What have you done for me lately

Været ja. DER har vi mye å snakke om!

Fra tidenes morgen (eller ihvertfall så langt tilbake at vi kunne si UGH og peke opp og riste på hue) så har været vært noe vi alle engasjerer oss i. Best er sol – ikke sant? Det er lyst og varmt og reint så trivelig – men for oss med ryggen mot sola og fingra godt nedi jordoverflata så har den flere funksjoner. Jeg drar jo nesten aldri på stranda – så at nakken min er brun er jo bare en nødvendighet! Et sted må jo JEG få D-vitaminer fra og! – og sånn sett har sollyset noe til både meg og disse deilige skapningene jeg omgir meg med. Flyvende kre surrer og er på sitt livligste!

Plantene er også busy i sola – de danner klorofyllet sitt – og jeg, jeg blir solbrent.

…OI – hold your horses ‘tøyeblikk her! Det er faktisk ikke bare jeg som blir solbrent!

Uvstrålingen kan faktisk skade planter som ikke er blitt herdet ennå, du vet – de har ikke utviklet sin beskyttelse for kaldt eller varmt vær. Dersom småplanter flyttes fra drivhus og vinduskarmer rett ut i sola – ja da blir de faktisk svidd. Typisk vårsjuke faktisk – vi vil pynte til 17.mai – hiver oss rundt og kjøper planter fra utsalg – og så svir de seg på få timer fordi de aldri har sett ekte sol – bare plantelys.

Det vi SKULLE gjort – var å sette de små stemorsblomstene el whatever lunt inntil veggen, på skyggesiden av huset. Har du kjøpt margeritter el andre litt mer tandre utgaver– så kan de tilogmed godt få en tynn fiberduk over seg – i tilfelle nattefrost. La de stå etpar-tre dager MINST – før de flyttes foran på solsiden og da bare i sola toppen 10-15 minutter første dag – og på med sløret igjen, deretter kanskje en halvtime drekte sol neste dag før de dekkes til – og øk på til en time kanskje, og deretter kan du plante – helst på en gråværsdag.

Gråvær og overskyet gir straks heeelt andre muligheter – det er nemlig tiden for å potte om, plante, dele avleggere og vanne. Uvstrålene sammen med varme er ikke så bra for røttene. De har jo funskjoner som er optimale under mørke og fuktige forhold. Tørker de ut så er de ødelagt! Derfor brukes dager med overskyet vær i mye større gard til nyttige ting – i en hage. Insekters aktivitet avtar ikke nevneverdig i gråvær, pollinering går mao som vanlig 🙂

Vanning er typisk gråværsaktivitet. Hvis jeg bruker spreder i solskinn vil vanndråper som blir liggende på blader kunne virke som små luper el linser om du vil. De kan gi solstrålene samme effekt som om du brenner med forstørrelsesglass. La heller ungene få springe i sprederen og vann på kveldstid.

Vind – er forblåst, jeg pleier ikke ha særlig utbytte av utearbeid da, men pollinering får hjelp av luftstrømmene til å spres over større områder. Småkry tar pause og jeg tar kaffen inne.

Regn er overraskende lite flinkt til å rotbløyte bed. Kommer det en skur som varer en times tid, vil et lite spatak avsløre at kanskje bare den øverste centimeteren er våt. Det skal virkelig hølje ned flere timer – typ tordenregn – for at hagen skal ha fått en grundeig gjennomvanning. Hvis det ikke skjer bør du faktisk vanne i tillegg! – og da igjen – helst om kveldingen. Vann godt og dypt på alle trær og busker du planter i år – tilogmed de du plantet ifjor. Vanlige planter kan vannes etter hvilke forhold de trives med. Steinbedsplanter, pioner, takløk o.l. vil jo ikke ha så mye vann, mens primula, iris, veronica og roser vil ha mere vann.

Høstvær med tiltagende kjøligere temperaturer får mekanismene i plantene til å gjøre seg klar for dvale, frøstander tørker ut og trær slipper bladene sine. Safter trekkes tilbake og energien lagres dypere ned, i røttene slik at veksten skal klare seg gjennom kuldeperioden som kommer.

Vintereren har ofte frost og her til lands – snø. Dette snødekket er avgjørende for at organismene i naturen fortsatt kan leve. Så lenge de dekkes av snølag så isolerer den – og selv om temperaturene o lufta kan bli mange-og-tjue minus og noen steder enda kaldere, så trenger ikke tælen så langt ned i jordskorpen. Røttene klarer seg og vekstene bare venter på at snøen skal smelte, vannet fukte jorden, solen varme grunnen så hele vekstprosessen kan ta til igjen.

– Med våren kommer varmen, mye av det organiske materialet i nedvisnet gras fra året før trekker ned i bakken, det absorberes og nyttiggjøres av røttene som ligger klare – og så titter spirene frem i tur og orden. Til sol, overskyet, regn og vind. Hele prosessen gjentas og syklusen er fullført.