitt lavere med årene – men det er jo bare snakk om tid før de kommer seg opp igjen (og bitelitt penger da sef.)

For det viser seg at å kjøpe MER er overraskende dyrt! Så det blir litt hvert år, og sakte men sikkert kommer jeg dit jeg vil med dette byggeprosjektet. Det er like mye en del av hagen min som bed og planter – de har veket i årevis – nå kommer de tilbake for å bli 🙂