Mitt første planteprosjekt var OVERHODET ikke gjennomtenkt. Feil plass, feil plante, feil stell, for lite vann og for kaldt. Jeg tror nesten vi gikk på ski over den tilogmed, den SKULLE ha blitt et flott tre men døde og jeg var like forbaska lei meg! Dyr var den og!
Så kom en venninne av meg (sikkert med vondt i hjertet) og fortalte meg litt om hagestell. Det ble starten på et noe sporadisk vanne- og gjødningssystem som sikkert hjalp hagens allerede etablerte planter til å overleve min første tid med hage 😀 Sakte tok det seg opp såpass at da jeg måtte grave opp hagen for vedlikehold av brønn – så ga jeg heller bort alle plantene enn å bare få dem valsa ned av gravemaskina. Det lønte seg! Gartnervenninnen min redda masse planter, ei dame vi kjente via SFO fikk så mange busker hun ville, ene naboen fikk en pose med noen planter osv – og således sikret jeg meg grei tilgang på avleggere fra disse redningsaksjonene. Kjempekjekt!
3 runder med gravemaskin seinere (Hus vettu – aldri FERDIG her i gården) så er plen og planter romstert om på men omtrentlig på plass igjen. Og underveis er noen nødløsninger blitt permanente – mens andre er flytta opptil flere ganger. (Hage vettu – aldri FERDIG her i gården)
Anyways – noen tips are here to stay:
Sjekk hvilke SONE du bor i. Her til lands strekker sonene seg fra 1 ved sørkysten til 8 i høyfjellsstrøk + en til – kall den gjerne sone 9 – som regnes som polare strøk. Velg noe som går opp til din sone. Noen går ikke an å plante pga spesielle behov de bare får i sin sone- f.eks som at polare strøk har midnattsol og greier, de plantene går ikke her i lavere strøk, for de får aldri nok sol til å kjøre igang greia si.
Tenk at sonene først og fremst veileder oss om hva som er best for de forskjellige vekstene. Men man kan jukse 😀 HELDIGVIS! Det er mange måter å jobbe opp hagesonene på slik at du fint kan prøve en plante som egentlig er ment for mildere strøk – da ca EN sone under anbefalt. F.eks kan du velge sone 5 selv om du f.eks bor i sone 6. MEN da er det lurt å tenke på plassering! Som at veksten bør plantes nærmere huset, evt inntil steinblokk el mur o.l. – da drar du temperaturen opp fordi stein holder lenger på varmen enn jorden omkring. Videre bør det dekkes av snø. Barfrost er drepen for tandre knoller, røtter og trær som er ment for en mildere sone. Stikker det opp så tåler det kanskje ikke at vårsolasola svir grenene. Det blir dyre pinner det. (Ja, det er derfor enkelte pakker inn buskene med strie)
Kikk også litt over til naboen, rundt i gamle hager el på kirkegården, Det som vokser der kommer til å funke hos deg også. Med mindre du har en helt nyplanert tomt uten det grann grønt – så kan en kikk rundt på tomta være overraskende positiv. Jeg fant faktisk skjulte skatter både langs gjerdet og i en avkrok bak huset. Kall det gjenbruk – men det har funker! REPETISJON og VOLUM er et hovedelement i hageplanlegging! Så bruk det du har og del opp om mulig! …Det ER mulig 😀
TIPS: TEGN & SKRIV ned ideer! – det tar kort tid og har stor verdi. I hage, som ellers, er planlegging halve jobben! Tenk deg om. Liker du steinbed? Busker? Rette linjer? Liker du høye planter? Elsker du duftende vekster? Vil du ha yrende småkryp i alle blomster? Er TRÆR din greie? Liker du en fargekombo spesielt godt? Er det vått eller tørt der du vil ha bed? Når er det sol der? Hvilken sone bor du i? Vil du komme forbi med gressklipper? Hvis du nå f.eks har funnet svar – jeg liker best høye hvite blomster, det er tørt der og ganske mye sol, litt vind, H5 og bedet skal være ovalt midt på plenen – Ja da har du funnet ut masse!
Gå ut og mål opp området der du vil ha noe. Legg gjerne hageslangen el lign. ut og marker opp omrisset. Se hvordan sola står der tidlig om morgenen – på ettermiddagen – og kvelden. Gå et sykke unna og se for deg hvordan bedet vil se ut fra forskjellige vinkler. Dra frem sykkelen og hagestoler – sleng en pressenning over! Da ser du kanskje konturer bedre! Blir det bra? Tenk høyder! Dette er tiden for å forandre – OG for å iverksette en veldig klok regel: LAG STØRRE ENN DU HADDE TENKT! Du Kommer ikke til å angre!
SÅ kommer neste pukt: Utålmodighet! Jada, jada, jada – det taaaar så lang tid og ALT skulle helst vært gjort igår – men hold ut. Det betaler seg: Ring en venn. Hvorfor? La oss si at denne vennen OGSÅ har hage. Da har din venn helt sikkert etpar-tre avleggere og garantert noen gode råd å få med seg. Doble dette og ring ENDA en venn, og enda en og vips så har du tilgang til kanskje 10-15 planter allerde før du har begynt! Sjekk navn og google for sikkerhets skyld så du ikke får noe du absolutt ikke vil ha – enten det er svært invaderende planter, giftige planter eller slike som er rødlistede og helst ikke skal spres. Hva du til syvende og sist synes er fint bør være din rett å ha, jeg har f.eks MASSE giftige planter – men jeg vet om dem og har aldri gumlet på en eneste en – så det er ikke noe problem. Folk med barn – ta det med i betraktning!
NB – Hvis du får tilbud om grønne planter – du vet, bare grønne blader – så ta imot alt du får! Du vet det ikke ennå – men disse er superanvendelige og både KAN og BØR brukes overalt! De fyller ut og har mange funksjoner, bla.a holder de ugras i sjakk og gir bedene et frodig og sunt utseende.
Deretter – tenk sesonger! Du vil kanskje ha noe flott å se på fra tidlig vår til sent på høsten? Yup. Det går an. Eksempelvis i hvitt – sats på hvite krokus, muscari perleblom, hvite forglemmegei, hvite tulipaner, og arabis – de blomstrer om våren. Deretter overtar f,eks ta hvite akeleier, evt hvit lupin (Rødlistet – ikke forbudt men må holdes i sjakk & klippe av visne blomster og hindre frøsetting) + prestekrager for å nevne noen. Utover sommeren kommer herligheter som brudespirea, hvite campanula, liljer og ryllik, glomerata, storhjelm, riddersporer, roser m.m. Og ja – jeg glemte å si at ALLE disse forslagene er stauder 😀 Aka flerårige planter.
Grav deg ned i tide! Ta spaden og sjøfle iveg og når du er under gressnivå – legg duk. Jeg har PLENTY eksempler jeg kan vise til uten duk. Tro meg – gress kommer dit gress vil. Man blir lei av å luke og kjefte på de samme stedene. Gjør bra jobb nå sparer deg masse i etterkant. Duker finnes i alle varianter – fra grisebillig til dyr vegdukkvalitet. Har du plen m kløver så bør du IHVERTFALL legge duk eller dyp kanting av noe slag OPP mot gresskanten. (har du derimot et år el to kan du dekke med papp el papir, og dynge masse kompost oppå bedområdet ditt, tjukt lag. Da dør gresset under og du får brukbar jord på kjøpet. Men vi snakker da 30-40 cm tettpakka) Deretter kan du spa opp bedet ditt nett som du vil. Er det veldig hardt der du anlegger, leirete eller det samler seg vann – så ha grus, leca el dreneringsmasse i bunnen. Kan du så bruk gjerne jord oppigjen. Litt avhengig av mengden får du kjøpt jordsekker nærmest overalt der om sommeren, er det svææære forhold kan det lønne seg å få tilkjørt et lass med jord. Pløy reklamene og se hvor det er best tilbud – og hvis du kan – styr unna Torvbasert jord. Det er kun et fyllstoff, og i tilleg et elendig et miljømessig. Du vil måtte gjødsle mye mer enn med vanlig jord, og det holder dårligere på vann. Det er billig for en grunn. Noen få kroner mer pr sekk og du sparer både miljøet, din lommebok for seinere og plantene får det bedre.
Anyways – tiden er inne for å plante! Med litt avleggere og noen kjøpte planter, så skal bedet fylles. Siden naken jord er som en invitasjon til flyvende ugrasfrø bør jorden dekkes UTEN å plantes for tett i tillegg. Et kjent hagesitat går omtrent slik: Vi planter våre ettårige for spredt og våre stauder for tett. Første året er det greit å prøve å fylle opp, men sett bevisst noen ettårige planter innimellom – så får staudene tid til å fylle seg ut og bli større. De bruker lenger tid, sånn er det bare. Ettårige som f.eks stemorsblomster kan bli SVÆRE ganske fort – men de blomstrer også fortere av. Så – etter å ha planta stauder – hvordan får du mest WOW for penga dette året? Bruk gjerne noen gode ettårige som fyller raskt ut! Det finnes utallige slag – men se på f.eks disse, fra lavest-ish til høyest: Kantlobelia, stemor, superpetunia, margeritter, pelargonia, blomkarse, mariaklokker, løvemunn, georginer og solsikker – bruk litt tid hos din lokale forhandler og spør i veg. 😀
HUSK litt gjødning i bunnen før du planter! Det sikrer god vekst og lang blomstring.
Bang for your buck innen stauder kan være SÅH mye forskjellig – men skal du ha lang blomstring kan du vurdere disse. Begynner å liste de sånn nogenlunde etter blomstringstid – fra vår til sensommer og høst.
HAGESKRINNEBLOM (arabis caucasica – H8) – Lov dersom du allerede HAR den. Den ble i 2012 svartelistet og er nå forbudt å omsette. Man kan fortsatt ha den og flytte rundt i egne bed – det er ingen krav til at den fjernes fra private hager – men kast det du evt luker vekk i vanlig restavfall – ikke i kompost. (Til sammenligning er RIPS også svartelistet men helt lovlig i hagen din. Du får helst ikke kjøpe den bare!) Anyways – hageskrinneblomst er oftest hvit, De danner heftige puter som brer seg utover i et mylder av blomster. Mine er hvite og her oppe er de som regel igang rundt 17 mai. Lenger ned i landet blomstrer de tidligere. Etter blomstring blir de anonyme og grønne, nesten borte for resten av sommeren – men da overtar naboplanter så det gjør ingenting.
HAGELUPINER (lupinus polyphillus) også SVARTELISTET – lov i hagen, ikke lov å selge. De slår seg tidlig opp, brer sine blader utover og setter ranke på ranke tettsatt med blomster. Mine er blå, blå-og-hvite, røde og rosa. Viktig å klippe avblomstrede stilker av og kaste de i RESTAVFALL – ikke komposten! De frør seg UTROLIG lett. Utover det blir de enorme med årene. Liker ikke å flyttes da de har en lang dyp rot – kalt PÆLEROT (tenk gulerotfasong) Der er også nøkkelen til å bli kvitt dem om det er ønskelig – grav deg nedover langs rota og kapp den så dypt du får til. Da kommer det ikke flere skudd.
STAUDEVALMUE (papaver orientale – H7) Tidlig blomstrende i en hel haug med farger. Her har jeg sådd de fleste og det har gitt meg tilgang til mer uvanlige farger: dyprosa, fylte orange, hvite og enkle orange. Det finnes litt dårlig utavlg på hagesentre, men spør utsalget når de tar dem inn – er du førstemann til utsalget kan du være heldig å få tak i jordbærrøde, dyprøde, vinrøde og lilla varianter. Det er bare så få av de. Valmuer har også PÆLEROT og misliker å flyttes. Velg plantested med omhu – de bør få stå der for bestandig. TIPS – velg de med fylte blomster! De står lenger 😀
AKELEIER (aquilegia ymse arter – H8). De er sikre vinnere oppi her. De blomstrer tidlig – er ofte blå men kommer i uhorvelig mange farger – lilla, rosa, blekrosa, hvite, gule, tofargede rosa-og-gule m.fl. De er så enkle å ha med å gjøre at det er nesten latterlig. Gi dem grus eller sand! Ferdig. En vet at de i middelalderen hadde en viss medisinsk bruk – men det anbefales IKKE idag. Nyt heller synet av de. Best av alt – hvis du først får tak i en så selvsår de seg villig – ergo får du mange nye småplanter til neste vår… Kjekke å dele og bytte i andre avleggere!
BALLBLOM (trollius europeaus – H8) Vekst som her liker seg i lett halvskygge og litt fuktig jord. Fylte kulerunde ranunkellignende blomster i gult eller pergamentfarget beige. Veldig villig, bladverket holder seg i nedre sjikt og blomsterhalsene strekker seg høyt over bladverket.
DUPPESOLEIE (ranunculus aconitifolius – pleniflorus – H6) Denne er en typisk gammel staude, del av plantearvens lister. Kraftig grønt bladverk der blomstene svever over som runde små hvite kuler! Kjempesjarmerende! Kanskje mer vanlig i kyststrøk da den liker det litt fuktig og lett skygge. Men – på en dertil egnet plass i god jord vil den bre seg ut og trives. Den får ikke frø så her er det røttene som må deles. Mange tror den dør for godt etter blomstring – men den SKAL visne ned! Min kommer hvert år den, selv om jeg ikke ser snurten av den etter midten av juni! Trikset er å ikke grave den opp når en planter noe annet… :o/
FJELLFLOKK (polemonium caeruleum – H8) Villig selvsående og ganske strk plante som setter opptil flere blomsterstander tettsatt med blå el hvite blomster. Den bør fluttes med noen års mellomrom ellers visner den ned – men det er iiiingen grunn til bekymring – disse selvsår seg i haugevis – så du har alltids nye tilskudd. However ønsker du beholde de mer sjeldne hvite er de lurt å passe litt ekstra på nettop de – da de blå er vanligst.
GULLKORG (doronicum grandiflorum – H8) Knallgul prestekrageaktig, høy og villig. Veldig lett å ta avleggere av. Mine står svært utsatt til – mot den mest forblåste og kaldeste delen av tomta – og de stortrives!
STORHJELM (aconitum – H8) er både høye og får sideskudd som gir et fyldig utseende. De er GIFTIGE så ikke plukk på de og putt i munnen. Disse kommer i mørk-blålilla, blålilla, blå-og-hvit, lyseblå, blekgulgrønn, benhvit, lys-rosa +en klatrende art som er vinrød – og i skikkelig kalde strøk er de et fullgodt alternativ til Riddersporer.
MALURT (artemisia absinthium H7) er en urteplante som blir ENORM! Den har noen bittesmå gulgrønne blomster, men det er bladverket du bør vurdere – sølvgrønne ranke og utfyllende skaper de en flott bakgrunn med masse høyde. De er i slekt med BUROT men ikke like ille på pollensiden. Bonus – hvis du er interessert – urten kan brukes f.eks til å holde utøy unna hønsehus, mot møll og brukes bla.a til å krydre ABSINT.
KATTEMYNTE (nepeta racemosa – H4!) Det er rart at denne og andre kattemynter er satt så lavt i herdighet – her blir de bare større og større – på alle kanter av tomta. Anyways – de kan minne om enorme røsslyng – i blå og blålilla fargetoner. Jeg har sådd rosa også men ikke rukket å se dem blomstre. NB de tiltrekker katter – jag vet ikke om kattene lister seg inn nattestid og er gærne i bedene mine – men vi har ikke hørt noen så antagelig er lukten av hund sterkere her i gården!
FAGERFREDLØS (lysimachia punctata – H8) SVARTELISTET – men om du allerede har den osv… Høy, danner spir tettsatt med utstående gule klokker. Gammel hageplante, opptrer med stort volum. Har en krypende variant også.
KOREAN BELLFLOWER – mulig heter prikkklokke (Campanula takesimana – H7 el 8?) UHYRE villig! Blir en tett plante, kanskje 45 cm høy overstrødd med hvite el svakt rødlilla klokker. Liker seg igrunn overalt i min hage. Kjempelang blomstring. NB – Bør plantes med begrensninger i varmere strøk – denne kan fort ta over i bedet. Jeg har også plantet CAMPANULA PUNCTATA – ligner til forveksling, samme stell, samme utseende – litt forskjell på bladene kanskje, men bruken er den samme. Veksten også.
KRYPFREDLØS (lysimachia nummularia H6) – også svartelistet – denne kryper og får færre blomster. OM du allerede har den så kan du bruke den. Danner lange pene grener som velter seg dekorativt nedover potter. Slår rot der den får bakkekontakt!
RYLLIK (achillea – H8) er på en måte gjenoppdaget – den tåler ALT unntatt vasstrukken jord, og blir virkelig stor på veldig få år! Dessuten kommer de i så mange farger at de fleste finner en de liker. Villformen er hvit. Jeg har de i både fersken, varmrød, rosa og lysegul – og de finnes i terracotta, lilla, røde, vannmelon, orange, knall gule m.fl.
Nyseryllik (achillea ptarmica – the Pearl- H8) Denne fylte hvite varianten er kjempedekorativ – og nesten like enkel som vanlig ryllik. De blir lange og kanskje litt tunge i toppen – mine legger seg nemlig utover. MULIG de havner på skrå siden de nå er tett innunder en stadig mer omfangsrik storknebb… Uansett er disse så pene at de fortjener en plass i samplantingen. De bretter blomsten utover til den nesten ligner en ball – og ligner på den tidligere nevnte DUPPESOLEIE 😀
Det renner på med blomstrende utover høsten, og det er vanskelig å velge noen eksakt – men HØSTPHLOX, ASTERS og ASTILBER er noen av de som gjør seg virkelig bra
Optibizz og grønne fingre 