Alt må prøves, særlig utfordringer!

En knallbra idé kommer sjelden alene 😀

Så mange planter og stauder som jeg har rotert på burde det være rart om ikke det hadde kommet et og annet smart forslag undervegs. Ei jeg kjenner er økologisk agronom – og planter selvfølgelig alt selv. Aaaaah… Demre… Man kan LAGE plantene man vil ha nå? Såh utrolig interessant 😀 Dette gjelder i all hovedsak de flerårige plantene. De ettårige er som regel så busy med å leve livet og lage frø – at de ikke setter rot ved slik formering. 

Anyways – Etter å ha pumpa agronomen for dyrkemetoder og greier gjennom noen sesonger – samt henta fram igjen alt jeg huska fra gartneriet, fant jeg ingen grunn til å ikke sette igang. Mye vil jo ha mer! Dette kan du også enkelt gjøre, såeh – Plantemultiplikasjonsmetoder coming up:

STIKLINGER – Disse er enkle å ta – men krever jevn fukt for å slå rot. Du kan rive av sideskudd med minst 2 bladsett, ta så mange du vil. For å spare kreftene til roting – klipp av 2/3 av bladet slik at bare nederste del er igjen. Stiklinger har endel veksthormoner i «kneet» der sideskuddet var festet til planten, så du kan med fordel putte denne enden nedi lags kanten på potten med jord – der har de det lettere i rotingsprosessen. (Det finnes også et rotingsmiddel å få kjøpt – hormonpreparat om du vil, som kan hjelpe stiklingene å få prosessen igang.) Tre på potten en plasthette for å holde på fuktigheten og så er det bare å krysse fingrene. Når røttene har utviklet seg kan stiklingen få egen potte. Dette går adskillig raskere enn neste måte: Frø.

FRØ – De fleste frø har en modningsprosess de må igjennom. Noen krever ingenting annet enn rask tørke før kontakt med jord og fukt. Noen må stratifiseres på en eller annen måte – dvs utsettes for enten kuldebehandling eller varmebehandling, noen må ripes hull i frøskorpen og andre må bløtlegges. Følg anbefalingene og så iveg. På denne måten kan du få massevis av planter til en veldig liten penge. NB – ettårige spirer kjempefort, de har jo bare en sommer på seg. Flerårige er tregere, men tar seg rolig opp og blir flotte planter ila etpar års tid. Noen slag spirer SAMTLIGE frø av, mens andre er vrange å få til – og desto mer verd det. Dette er en tålmodighetsprøve for å ha sagt det. I de to- til tre årene du må vente før du får blomstring kommer du vel til å ryke på noen kjøpeplanter fordi du vil SE blomster også 😉 Just saying.

ROTSTIKLING får du ved å dele av en bit av roten i plantens slumresesong (vinter, helst men ihvertfall før el etter de har blomstringstid) Spray med soppdrepende midler og legg den horisontalt i potten. Den bør ha noen forgreninger med seg når den tas, og er den tykk holder det med en fingerlang bit, er den tynn må du ta en lengre bit. Hold jorden jevnt fuktig og dersom alt går som det skal bær du få nye skudd når det er tid for spiring. 

SIDELØKER deler du fra løker som allerede har stått minst en sesong. Du vil kunne se små «skjell» ligge på utsiden av hovedløken. De plantene som setter sideløker vil etterhvert bli store tuer som med fordel kan deles av slik at kjernen ikke tar skade fordi det er trengt. Disse kan du plukke forsiktig av, la de tørke litt og legg de så i jord. DEt samme gjelder for knoller. Krokus, tulipaner, gladioler, lijer, iriser m.fl formerer seg slik. 

SIDESKUDD eller utløpere er avleggere som plantene selv lager – enten ved at det kommer nye skudd ut fra rota (adventivknopper) – eller de sender ut utløpere som danner bladrosetter og små røtter under disse. Eksempler på sideskudd finner vi hos f.eks syrin, brennesler, storkongvall og andre planter vi sier «kryper». Utløpere er typisk for jordbærplanter. Hvis vi kappe av sideskudd eller utløpere kan disse plantes og med litt ekstra vanning hjelper vi de å rote seg godt. Vips har du flere planter. NB Der det kommer sideskudd hos sukkulenter og takløk og sånt hender det at senter – el morplanten dør. Det er slik de plantene vokser.

Bakkekontakt kan også lure mange planter til å slå rot. AVLEGGING gjøres ved å trekke en mindre gren el kvist ned til bakken og sette den fast der. Legg en stein oppå, fest den med en krampe el lignede – whatever som får den til å holde stillingen. Det kan ta et års tid, men innsatsen din er jo minimal – og du får veldig mye igjen dersom du har valgt deg en fin gren med flere skudd.

En lignende metode går ut på å skrape barken av en gren, strø på hormonpulver og surre tøy rundt området, som en liten bandasje. Denne q-tip-lignende dotten må forstås fuktes litt, og deretter tapes. Der skal det  da komme små røtter med tiden, på samme måte som om der var avlegging mot jord.

Prøv! Dette er skikkelig moro når du ser at det funker 🙂